6.5 Balanse og likviditet

Øyeblikksbildet

I forrige kapittel kalte vi resultatregnskapet en film av hele året. Balansen er noe annet – den er et fotografi. Den fryser bedriftens økonomiske stilling på en bestemt dato og viser tre ting: hva bedriften eier, hva den skylder, og hva eierne har skutt inn.

Balansen har to sider som alltid er nøyaktig like store – derav navnet. På den ene siden står eiendelene (det bedriften eier), på den andre står gjeld og egenkapital (hvordan eiendelene er finansiert). Dette uttrykkes i den eleganteste likningen i all økonomi: $\text{Eiendeler} = \text{Gjeld} + \text{Egenkapital}$. Alt bedriften eier, er finansiert enten med lånte penger (gjeld) eller eiernes penger (egenkapital). I dette kapittelet skal vi lese en balanse, og deretter dykke ned i et begrep som avgjør liv og død for en bedrift: likviditet.

Slik er balansen bygd opp

Eiendelene, også kalt aktiva, deles i to typer. Anleggsmidler er ting bedriften bruker i driften over lang tid – bygninger, maskiner, kjøretøy. Omløpsmidler er kortsiktige eiendeler som omsettes innen ett år – varelager, kundefordringer, bankinnskudd og kontanter. På den andre siden, passiva, finner vi tre typer. Egenkapital er eiernes investering pluss opptjent overskudd. Langsiktig gjeld er lån med forfall lenger enn ett år frem, som banklån. Og kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller innen ett år, som leverandørgjeld og skyldig skatt.

La oss lese balansen til Solsiden Kafé AS. På eiendelssiden eier den inventar og utstyr for 400 000 kroner (anleggsmidler), og har varelager (80 000), kundefordringer (30 000) og bankinnskudd (190 000) – til sammen 300 000 i omløpsmidler. Sum eiendeler: 700 000 kroner. På den andre siden har eierne investert 200 000 i aksjekapital og opptjent 150 000 over tid – samlet egenkapital på 350 000. I tillegg har kaféen 250 000 i langsiktig banklån og 100 000 i kortsiktig gjeld (leverandørgjeld 60 000 + skyldig skatt 40 000).

La oss sjekke at det stemmer. Eiendeler er 700 000. Gjeld pluss egenkapital er $350\,000 + 250\,000 + 100\,000 = 700\,000$. Balansen stemmer – som den alltid må, fordi de to sidene per definisjon er to måter å se på det samme på. Og her ligger en vakker sammenheng med forrige kapittel: når bedriften tjener penger, øker årsresultatet egenkapitalen i balansen, mens eiendelene øker like mye (mer på bank, mer varelager, eller mindre gjeld). Resultatregnskapet og balansen henger sammen gjennom egenkapitalen.

Likviditet – evnen til å betale regningene

Nå kommer vi til kapittelets kjerne, og kanskje det viktigste begrepet i hele økonomistyringen: likviditet. Likviditet er bedriftens evne til å betale regningene sine når de forfaller. Og her lurer en av næringslivets farligste feller: en bedrift kan være fullt lønnsom – ha et flott overskudd i resultatregnskapet – og likevel gå konkurs hvis pengene er bundet opp i varelager eller utestående kundefordringer. Faktisk er likviditetsproblemer den vanligste årsaken til at bedrifter går konkurs.

For å måle likviditeten bruker vi likviditetsgrad 1: $\displaystyle \frac{\text{Omløpsmidler}}{\text{Kortsiktig gjeld}}$. Tanken er enkel – har bedriften nok kortsiktige eiendeler til å dekke det den skylder på kort sikt? En verdi over 2 regnes som god, 1,5 til 2 som tilfredsstillende, og under 1 som kritisk: da kan bedriften ikke betale sin kortsiktige gjeld med omløpsmidlene. Det finnes også en strengere variant, likviditetsgrad 2, som holder varelageret utenfor fordi det kan være vanskelig å selge raskt: $\displaystyle \frac{\text{Omløpsmidler} - \text{Varelager}}{\text{Kortsiktig gjeld}}$. Denne bør være over 1.

For Solsiden Kafé, med 300 000 i omløpsmidler og 100 000 i kortsiktig gjeld, blir likviditetsgrad 1 lik $\displaystyle \frac{300\,000}{100\,000} = 3{,}0$ – meget god. Likviditetsgrad 2 blir $\displaystyle \frac{300\,000 - 80\,000}{100\,000} = 2{,}2$ – også god. Kaféen kan altså dekke sin kortsiktige gjeld med god margin, selv uten å røre varelageret. Et beslektet mål er arbeidskapitalen, som er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Positiv arbeidskapital betyr en buffer; negativ er et advarselstegn.

Lønnsom, men likevel konkurs

La oss sette ord på fellen vi nevnte, for den er så viktig at den fortjener et helt avsnitt. Lønnsomhet og likviditet er to forskjellige ting. Lønnsomhet handler om at inntektene er større enn kostnadene – at resultatet er positivt. Likviditet handler om å ha penger tilgjengelig til å betale regninger akkurat når de forfaller.

Tenk på en byggmester som har fakturert 2 millioner kroner i arbeid. På papiret er han lønnsom. Men kundene har ennå ikke betalt fakturaene, og samtidig forfaller regninger fra materialleverandørene på 500 000 kroner denne uken. Byggmesteren er lønnsom, men han har ikke penger i kassa – han mangler likviditet. Dette rammer særlig bedrifter i sterk vekst: salget øker, resultatregnskapet viser overskudd, men pengene er bundet opp i store varelager eller hos kunder som betaler sent. Bedriften kan da ikke betale sine egne regninger, selv om den «på papiret» tjener penger. Resultatet kan bli konkurs.

Hva gjør man når likviditeten er svak? Tenk på en bedrift med likviditetsgrad 2 på 0,9 – under det anbefalte. Mye kapital er bundet i varelager. Tiltakene er klare: redusere varelageret gjennom bedre innkjøpsplanlegging, fakturere raskere og følge opp utestående fordringer, forhandle lengre betalingsfrister med leverandører, og eventuelt refinansiere noe kortsiktig gjeld til langsiktig. Poenget med hele dette kapittelet er at en leder må holde øye med to helt ulike spørsmål samtidig: tjener vi penger (lønnsomhet), og har vi penger (likviditet)? Mange ellers vellykkede bedrifter har glemt det siste – og det ble deres bane.

Oppsummering

Vi så balansen som et øyeblikksbilde av bedriftens økonomi, bygd på den elegante likningen $\text{Eiendeler} = \text{Gjeld} + \text{Egenkapital}$. Eiendelene deles i anleggsmidler og omløpsmidler, finansieringssiden i egenkapital, langsiktig og kortsiktig gjeld – og balansen stemmer alltid, slik Solsiden Kafé viste. Den henger sammen med resultatregnskapet gjennom egenkapitalen.

Deretter dykket vi ned i likviditet – evnen til å betale regninger ved forfall – målt med likviditetsgrad 1 (omløpsmidler / kortsiktig gjeld, bør være over 2), likviditetsgrad 2 (uten varelager, over 1) og arbeidskapital. Den dyrekjøpte lærdommen var at lønnsomhet og likviditet er to ulike ting: en bedrift kan tjene penger på papiret og likevel gå konkurs fordi den ikke har penger i kassa. En klok leder spør alltid både «tjener vi penger?» og «har vi penger?».