Nyromantikkens oppgjør med realismen og naturalismen på 1890-tallet.
Nyromantikken - oppgjøret med realismen
På 1890-tallet kom en reaksjon mot realismen og naturalismens dominans. En ny generasjon forfattere fant det realistiske programmet for trangt, for materialistisk, for opptatt av det ytre samfunnet. De søkte noe annet - det indre livet, stemningen, mystikken, det usigelige.
Bakgrunnen for reaksjonen:
Flere faktorer bidro til nyromantikkens fremvekst:
1. Tretthet: Det moderne gjennombruddets program var blitt en formel. Problemdiktningen føltes utslitt.
2. Filosofisk endring: Nye filosofer som Friedrich Nietzsche og Henri Bergson utfordret positivismen og materialismen.
3. Kunstnerisk lengsel: Forfatterne ville utforske språkets muligheter, det subjektive, det mystiske.
4. Internasjonal påvirkning: Symbolismen i Frankrike, dekadansen i England, impresjonismen i kunsten - nye strømninger nådde Skandinavia.
Nyromantikkens kjennetegn:
Den nye retningen skilte seg fra realismen på flere måter:
- Subjektivitet: Fokus på det indre livet, stemninger, sanseinntrykk
- Mystikk: Interesse for det irrasjonelle, drømmer, det ubevisste
- Natur: Naturen som sjelslandskap, ikke bare kulisse
- Stil: Poetisk, stemningsskapende prosa
- Individet: Det unike jeg-et fremfor den sosiale typen
- Anti-urbanisme: Skepsis til sivilisasjonen, lengsel til det primitive
Kontinuitet og brudd:
Nyromantikken var ikke et totalt brudd med det foregående. Mange forfattere, som Ibsen og Garborg, utviklet seg i mer symbolsk retning uten å forlate realismens grunnlag. Det var snarere en utvidelse av hva litteraturen kunne handle om.
Samtidig fantes det radikale nyromantikere som Knut Hamsun, som angrep hele den realistiske tradisjonen og krevde en helt ny litteratur.
Internasjonalt:
Nyromantikken i Skandinavia var del av en europeisk bevegelse. I Frankrike var det symbolismen med Mallarmé og Verlaine. I England var det estetisismen med Oscar Wilde og Walter Pater. I Tyskland og Østerrike vokste det frem en ny interesse for psykologi og det ubevisste.
Perioden var en overgang fra det 19. århundrets realisme til det 20. århundrets modernisme.
Navn:
Også kalt:
- Fin de siècle (århundreskiftet)
- Dekadens
- Symbolisme (i lyrikk)
- Stemningsimpresjonisme
Kjennetegn:
- Subjektivitet og introspeksjon
- Interesse for det mystiske og irrasjonelle
- Poetisk, stemningsskapende stil
- Naturmystikk
- Individualisme
- Skepsis til fremskrittet
Sentrale forfattere i Norge:
- Knut Hamsun
- Sigbjørn Obstfelder
- Vilhelm Krag
- Hans E. Kinck
Internasjonalt:
- Maurice Maeterlinck (Belgia)
- Oscar Wilde (England)
- Stefan George (Tyskland)
Forhold til romantikken:
«Nyromantikk» antyder en gjenopptakelse av romantikkens idealer, men i ny form. Interessen for det subjektive, det mystiske og naturen knytter an til romantikken, men uttrykksformen er moderne.
Hovedideer:
- Virkeligheten bak det synlige
- Symboler som vei til dypere sannhet
- Kunst for kunstens skyld
- Avvisning av realismens overfladiskhet
Litterære kjennetegn:
- Suggestiv, stemningsskapende
- Bruk av symboler og bilder
- Musikalitet i språket
- Vag, antydende stil
- Interesse for drømmer og det ubevisste
Sentrale symbolister:
- Charles Baudelaire (forløper)
- Stéphane Mallarmé
- Paul Verlaine
- Arthur Rimbaud
I Norge:
- Sigbjørn Obstfelder
- Vilhelm Krag
- Tidlig Hamsun
Arv:
Symbolismen var en viktig forløper for modernismen. Dens eksperimentering med språk og form peker fremover mot 1900-tallets litteratur.
I 1890 holdt Knut Hamsun en forelesning i Studentersamfundet der han angrep den etablerte litteraturen. Analyser hans kritikk.
I oktober 1890 holdt den unge Hamsun tre forelesninger i Kristiania der han angrep hele det litterære etablissementet - inkludert «de fire store».
Hamsuns kritikk:
1. For ytre:
Den realistiske litteraturen var for opptatt av det ytre - samfunnsforhold, sosiale problemer. Den overså det indre livet.
2. For typisk:
Karakterene var «typer» som representerte sosiale kategorier, ikke unike individer med sin egen psykologi.
3. For enkle:
Menneskesinnet er komplekst, motsetningsfylt, uforutsigbart. Realismen forenklet dette.
4. For moraliserende:
Litteraturen skulle ikke lære bort moral eller løse sosiale problemer. Den skulle utforske sjelen.
Hamsuns program:
I stedet krevde Hamsun en litteratur som skildret:
- «Det ubevisste sjeleliv»
- «Hemmelighetsfulde nervevirksomheter»
- Irrasjonelle impulser og stemningsskifter
- Det unike individet
Resepsjon:
Forelesningene skapte skandale. De etablerte forfatterne ble fornærmet. Men Hamsun talte for en ny generasjon som søkte noe annet enn problemdiktning.
Betydning:
Hamsuns forelesninger markerte et generasjonsskifte. De formulerte et nytt litterært program som pekte fremover mot modernismen.
Sammenlign realismen og nyromantikken.
Hva kritiserte nyromantikerne ved realismen?
Hva ville nyromantikerne i stedet?
Er dette et totalt brudd eller en videreutvikling?
Diskuter Hamsuns kritikk av de etablerte forfatterne.
Plasser nyromantikken i europeisk sammenheng.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Nyromantikken: 1890-tallets oppgjør med realismen og naturalismen.
- Det indre liv: Fokus skiftet fra samfunnsproblemer til menneskets sjeleliv, stemninger og det irrasjonelle.
- Symbolisme: Bruk av symboler for å uttrykke det som ikke kan sies direkte.
- Stemning: Diktningen dyrket stemning, drøm og det gåtefulle.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Nyromantikk | 1890-tallets reaksjon mot realismen |
| Symbolisme | Bruk av symboler for det uutsigelige |
| Stemningsdiktning | Diktning som dyrker stemning og atmosfære |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.