7.3 Samiske språklige rettigheter

Nar det forbudte blir en rettighet

Det er noe nesten magisk med den historiske vendingen vi skal se pa na. Tenk deg: et sprak som var forbudt i skolen, som barn ble straffet for a snakke, som staten aktivt forsøkte a utrydde. Sa gar det noen tiår, og plutselig er det samme spraket beskyttet i Grunnloven. Staten som tidligere forbød det, har na plikt til a bevare og utvikle det.

Dette er historien om samiske sprakrettigheter. Det er en historie om kamp, om mennesker som nektet a gi opp, om internasjonale konvensjoner og nasjonale lover. Men det er ogsa en historie om gapet mellom rettigheter pa papiret og virkeligheten i hverdagen.

I 1988 fikk samisk grunnlovsvern. I 1989 ble Sametinget opprettet. I 1990 kom sameloven med konkrete sprakrettigheter. I 2021 styrket den nye sprakloven samisk ytterligere. Pa under 40 ar gikk samisk fra a være usynlig og undertrykt til a ha sterke juridiske rettigheter.

Men rettigheter er ikke det samme som virkelighet. A ha rett til noe betyr ikke automatisk at du far det. I dette kapittelet skal vi se pa hvilke rettigheter som finnes, hvordan de fungerer i praksis, og hva som trengs for at rettighetene skal bli virkelige.

Grunnloven og sameloven

La oss starte med det mest grunnleggende: Grunnloven. Paragraf 108, ofte kalt sameparagrafen, slar fast at "det paligger statens myndigheter a legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt sprak, sin kultur og sitt samfunnsliv."

Les den setningen en gang til. Staten har plikt til a legge til rette for. Det er ikke en mulighet, ikke en anbefaling. Det er en forpliktelse pa høyeste juridiske niva. Hvis staten ikke oppfyller denne plikten, bryter den Grunnloven.

Sameloven fra 1987 gir konkrete rettigheter som følger av dette prinsippet. Du har rett til a bruke samisk i kontakt med offentlige myndigheter. Du har rett til svar pa samisk i forvaltningsomradet. Du har rett til samiskopplaering i skolen. Du har rett til at samiske stedsnavn bevares og brukes.

Men hva er dette forvaltningsomradet? Det er en samling kommuner der samisk og norsk er helt likestilte. Her har du fulle rettigheter til a bruke samisk i alle offentlige sammenhenger. Kommunene inkluderer blant annet Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger, Kafjord, Snåsa og flere andre. Flere kommuner kan søke om a bli del av omradet.

I disse kommunene kan du ga pa kommunehuset og snakke samisk. Du kan fa brev fra det offentlige pa samisk. Du kan bruke samisk i rettssaker. Du kan forvente at de som jobber med publikum, behersker samisk. Spraket er ikke en kuriositet, men en selvfølge.

Samisk i skolen

Her er noe du kanskje ikke visste: alle elever i Norge har rett til opplaering i samisk hvis de ønsker det. Uansett hvor du bor. Uansett om det er en eneste same i naerheten av deg. Hvis du vil lære samisk, har staten plikt til a tilby det.

I samiske distrikt er rettighetene enda sterkere. Her kan du velge samisk som førstesprak i grunnskolen, med undervisning i og pa samisk. Samiske barnehager gir barn muligheten til a vokse opp med spraket fra starten av.

Men la oss være ærlige: det er et stort gap mellom rettigheter og virkelighet. Hvor mange skoler utenfor samiske omrader kan faktisk tilby samiskundervisning? Problemene er mange: det mangler laerere som kan samisk, det mangler laeremidler, avstandene er lange, og fjernundervisning er ikke alltid en fullgod løsning.

For de som vil lære samisk som voksne, finnes det muligheter. Hvis du har mistet spraket pa grunn av fornorskingen, kan du fa gratis opplaering. Spraksentre tilbyr kurs. Apper og nettressurser gjør det mulig a lære hjemmefra. Men ressursene er begrenset, og tilbudet varierer.

En spesielt lovende tilnærming er sprakbad og sprakreir. Dette er metoder hentet fra maorienes vellykkede revitalisering av spraket sitt i New Zealand. I et sprakreir snakker de voksne kun samisk med barna, som plukker opp spraket naturlig gjennom lek og daglige aktiviteter. Barna blir flytende uten a "lære" i tradisjonell forstand. Dette er en av de mest effektive metodene for a gjenopplive et truet sprak.

Samisk i medier og samfunn

Skal et sprak leve, ma det brukes. Det ma høres pa radio, sees pa TV, leses i aviser og dukke opp i sosiale medier. Her har det skjedd mye de siste arene.

NRK Sapmi er den samiske redaksjonen til NRK. De sender nyheter pa nordsamisk daglig, har radioprogrammer pa alle tre samiske sprak, lager TV-programmer og produserer nettinnhold. For barn finnes det samiske barneprogrammer. Dette er ikke bare underholdning. Det er infrastruktur for et levende sprak.

Ávvir er en dagsavis pa nordsamisk. Tenk pa hva det betyr: a kunne lese nyheter pa sitt eget sprak hver dag. A se verden beskrevet og analysert pa det spraket du tenker pa. Sagat er en norskspråklig avis som dekker samiske saker, viktig for de mange som ikke behersker samisk men interesserer seg for samisk samfunnsliv.

Pa internett er samisk stadig mer synlig. Wikipedia finnes pa nordsamisk. Google og Microsoft har begynt a inkludere samisk i oversettelsesverktøyene sine. Du kan sette telefonen din til samisk. Samisk finnes pa sosiale medier som TikTok, Instagram og Facebook. Unge samer skaper innhold pa samisk og nar et publikum som tidligere generasjoner bare kunne drømme om.

Og sa har vi de synlige symbolene. 6. februar, samefolkets dag, feires over hele Norge. Samiske farger og flagg sees i gatebildet. Samisk synges pa nasjonaldagsfeiringer og i idrettsarrangementer. Skilting pa samisk blir stadig vanligere. Denne synligheten er viktig. Den viser at samisk er en del av det norske samfunnet, ikke noe fremmed og fjernt.

Gapet mellom rettigheter og virkelighet

La oss være ærlige om utfordringene. A ha rett til noe er ikke det samme som a fa det. Mellom lovtekst og hverdag ligger det ofte et gap som ma fylles med ressurser, kompetanse og politisk vilje.

Det mangler laerere. Hvordan skal en skole i Oslo tilby samiskundervisning nar det knapt finnes samisklaerere a ansette? Løsningen er ofte fjernundervisning, men a lære et sprak gjennom en skjerm er ikke det samme som a lære det i et klasserom med en lærer til stede.

Det mangler laeremidler. Mens norske elever har tilgang til utallige lærebøker, digitale ressurser og pedagogisk materiell, er utvalget pa samisk langt mer begrenset. A utvikle laeremidler pa tre forskjellige samiske sprak er kostbart og tidkrevende.

Det er vanskelig a bruke samisk i hverdagen. Selv om du har rett til a snakke samisk pa kommunehuset, hva hjelper det hvis ingen der forstar deg? Selv om du lærer samisk pa skolen, hvor skal du bruke det nar du kommer hjem til en familie som snakker norsk, i en by der ingen andre snakker samisk?

Norsk dominerer. I et samfunn der norsk er majoritetssprak, er det alltid enklere a falle tilbake til norsk. Selv i samiske omrader snakker mange norsk i hverdagen. Det krever aktiv innsats a velge samisk nar norsk er det selvfølgelige valget.

Holdninger tar tid a endre. Selv om fornorskingspolitikken offisielt er over, lever holdningene videre. Noen ser fortsatt samisk som "unyttig". Noen bærer fortsatt pa skammen fra fortiden. Det tar generasjoner a reparere skadene fra over hundre ars undertrykkelse.

Veien videre

Tross utfordringene er det grunn til forsiktig optimisme. Noe er i ferd med a skje. Interessen for a lære samisk øker. Unge samer uttrykker stolthet over identiteten sin. Teknologien apner nye muligheter for spraklaering og språkbruk. Og politisk vilje til a støtte samisk ser ut til a være sterkere enn pa lenge.

Sprakreirene gir resultater. Barn som vokser opp i sprakreir, blir flytende i samisk pa en mate som tidligere generasjoner ikke hadde mulighet til. Disse barna vil overføre spraket til sine barn igjen. Sirkelen er i ferd med a repareres.

Teknologien hjelper. Samisk pa Duolingo er under utvikling. Talesyntese og oversettelsesverktøy gjør spraket mer tilgjengelig. Digitale laeremidler kan na fram til elever over hele landet. Sosiale medier skaper sprakfellesskap pa tvers av geografi.

Men det som trengs mest, er mennesker som velger a snakke samisk. Hver samtale pa samisk, hver bok som leses, hver joik som synges, hver TikTok-video pa samisk er med pa a holde spraket levende. Sprak eksisterer ikke i lover og konvensjoner. Sprak eksisterer i munner, i ører, i samhandling mellom mennesker.

Nar du na vet om disse rettighetene, nar du forstar bakgrunnen og utfordringene, er du ogsa del av løsningen. Kunnskap er forsoning. A vite er a bry seg. Og a bry seg er første skritt mot handling.

Oppsummering: Samiske spraklige rettigheter

Du har na lært om rettighetene som beskytter samisk i dag. Her er de viktigste punktene:

Grunnloven og sameloven:
Paragraf 108 gir staten plikt til a verne samisk sprak og kultur. Sameloven gir konkrete rettigheter: bruk av samisk i offentlige tjenester, rett til svar pa samisk i forvaltningsomradet, og rett til samiskopplaering.

Forvaltningsomradet:
Kommuner der samisk og norsk er likestilte, inkludert Kautokeino, Karasjok, Tana, Snasa og flere. Her har du fulle rettigheter til a bruke samisk i alle offentlige sammenhenger.

Rett til opplaering:
Alle elever i Norge har rett til opplaering i samisk, uansett hvor de bor. I samiske distrikt kan barn velge samisk som førstesprak.

Samisk i medier:
NRK Sapmi, Ávvir, og økt tilstedeværelse pa nett og sosiale medier holder spraket synlig og relevant i det moderne samfunnet.

Utfordringer:
Mangel pa laerere og laeremidler, vanskelig a bruke samisk i hverdagen, norsk dominans, og gjenværende holdninger fra fornorskingstiden.

Veien videre:
Sprakreir gir resultater, teknologien hjelper, og interessen øker. Sprak overlever gjennom mennesker som velger a snakke det.