1.4 Debet og kredit

Hver krone fortelles to ganger

Tenk deg at du kjøper kontorrekvisita for 2 000 kroner og betaler kontant fra bedriftens bankkonto. To ting skjer samtidig: bedriften får en kostnad, og pengene på bankkontoen synker. Hele systemet med dobbel bokføring bygger på nettopp denne innsikten – at hver hendelse har to sider.

Dobbel bokføring betyr at hver transaksjon registreres to ganger: én gang som debet på én konto, og én gang som kredit på en annen. Og det aller viktigste: summen av all debet skal alltid være lik summen av all kredit. I eksemplet over fører vi debet på konto 6300 Kontorrekvisita med 2 000 kroner, og kredit på konto 1900 Bank med 2 000 kroner. Debet er lik kredit, og kontrollen går opp.

Hvorfor gjøre det så tungvint? Fordi systemet sjekker seg selv. Når debet alltid skal være lik kredit, oppdager du feil med en gang noe ikke stemmer. I tillegg gir det et fullstendig bilde – du ser både hvor pengene kommer fra og hvor de går – og det blir automatisk grunnlag for både resultatregnskap og balanse.

T-kontoen og de fire reglene

For å illustrere bokføringer bruker vi en T-konto. Den ser ut som en stor T, med kontonavnet øverst, debet på venstre side og kredit på høyre side. Husk: debet er venstre, kredit er høyre. Og her kommer en felle mange går i: debet betyr ikke pluss, og kredit betyr ikke minus. Om noe er en økning eller en reduksjon, avhenger helt av hvilken type konto det er.

Dette er den viktigste kunnskapen i hele regnskapsfaget, så la oss ta de fire reglene rolig. For eiendeler (klasse 1 og 2) betyr debet økning og kredit reduksjon – bankkontoen får debet når penger kommer inn. For egenkapital og gjeld (klasse 3 og 4) er det motsatt: debet er reduksjon og kredit er økning – et lån får kredit når bedriften låner penger. For kostnader (klasse 5, 6 og 7) betyr debet økning – lønnskostnaden får debet når du betaler lønn. Og for inntekter (klasse 8) betyr kredit økning – salgsinntekten får kredit når du selger varer.

En fin huskeregel er ordet EGKO: Eiendeler øker i debet, Gjeld øker i kredit, Kostnader øker i debet, og Omsetning, altså inntekt, øker i kredit.

La oss prøve. Betaler bedriften husleie på 15 000 kroner, er husleie en kostnad i klasse 7. Kostnader øker i debet, så konto 6000 Husleie skal på debetsiden. Tar bedriften opp et lån på 500 000 kroner som settes inn i banken, øker bank (en eiendel) med debet, og lån (gjeld) øker med kredit – debet 500 000 lik kredit 500 000. Begge sider i den dobbelte bokføringen går opp.

Når flere kontoer møtes

Nå skal vi sette reglene i arbeid på litt mer sammensatte transaksjoner. Tenk deg at en bedrift selger varer for 10 000 kroner på kreditt – kunden betaler senere. Da øker kundefordringer, som er en eiendel, så den får debet. Samtidig øker salgsinntekten, som får kredit. Når kunden så betaler de 10 000 kronene inn på banken, øker bank med debet, mens kundefordringen reduseres med kredit. Til slutt sitter bedriften igjen med pengene i banken og ingen utestående fordring.

Men en transaksjon trenger ikke nøye seg med to kontoer. Si at bedriften kjøper varelager for 30 000 kroner, betaler 10 000 kontant og får 20 000 på kreditt fra leverandøren. Da debiterer vi varelager med 30 000 (eiendel øker), krediterer bank med 10 000 (eiendel reduseres) og krediterer leverandørgjeld med 20 000 (gjeld øker). Kontrollen: total debet er 30 000, og total kredit er $10\,000 + 20\,000 = 30\,000$. Debet er lik kredit.

Et siste tilfelle: bedriften betaler tilbake 50 000 kroner på et lån. Da reduseres både bank (eiendel) og lån (gjeld). Bank reduseres med kredit, og lån reduseres med debet. Bokføringen blir altså debet Lån, kredit Bank. Legg merke til at uansett hvor mange kontoer som er involvert, holder den gylne regelen alltid: total debet er lik total kredit for hver enkelt transaksjon.

Oppsummering

Vi har sett hvordan dobbel bokføring lar hver krone fortelles to ganger: én gang som debet og én gang som kredit, slik at summen av debet alltid er lik summen av kredit. Dette gir systemet en innebygd kontroll som avslører feil.

Vi tegnet T-kontoer med debet til venstre og kredit til høyre, og lærte de fire reglene gjennom huskeordet EGKO: eiendeler og kostnader øker i debet, mens gjeld (og egenkapital) og omsetning (inntekt) øker i kredit. Til slutt bokførte vi sammensatte transaksjoner – salg på kreditt, varekjøp delvis på kreditt og tilbakebetaling av lån – og så at den gylne regelen alltid holder: total debet er lik total kredit, uansett hvor mange kontoer som berøres.