3.7 Jan Kjærstad og Dag Solstad

To mestere, to veier

Dag Solstad og Jan Kjaaerstad er to av de viktigste forfatterne i norsk samtidslitteratur. Begge er intellektuelle, begge eksperimenterer, begge har preget den litteraere debatten i tiår. Men de er også svaaert forskjellige.

Solstad er den selvreflekterende, den som grubler over sin egen posisjon, som tviler. Kjaaerstad er den ambisioese konstruktøren, den som bygger komplekse litteraere verdener med presisjon og lek.

Dag Solstad - fra revolusjon til tvil

Dag Solstad (f. 1941) har vært forfatter i over femti år. Han gikk fra eksperimentell modernisme via politisk ml-litteratur til selvreflekterende romaner.

På 70-tallet var han overbevist revolusjonaer. "Arild Asnes, 1970" handler om en intellektuell som prøver å bli kommunist. På 80-tallet kom tvilen: "Roman 1987" handler om en forfatter som skriver en roman og tviler på alt.

Solstads stil er umiskjennelig: lange, buktende setninger, intellektuell refleksjon, ironi og alvor i blanding.

"Genanse og verdighet" - et midtlivsdrama

I "Genanse og verdighet" (1994) møter vi Elias Rukla, en 50 år gammel norsklaerer som en dag tar av seg buksene foran elevene og går hjem.

Romanen er en refleksjon over dette øyeblikket - og over et helt liv. Rukla representerer en generasjon som har mistet troen på sine idealer. Han føler seg fremmedgjort fra arbeidet, ekteskapet, seg selv.

Solstad utforsker skammens psykologi med presisjon. Det er vondt å lese - og umulig å legge fra seg.

Jan Kjaaerstad - den ambisioese konstruktøren

Jan Kjaaerstad (f. 1953) er kanskje den mest ambisioese norske romanforfatteren. Hans verk er preget av intellektuell lek og storslaaatte konstruksjoner.

Jonas Wergeland-trilogien (1993-1999) forteller et manns liv fra tre ulike vinkler. Romanene er fulle av referanser, strukturelle eksperimenter og tematisk kompleksitet. De spør: Hva er identitet? Hva er sannhet?

Kjaaerstad krever mye av leseren, men belonenner innsatsen.

Sammenligning: To tilnaerminger

Begge er postmodernistiske og intellektuelle. Begge er sentrale i norsk litteraturdebatt. Men:

Solstad er mer personlig og selvutleverende. Han skriver om tvilen, skammen, usikkerheten. Språket buker seg og graver i sinnet.

Kjaaerstad er mer konstruerende og leken. Han bygger komplekse verdener og inviterer leseren inn i spillet. Språket er presist og virtuost.

Betydning

Både Solstad og Kjaaerstad har pavirket norsk litteratur dypt. De har vist at romanen kan være intellektuelt ambisiøs uten å miste kontakten med leseren.

De representerer også en tradisjon der forfatteren er offentlig intellektuell - en som deltar i debatten, som tar standpunkt, som mener noe om samfunnet.

I en tid da litteraturen kanskje er marginalisert, minner de oss om hva romanen kan være.

Oppsummering

Dag Solstad (f. 1941): Fra politisk engasjement til selvrefleksjon. Lange setninger, tvil, skam. Hovedverk: "Genanse og verdighet" (1994).

Jan Kjaaerstad (f. 1953): Ambisioese konstruksjoner, intellektuell lek. Hovedverk: Jonas Wergeland-trilogien (1993-1999).

Felles: Begge er intellektuelle, postmodernistiske, sentrale i litteraturdebatten.
Forskjell: Solstad er selvutleverende, Kjaaerstad er konstruerende.