Materialkost, tilleggssatser og kalkyleoppsett.
Å bygge en pris lag for lag
Fra forrige kapittel vet du at noen kostnader kan knyttes direkte til et produkt, mens andre er felles for hele bedriften. Men hvordan finner du da ut hva ett produkt egentlig koster, når du har en haug med indirekte kostnader som skal et eller annet sted? Det er nettopp dette selvkostmetoden løser.
Selvkostmetoden er den mest tradisjonelle kalkulasjonsmetoden i norsk næringsliv, og den bygger på en enkel idé: alle kostnader skal fordeles på produktene -- både de direkte og de indirekte. Målet er å finne produktets selvkost, altså den totale kostnaden for å produsere og selge én enhet. Fordi metoden tar med absolutt alt, kalles den også fullkostnadskalkulasjon.
Tenk på det som å bygge en lagkake. Du starter nederst med råvarene, og så legger du på lag etter lag av kostnader til du til slutt har en ferdig salgspris på toppen. Utfordringen ligger i de indirekte kostnadene, som ikke kan knyttes direkte til produktet. Dem fordeler vi ved hjelp av tilleggssatser, og der kommer det alltid inn et element av skjønn.
Tilleggssatsene som fordeler felleskostnadene
La oss begynne med verktøyet vi bruker for å fordele de indirekte kostnadene: tilleggssatsene. En tilleggssats er en prosentandel som forteller hvor mye indirekte kostnad vi skal legge til, beregnet ut fra en bestemt basis. Satsene baseres normalt på fjorårets regnskap eller budsjettet for inneværende år, og de beregnes for en hel periode.
Det er tre satser å holde styr på. Materialadministrasjonstillegget (MAT) finner vi ved å dele de indirekte materialkostnadene på de direkte materialene. Tilvirkningstillegget (TT) er de indirekte tilvirkningskostnadene delt på direkte lønn. Og salgs- og administrasjonstillegget (SAT) er salgs- og administrasjonskostnadene delt på tilvirkningskosten. Alle ganges med 100 % for å bli en prosentsats.
La oss regne på et eksempel. Fra fjorårets regnskap har vi direkte materialer 2 000 000 kr, indirekte materialkostnader 200 000 kr, direkte lønn 1 500 000 kr, indirekte tilvirkningskostnader 750 000 kr, og salgs- og administrasjonskostnader 670 000 kr. Da blir . Tilvirkningstillegget blir . For SAT trenger vi tilvirkningskosten: materialkost er , og tilvirkningskost blir . Dermed er .
Hele kalkylen fra bunn til topp
Nå som vi har satsene, kan vi bygge hele lagkaken. Selvkostkalkylen følger et fast oppsett der vi legger på kostnadene i en bestemt rekkefølge. Det er viktig å følge rekkefølgen nøye, fordi hver tilleggssats beregnes av en bestemt basis.
Vi starter med direkte materialer. På toppen legger vi materialadministrasjonstillegget, og summen kaller vi materialkost. Deretter legger vi til direkte lønn og tilvirkningstillegget, og da har vi tilvirkningskost. Så legger vi på salgs- og administrasjonstillegget, og resultatet er selvkost. Helt til slutt legger vi til ønsket fortjeneste, og da har vi salgsprisen eksklusive mva.
La oss regne gjennom et helt produkt. Si at produkt X har direkte materialer 500 kr og direkte lønn 300 kr per enhet, med satsene MAT = 10 %, TT = 50 %, SAT = 15 % og fortjeneste 20 %. Vi starter: direkte materialer 500 kr, pluss materialadministrasjon kr, gir materialkost 550 kr. Så direkte lønn 300 kr og indirekte tilvirkning kr -- tilvirkningskost blir kr. Salgs- og administrasjon utgjør kr, så selvkost blir 1 150 kr. Til slutt fortjeneste kr, og salgsprisen lander på 1 380 kr. Hele veien fra trevirke til prislapp, lag for lag.
Oppsummering
Selvkostmetoden løser problemet med å fordele felleskostnadene på produktene. Den bygger prisen opp lag for lag, og fordi den tar med absolutt alle kostnader, kalles den også fullkostnadskalkulasjon. Resultatet er produktets selvkost -- den fulle kostnaden ved å produsere og selge én enhet.
De indirekte kostnadene fordeles ved hjelp av tre tilleggssatser: materialadministrasjonstillegget (av direkte materialer), tilvirkningstillegget (av direkte lønn) og salgs- og administrasjonstillegget (av tilvirkningskost). Disse beregnes ut fra fjorårets regnskap eller budsjett.
Selve kalkylen følger en fast rekkefølge: direkte materialer → materialkost → tilvirkningskost → selvkost → salgspris. Hver tilleggssats beregnes av sin egen basis, så rekkefølgen er avgjørende. Når du har selvkosten, legger du til ønsket fortjeneste og finner salgsprisen eksklusive mva.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.