1.11 Knut Hamsun - Sult og Mysterier

Inne i et sultende sinn

"Det var i den Tid, jeg gik omkring og sulted i Kristiania, denne forunderlige By, som ingen forlader, før han har faaet Mærker af den..."

Med disse ordene apner en av de mest revolusjonerende romanene i verdenslitteraturen. Vi er i 1890, og en navnlos ung mann vandrer gjennom Kristianias gater. Han er sulten - sa sulten at tankene hans begynner a gli ut av kontroll. Han har merkelige impulser, handler irrasjonelt, lyver uten grunn.

Dette er "Sult" av Knut Hamsun. Og det er noe helt nytt.

For forste gang i litteraturhistorien befinner vi oss inne i et sinn - ikke som observatorer, men som deltakere. Vi folger tankenes springende bevegelser, de plutselige innskytelsene, de irrasjonelle impulsene. Det finnes ingen forteller som ordner og forklarer. Vi er bare der, i sulten, i forvirringen, i den merkelige lykken og desperasjonen.

Forfatteren selv kjente til fattigdom. Knut Pedersen, som han egentlig het, hadde vandret sulten i mange byer. Han hadde arbeidet som traktkararbeider i Amerika, som landhandler og lærer i Norge. Han visste hva det ville si a ikke ha rad til mat.

Men "Sult" er mer enn selvbiografi. Det er en litteraer revolusjon.

En omflakkende sjel

Knut Pedersen ble født 4. august 1859 i Lom i Gudbrandsdalen. Da han var tre ar gammel, flyttet familien til Hamaroy i Nordland. Her, i det majestetiske nordnorske landskapet, vokste gutten opp - og her fant han bildene og stemningene som skulle prege hele forfatterskapet hans.

Men oppveksten var hard. Han ble sendt bort til en onkel som behandlet ham darlig. Han fikk lite skolegang. Som tenaring begynte han a drive omkring - som butikkmedarbeider, som omreisende handelsmann, som lærer. Han forsokte a skrive, men ingen ville gi ut bøkene hans.

I 1882 reiste han til Amerika for forste gang. Her arbeidet han som traktkararbeider og strevde for a overleve. Han kom hjem, forsokte igjen i Norge, reiste tilbake til Amerika i 1886. Det var ar preget av fattigdom, slit og ensomhet.

Men ogsa av skriving. Hamsun skrev hele tiden - artikler, dikt, romanforsok. Han var besatt av tanken pa a bli forfatter. Og han utviklet gradvis noe eget: en stil, en stemme, en mate a skrive pa som ingen hadde hort for.

I 1888 publiserte han et fragment av det som skulle bli "Sult" i et tidsskrift. Responsen var overveldende. Her var noe nytt, noe annerledes. I 1890 kom romanen i bokform - og Hamsuns liv forandret seg for alltid.

Inne i hodets irrganger

"Sult" handler pa overflaten om enkle ting: En ung mann gar rundt i Kristiania og forsoker a skrive artikler for a tjene penger til mat. Han har det trangt, veldig trangt. Av og til far han solgt noe, av og til ma han pantsette det lille han eier.

Men det er ikke handlingen som gjor romanen revolusjonerende. Det er maten den er fortalt pa.

Vi er inne i hovedpersonens hode hele tiden. Vi folger tankene hans nar de springer fra det ene til det andre - fra en observasjon pa gaten til en merkelig assosiasjon til en plutselig impuls. Sulten pavirker tenkningen. Jo mer sulten han blir, jo mer usammenhengende og irrasjonelle blir tankene.

Og hovedpersonen handler ofte uforklarlig. Han gir bort penger han desperat trenger. Han lyver til fremmede uten grunn. Han oppsøker ydmykelser nesten med vilje. Hvorfor? Romanen forklarer ikke. Den bare viser.

Dette var det nye. For forste gang ble bevissthetens strøm gjengitt direkte, uten en ordnende forteller som forklarte og kommenterte. Leseren kastes rett inn i et sinn - og ma selv forsøke a finne mening.

Teknikken peker fremover mot modernismens store navn: Joyce, Woolf, Proust. Hamsun var forloperen som åpnet veien.

En fremmed kommer til byen

To ar etter "Sult" kom "Mysterier" (1892). Hvis "Sult" var en revolusjon, var "Mysterier" en fordypning av det nye.

En fremmed mann dukker opp i en liten kystby. Han heter Johan Nilsen Nagel - eller gjor han det? Han er kledd i en gul dress som far folk til a snu seg. Han har penger, men ingen vet hvor de kommer fra. Han oppforer seg merkelig, provoserer de respektable borgerne, sier ting som ikke gir mening.

Hvem er Nagel? Hva vil han? Romanen gir ingen svar. Nagel er selvmotsigende, uforutsigbar, et mysterium. Han lyver konstant, spiller roller, skifter identitet. Kanskje vet han ikke selv hvem han er.

Han forelsker seg i to kvinner - den unge Dagny og den eldre Martha. Han provoserer byens menn, særlig ved a være vennlig mot "Minutten", en stakkarslig figur alle andre forakter. Han filosoferer, deklamerer, gjor narr av alt og alle - inkludert seg selv.

Og sa, til slutt, drukner han seg. Eller gjor han det med vilje? Ogsa dette forblir et mysterium.

"Mysterier" er Hamsuns mest komplekse verk. Nagel er blitt et ikon pa den moderne, splittede bevissthet - mennesket som ikke lenger vet hvem det er eller hva det vil.

Forloperen

Hamsuns tidlige romaner var ikke bare gode boker - de åpnet nye veier for hele verdenslitteraturen. Det han gjorde i "Sult" og "Mysterier", skulle senere bli kalt "bevissthetsstrøm" (stream of consciousness) - men Hamsun var der forst, for Joyce, for Woolf, for Proust.

Hva var det nye? For det forste: intensiteten. Vi er ikke observatører av karakterene, vi er inne i dem. Avstanden mellom leser og karakter forsvinner nærmest helt.

For det andre: det irrasjonelle. Hamsuns karakterer handler ikke logisk. De har impulser de ikke forstar, motiver de ikke kan forklare. Dette var en radikal utfordring til realismens syn pa mennesket som rasjonelt vesen.

For det tredje: fragmenteringen. "Sult" har ingen tradisjonell plot med begynnelse, midtdel og slutt. Den bare slutter - nar hovedpersonen gar om bord i et skip. Det er ingen opplosning, ingen konklusjon.

Forfattere over hele verden lot seg pavirke. Franz Kafka, Ernest Hemingway, Isaac Bashevis Singer - alle har nevnt Hamsun som inspirasjonskilde. I 1920 fikk han Nobelprisen i litteratur, for "Markens grode".

Men sa kom krigen. Og med den, Hamsuns storste feilgrep.

Den vanskelige arven

Under andre verdenskrig støttet Hamsun nazistene. Han møtte Hitler. Da Hitler dode, skrev Hamsun en nekrolog som hyllet ham som en "krigersk skikkelse".

For Norge var dette et sjokk. Landets store forfatter, Nobelprisvinneren, hadde stilt seg pa feil side i historien. Etter krigen ble Hamsun tiltalt for landssvik. Han ble erklært "varig svekkede sjelsevner" og slapp fengsel, men ble dømt til a betale en stor erstatning.

Hvorfor gjorde han det? Noen peker pa hans livslange skepsis til England og beundring for Tyskland. Andre peker pa alderdommen og isolasjonen. Hamsun var i 80-arene under krigen, naesten dov, avskåret fra omverdenen.

Men forklaringene gjor ikke saken bedre. Faktum er at en av verdenslitteraturens store forfattere støttet en av historiens verste regimer.

Hvordan skal vi forholde oss til dette? Kan vi skille verket fra mannen? Noen mener at kunsten ma vurderes pa egne premisser - at "Sult" og "Pan" er mesterverk uavhengig av forfatterens politiske villfarelser. Andre mener at vi ikke kan ignorere hvem Hamsun var og hva han sto for.

Debatten fortsetter. Men uansett standpunkt: Hamsuns litteraere betydning forblir ubestridelig. Han forandret romankunsten - og den forandringen lever videre, uavhengig av mannens feilgrep.

Oppsummering

Knut Hamsun (1859-1952) regnes som en av de mest innflytelsesrike forfatterne i verdenslitteraturen.

Biografi:
- Født i Lom, oppvokst i Hamaroy
- Omflakkende ungdom med mange yrker
- Reiste to ganger til Amerika
- Gjennombrudd med "Sult" i 1890
- Nobelpris i 1920

Viktige tidlige verk:
- "Sult" (1890): Bevissthetsstrømmens gjennombrudd
- "Mysterier" (1892): Gatefull karakter uten svar
- "Pan" (1894): Naturmystikk
- "Victoria" (1898): Kaerlighetsskildring

Det litteraere nybrottet:
- Bevissthetsstrøm-teknikk
- Fokus pa det irrasjonelle
- Fragmentert form
- Intensitet og nærhet til bevisstheten

Pavirkning:
- Forloiper for modernismen
- Inspirerte Joyce, Kafka, Hemingway og andre
- Forandret romankunsten varig

Kontroversene:
- Støttet nazismen under krigen
- Debatten om verk og person fortsetter