2.4 Barokkens stil og virkemidler

En verden av kontraster

Tenk deg Europa pa 1600-tallet. Religionskrigene herjer kontinentet - protestanter og katolikker slakter hverandre i Guds navn. Pesten kommer og gar og tar med seg millioner av liv. Vitenskapsmenn som Galileo viser at jorden ikke er universets sentrum, og det gamle verdensbildet vakler.

I denne urolige tiden vokser det frem en kunstretning som speiler tidens spenninger: barokken. Ordet kommer trolig fra portugisisk "barroco" - en uregelmessig perle. Og barokken er nettopp uregelmessig, overdadig, full av spenninger og kontraster.

Barokken elsket motsetningene: lys mot morke, liv mot dod, glede mot sorg, det himmelske mot det jordiske. Den dyrket det voldsomme, det overveldende, det folelsesmessig intense. Og midt i all prakt og overdadighet lurer alltid bevisstheten om at alt er forgjengelig - at doden venter.

La oss utforske denne fascinerende epoken nærmere.

Barokkens historiske bakgrunn

For a forsta barokken ma vi forsta tiden den oppsto i. 1600-tallet var en tid preget av krig, sykdom og religiøs splittelse.

Trettiårskrigen (1618-1648) la store deler av Sentral-Europa i ruiner. I noen omrader ble befolkningen halvert. Mennesker som hadde overlevd krigen, kunne plutselig do av pest - epidemier herjet stadig. Doden var ikke noe abstrakt, men en daglig realitet.

Samtidig utfordret vitenskapen det gamle verdensbildet. Galileo Galilei viste at jorden kretset rundt solen, ikke omvendt. Isaac Newton formulerte lover for hvordan naturen fungerer. Den trygge, Gud-sentrerte verdensforstaelsen ble rystet.

Den katolske kirken, som hadde mistet mye makt gjennom reformasjonen, slo tilbake med det som kalles motreformasjonen. Kirken brukte kunst - maleri, arkitektur, musikk - som propaganda for a vinne tilbake sjeler. De massive barokkkirkene med sine forgylte altre, dramatiske malerier og overveldendem orgler var ment a overvelde sansene og styrke troen.

Denne konteksten - krig, dod, vitenskapelig usikkerhet og religiøs kamp - former barokkens kunst og litteratur.

Vanitas - alt er forgjengelig

Det viktigste begrepet for a forsta barokken er kanskje "vanitas" - latin for "forfengelighet" eller "tomhet". Ideen kommer fra Bibelen, fra Forkynneren: "Tomhet og atter tomhet, alt er tomhet."

Vanitas-motivet minner oss om at alt jordisk er forgjengelig. Rikdom, skjonnhet, makt, ungdom - alt visner og forgar. Doden venter alle, og nar den kommer, betyr intet av det jordiske noe lenger.

I kunsten ser vi vanitas-motivet overalt. Malere maler stilleben med hodeskaller, vissne blomster, timeglass og utbrente stearinlys - alle symboler pa tidens gang og livets korthet. Dikterne skriver om skjonnhet som visner, om gull som forvandles til stov, om prakt som blir til intet.

Men vanitas er ikke bare dyster. Den har et poeng: Nar alt jordisk er forgjengelig, blir det viktig a fokusere pa det som varer - nemlig det evige. Sjelen, Gud, det hinsidige. Vanitas-motivet skal fa oss til a vende blikket fra det materielle mot det andelige.

Naert beslektet er "memento mori" - "husk at du skal do". Ogsa dette er en paminnelse om dodens uunngaelighet, ment a fa oss til a leve rett.

Carpe diem - grip dagen

Ved siden av vanitas-motivet finner vi "carpe diem" - "grip dagen". Dette er en annen reaksjon pa bevisstheten om livets korthet: Nar doden er sikker og kan komme nar som helst, bor man nyte livet mens man kan.

Carpe diem-motivet er eldgammelt - det finnes hos romerne - men far ny kraft i barokken. Dikterne oppfordrer oss til a nyte ungdommens skjonnhet, kjærlighetens lyst, livets goder. For snart visner rosen, snart falmer skjonnheten, snart er det for sent.

Det er interessant at vanitas og carpe diem tilsynelatende peker i ulike retninger. Vanitas sier: Det jordiske er forgjengelig, sa fokuser pa det evige. Carpe diem sier: Livet er kort, sa nyt det mens du kan. Begge springer ut av samme dodsbevissthet, men trekker ulike konklusjoner.

I barokklitteraturen finner vi ofte begge motivene, noen ganger i samme tekst. Den spenningen - mellom verdensbenektelse og livsnytelse, mellom det andelige og det sanselige - er typisk for barokkens spenningsfylte verdensbilde.

Barokkens litteraere kjennetegn

Na nar vi forstar barokkens verdensbilde, kan vi se hvordan det former litteraturen. Her er de viktigste kjennetegnene:

Antiteser og kontraster: Barokken elsket motsetninger. Lys og morke, liv og dod, himmel og jord, glede og sorg - disse parene settes opp mot hverandre for a skape spenning og dramatikk. Thomas Kingos salme "Sorrig og Glaede de vandre tilhobe" er et perfekt eksempel: Sorg og glede, lykke og ulykke, medgang og motgang - alt veksler, alt er ustabilt.

Overdadig stil: Barokksprak er rikt, utsmykket, fullt av bilder og metaforer. Lange, kompliserte setninger, opphopning av adjektiver, rike sammenligninger. Sprak skal overveldes, ikke bare informere.

Allegori og symbolikk: Barokken elsker a la konkrete ting sta for abstrakte begreper. Livet er en reise, en rose, et skuespill. Doden er en ljaman, en tjuv i natten.

Religiøst alvor: Barokklitteratur er gjennomsyret av religiose temaer - syndens problem, frelsen, naden, det evige liv. Selv kjærlighetspoesi kan ha religiose undertoner.

Musikalitet: Mye barokklitteratur var ment for sang eller hoylesning. Rim, rytme, allitterasjon - lydlige virkemidler er sentrale.

Barokken i Danmark-Norge

Barokken kom relativt sent til Norden - forst pa 1600-tallet. Her ble den naert knyttet til kirken og dens behov for salmer og andaktslitteratur.

De tre store barokkdikterne i Danmark-Norge var alle tilknyttet kirken: Thomas Kingo (1634-1703) var biskop og den storste danske salmedikteren. Hans salmer, som "Sorrig og Glaede de vandre tilhobe", viser barokkens kontraster og religiose dybde pa sitt beste. Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716) fra Bergen var Nordens forste kvinnelige forfatter. Hennes religiose diktning om sorg, dod og lengsel etter himmelen er dypt personlig og preget av egne tap. Petter Dass (1647-1707) kombinerte barokkens stil med nordnorsk natur og folkeliv.

Det som forener dem er den religiose alvoren, de sterke kontrastene og bevisstheten om livets forgjengelighet. Men hver av dem har sin egen stemme: Kingo er hoytidelig og kunstnerisk, Dorothe er personlig og sorgfull, Dass er folkelig og naturnær.

Salmene de skrev, ble sunget i norske kirker og hjem i generasjoner. Noen av dem - som Dass' "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" og Kingos "Sorrig og Glaede" - synges fortsatt i dag. Barokken lever videre i var salmetradisjon.

Oppsummering: Barokkens verden

Du har na utforsket barokken - kunstretningen som preget Europa pa 1600-tallet. Her er hovedpunktene:

Historisk bakgrunn:
Barokken oppsto i en urolig tid preget av religionskriger, pestepidemier og vitenskapelige omveltninger. Denne uroen speiles i kunstens kontraster og dramatikk.

Sentrale motiver:
- Vanitas: Alt jordisk er forgjengelig. Fokuser pa det evige.
- Memento mori: Husk at du skal do.
- Carpe diem: Grip dagen, nyt livet mens du kan.

Litteraere kjennetegn:
- Antiteser og kontraster (lys/morke, liv/dod)
- Overdadig stil med rik billedbruk
- Allegori og symbolikk
- Religiøst alvor
- Musikalitet og lydlige virkemidler

Barokken i Danmark-Norge:
De tre store var Thomas Kingo (salmedikter), Dorothe Engelbretsdatter (Nordens forste kvinnelige forfatter) og Petter Dass (dikterpresten). Salmene deres synges fortsatt i dag.

Nokkelbegrepper:
- Barokk: Kunstretning ca. 1600-1750
- Vanitas: Forfengelighet, det jordiskes forgjengelighet
- Memento mori: Husk at du skal do
- Carpe diem: Grip dagen
- Antitese: Motsetning