2.8 Ludvig Holberg

Mannen som lo av alle

Bergen, 1684. En gutt fodes i en borgerlig familie. Ingen aner at han skal bli den storste forfatteren i dansk-norsk litteratur, en europeisk berømthet, en baron.

Ludvig Holberg var mannen som brukte latteren som vapen. Han lo av bondsk uvitenhet og akademisk pedanteri, av sosial klatring og overtro, av folks evne til a tro de er viktigere enn de er. Gjennom komediene sine avslørte han menneskelig darskap - og fikk publikum til a le med seg.

Men Holberg var mer enn en underholder. Han var opplysningsmann til fingerspissene. Han ville at folk skulle tenke selv, tvile pa autoriteter, bruke fornuften. Gjennom essays, historieverker og satire spredte han opplysningstidens ideer i Norden.

La oss bli kjent med denne fascinerende mannen - komedieforfatteren, professoren, baronen fra Bergen.

Fra Bergen til Europa

Ludvig Holberg ble fodt i Bergen i 1684. Familien var borgerlig, ikke adelig. Faren dode da Ludvig var liten, sa han vokste opp under beskjedne kar.

Som ung reiste han til Kobenhavn for a studere. Det fantes jo ikke noe universitet i Norge. I Kobenhavn studerte han teologi, men det var ikke hans kall. Han var mer interessert i filosofi, historie og litteratur.

Sa begynte reisene. Holberg reiste til Nederland, England, Frankrike, Italia. Han opplevde Europas kulturelle sentra, leste tidens filosofer, motet opplysningstidens ideer. Han sug til seg impulser som han senere skulle bringe hjem.

I 1717 ble Holberg professor i Kobenhavn - forst i metafysikk, senere i historie. Han var na en anerkjent laerd. Men det var forst pa 1720-tallet, da han begynte a skrive komedier for det nye danske teateret, at han ble virkelig berømt.

Komediene - latter med brodd

Mellom 1722 og 1754 skrev Holberg 33 komedier for Grønnegade Teatret i Kobenhavn. Flere av dem spilles fortsatt - over 300 ar senere!

De mest kjente er "Jeppe pa Bjerget" (1722), "Erasmus Montanus" (1723) og "Den politiske Kandestober" (1722). Alle handler om folk som tror de er noe de ikke er - eller som oppforer seg dumt uten a innse det selv.

I "Jeppe pa Bjerget" moter vi en fattig, drikkfeldig bonde som plutselig vakner i baronens seng og tror han er baron. Hva gjor han? Han begynner umiddelbart a misbruke makten, kommandere henrettelser og oppfore seg verre enn baronen noen gang har gjort.

I "Erasmus Montanus" moter vi en bondegutt som har studert i Kobenhavn og kommer hjem for a vise sin laerdom. Han vil bevise at jorden er rund - noe bygdefolket nekter a tro. Men problemet er ikke bare bondenes uvitenhet. Problemet er ogsa Erasmus' hovmod og mangel pa praktisk klokskap.

Dette er typisk Holberg: Han ler av alle sider. Bade uvitenhet og pedanteri far sitt pass paskrevet.

Opplysningsmannen

Holberg var ikke bare underholder. Alt han skrev - komedier, essays, historieverk - tjente opplysningens sak.

Hans mate a opplyse pa var unik. Han brukte humor. Han visste at folk lærer bedre nar de ler, at kritikk glir lettere ned nar den er morsom, at satire kan na inn der tung argumentasjon preller av.

"Jeg skriver komedier for at korrigere laster gjennom latter", sa Holberg. Ved a la folk le av dumhet - ogsa sin egen - hapet han a gjore dem klokere.

Men Holberg skrev ogsa seriøs sakprosa. "Epistler" (1748-1754) er en samling essays om alt fra kvinners utdanning til overtro og moral. Her argumenterer han saklig og elegant for opplysningstidens verdier: fornuft, toleranse, kritisk tenkning.

I en berømt epistel argumenterer han for at kvinner er like begavede som menn. Forskjellen skyldes oppdragelse, ikke natur. "Erfarenheden viser at Fruentimmer ere ligesaa beqvemme til Videnskaber som Maend." Dette var radikalt i 1750!

Et mangfoldig forfatterskap

Holberg skrev i mange sjangre. Det er en del av hans storhet - han kunne alt.

Komedier: 33 stykker for teateret. Fra farser til karakterkomedier. Noen handler om enkeltpersoners lyter, andre om samfunnets darskap.

Essays: "Moralske Tanker" og "Epistler" - korte, elegante tekster om etikk, samfunn og menneskeliv. Her er Holberg tenkeren og moralisten.

Historieverker: "Danmarks Riges Historie", "Dannemarks og Norges Beskrivelse". Holberg ville gjore historie tilgjengelig for vanlige lesere. Historie var ikke bare for de lærde.

Roman: "Niels Klims underjordiske Reise" (1741) - en satirisk fantastisk reise der hovedpersonen oppdager samfunn under jorden. Hvert samfunn speiler og kritiserer europeiske forhold. Boken ble skrevet pa latin for a na europeisk publikum.

Komisk heltedikt: "Peder Paars" (1719-20) - en parodi pa antikke epos der en kjopmann fra Kalundborg far heltefunksjoner. Boken ble en skandale og gjorde Holberg berømt.

Norsk eller dansk?

Et sporsmaal som stadig dukker opp: Er Holberg norsk eller dansk? Han ble fodt i Bergen, men levde og arbeidet i Kobenhavn. Han skrev pa dansk - det fantes jo ikke norsk skriftsprak pa den tiden.

Svaret er kanskje: Begge deler - og ingen av delene. Holberg levde i en tid da Norge og Danmark var ett rike. Det ga ikke mening a spørre om han var "norsk" eller "dansk" slik vi tenker i dag.

Holberg selv var stolt av sin bergenske bakgrunn. Han refererte til Norge og nordmenn i verkene sine. Samtidig var Kobenhavn hans hjem i voksen alder, og det var der karrieren hans utfoldet seg.

I dag regnes Holberg som en del av bade norsk og dansk litteraturhistorie. Han tilhorer en felles arv fra den tiden rikene var forent. Det er kanskje det mest saklige svaret.

Holberg dode i 1754 og ligger begravet i Sorø i Danmark. Han hadde blitt adlet i 1747 og bar tittelen baron. Fra fattig bergensk gutt til europeisk berømthet og baron - Holbergs eget liv var nesten like dramatisk som komediene hans.

Oppsummering: Ludvig Holberg

Du har na motet Ludvig Holberg, opplysningstidens storste forfatter i Norden. Her er hovedpunktene:

Liv og virke:
- Fodt i Bergen 1684, dode i Kobenhavn 1754
- Professor i Kobenhavn fra 1717
- Adlet i 1747, bar tittelen baron

Komedier:
- 33 komedier for Grønnegade Teatret
- De viktigste: "Jeppe pa Bjerget", "Erasmus Montanus", "Den politiske Kandestober"
- Dobbel satire: Ler av begge sider i en konflikt

Annet forfatterskap:
- Essays: "Moralske Tanker", "Epistler"
- Historieverker: "Danmarks Riges Historie"
- Roman: "Niels Klims underjordiske Reise"
- Heltedikt: "Peder Paars"

Opplysningsmann:
- Brukte humor som verktoy for opplysning
- "Korrigere laster gjennom latter"
- Fremmet fornuft, toleranse og kritisk tenkning
- Argumenterte for kvinners likeverd

Norsk eller dansk?
Begge deler - han tilhorer den felles dansk-norske kulturarven fra unionstiden.