7.1 De samiske språkene i Norge

Sprakene som var her for Norge

Tenk deg at du star pa vidda i Finnmark. Rundt deg strekker landskapet seg i alle retninger, med fjell, myrer og reinsdyrflokker i det fjerne. Her har mennesker levd i tusenvis av ar, lenge for noen tegnet grenser pa et kart og kalte dette omradet "Norge". Her har de snakket sprak som er sa gamle at de allerede var urgamle da vikingene seilte ut pa sine tokter.

Disse sprakene er de samiske sprakene. De er ikke dialekter av hverandre, ikke varianter av finsk, og definitivt ikke i slekt med norsk. De er selvstendige sprak med egen grammatikk, eget ordforrad og egen historie. Og her kommer noe som kanskje overrasker deg: I Norge snakkes det ikke ett, men tre forskjellige samiske sprak.

Nar vi snakker om samisk, snakker vi egentlig om nordsamisk, lulesamisk og sorsamisk. En som snakker nordsamisk, forstar ikke automatisk sorsamisk, like lite som en nordmann automatisk forstar nederlandsk. Disse sprakene har utviklet seg separat over lang tid, og de representerer ulike kulturer og tradisjoner innenfor det store samiske fellesskapet.

I dette kapittelet skal vi utforske disse sprakene: hvor de snakkes, hva som gjor dem unike, og hvorfor kunnskap om dem er viktig for alle som vil forsta Norge.

Tre sprak, ett folk

La oss starte med en geografisk reise gjennom Sapmi, samenes hjemland. Sapmi strekker seg over fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ikke et land i tradisjonell forstand, men et kulturelt og historisk omrade der samene har hatt tilhold siden uminnelige tider.

I nord, i Finnmark og Nord-Troms, finner vi nordsamisk. Dette er det storste samiske spraket, med mellom 20 000 og 25 000 talere totalt. Nar du horer noen snakke om "samisk" uten nærmere presisering, er det som regel nordsamisk de mener. Her finner du steder som Kautokeino og Karasjok, der samisk lever i hverdagen, i butikkene, pa skolen og i hjemmene. Nordsamisk har det mest utviklede skriftspraket og den rikeste litteraturen blant de samiske sprakene.

Lenger sor, i Nordland, finner vi lulesamisk. Her blir tallet pa talere dramatisk lavere: mellom 500 og 1000 personer. Lulesamisk snakkes i omradet rundt Tysfjord og Hamaroy, og over grensen i Sverige rundt Jokkmokk. UNESCO klassifiserer lulesamisk som et truet sprak, noe som betyr at framtiden er usikker dersom det ikke gjores en aktiv innsats for a bevare det.

Og sa har vi sorsamisk, det sydligste samiske spraket. Det snakkes i Trondelag, deler av Nordland og Hedmark, med spraksenter i Snasa og pa Roros. Med bare 500 til 600 talere totalt er sorsamisk i en kritisk situasjon. Det er sa forskjellig fra nordsamisk at de to sprakene ikke er gjensidig forstaelige. En nordsamisktalende ma lære sorsamisk som et fremmed sprak for a forsta det.

Et sprak fra en annen verden

Her kommer kanskje den mest overraskende informasjonen for mange: Samisk er ikke i slekt med norsk. Ikke i det hele tatt. Mens norsk tilhorer den germanske grenen av den indoeuropeiske sprakfamilien (sammen med svensk, dansk, engelsk og tysk), tilhorer samisk den finsk-ugriske familien. Samisk er altsa i slekt med finsk, estisk og til og med ungarsk, men ikke med spraket til naboene som har bodd ved siden av dem i over tusen ar.

Dette gjor samisk til et fundamentalt annerledes sprak enn norsk. Ta kasussystemet som eksempel. Pa norsk uttrykker vi grammatiske forhold gjennom ordstilling: "Mannen ser hunden" betyr noe helt annet enn "Hunden ser mannen". Pa samisk bruker man i stedet kasus, boyningsformer som viser hvilken rolle ordet har i setningen. Nordsamisk har hele syv kasus. Det betyr at et substantiv kan ta syv forskjellige former avhengig av om det er subjekt, objekt, sted, retning og sa videre.

Verbsystemet er ogsa fascinerende. Samisk skiller ikke bare mellom entall og flertall, men har ogsa en egen form for totall. Det betyr at "vi to" har en annen verbform enn "vi mange". Tenk deg a kunne uttrykke med ett ord om du snakker om deg og en venn, eller om en hel gruppe.

Men det er ordforradet som virkelig viser hvordan sprak former var forstaelse av verden. Du har sikkert hort at samisk har mange ord for sno. Dette er ikke bare en myte. Fordi reindrift og liv i arktiske strøk krever presis kommunikasjon om snoforhold, har samisk utviklet et rikt vokabular: muohta er sno generelt, vahca er los nysno, skarta er et tynt lag med hard sno, seanas er kornete gammel sno. Hvert ord beskriver en spesifikk type sno som kan ha betydning for om reinsdyrene kan finne mat, om det er trygt a ferdes, eller om det er fare for ras.

Truede skatter

La oss være ærlige: situasjonen for de samiske sprakene er alvorlig. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, klassifiserer sprak etter hvor truet de er. Nordsamisk er klassifisert som "definert truet". Lulesamisk og sorsamisk er begge "alvorlig truet". Hva betyr dette i praksis?

Et sprak er truet nar færre og færre barn lærer det som morsmål. Selv om nordsamisk har relativt mange talere, er utfordringen at overforingen mellom generasjoner svikter. Mange foreldre som selv snakker samisk, velger a snakke norsk med barna sine. Kanskje fordi de selv opplevde diskriminering. Kanskje fordi de tenker at norsk er mer "nyttig". Kanskje fordi de ikke har tilgang til samiske barnehager og skoler.

For lulesamisk og sorsamisk er situasjonen enda mer kritisk. Her er de fleste talerne eldre mennesker. Nar de gar bort, tar de med seg kunnskap som ikke kan gjenskapes. Hvert samiske sprak bærer med seg en unik mate a forsta verden pa, tradisjonell kunnskap om natur og levesett, og kulturelle uttrykk som joik og fortellinger.

Men bildet er ikke bare morkt. De siste arene har vi sett en oppvakening. Unge samer ønsker a lære spraket til besteforeldrene sine. Samisk er tilgjengelig pa sprakkurs-apper. NRK Sapmi sender nyheter og programmer pa samisk. Samiske artister som Mari Boine og Sofia Jannok kombinerer tradisjonell joik med moderne musikk og nar et internasjonalt publikum. Det er en bevegelse, en revitalisering, som gir grunn til forsiktig optimisme.

Sprak som kulturminne

Visste du at mange steder i Norge har samiske navn? Tromsø heter Romsa pa samisk og kan bety "sted med sterk strøm". Alta heter Alta og er relatert til ordet for bølge. Kautokeino heter Guovdageaidnu og betyr noe i retning av "midtveis". Disse navnene er ikke bare kuriositeter. De er bevis pa samisk tilstedeværelse gjennom tusenvis av ar, og de bærer med seg kunnskap om hvordan landskapet ble brukt og forstatt.

Stedsnavnloven fra 1990 sikrer at samiske stedsnavn skal tas vare pa. I dag ser vi skilting pa bade norsk og samisk i mange nordnorske kommuner. Dette er mer enn symbolikk. Det er en anerkjennelse av at denne jorden har flere historier, flere lag av mening, flere mater a være hjemme pa.

Siden 1988 har samisk og norsk vært likestilte sprak i Norge gjennom Grunnloven. Sameparagrafen slar fast at staten har plikt til a legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt sprak, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette er ikke en gave fra majoriteten til minoriteten. Det er en rettighet som springer ut av historisk urett, og et ansvar som hele det norske samfunnet deler.

Nar du lærer om samisk, lærer du altsa ikke om noe fremmed og fjernt. Du lærer om en del av Norge som har vært her lengre enn selve ideen om Norge. Du lærer om mennesker som har formet dette landet, og som fortsetter a berike det med sine sprak, sin kunst og sin kunnskap. Og du lærer at spraklig mangfold ikke er et problem som skal løses, men en rikdom som skal verdsettes.

Samisk i dag og i morgen

Hvordan ser samisk ut i det moderne Norge? La oss ta en rask rundtur. Pa NRK Sapmi kan du se nyheter pa nordsamisk hver dag. Ávvir er en dagsavis pa samisk. Det finnes samiske podcaster, YouTube-kanaler og TikTok-kontoer. Wikipedia finnes pa nordsamisk. Du kan stille inn telefonen din til samisk sprak. Samisk er ikke et museumsstykke. Det er et levende sprak som utvikler seg og tilpasser seg nye tider.

I musikken ser vi en fantastisk blomstring. Joik, den tradisjonelle samiske sangformen, har inspirert artister over hele verden. Men samiske musikere begrenser seg ikke til tradisjon. De lager pop, rock, hip-hop og elektronisk musikk. De synger pa samisk om moderne temaer. De viser at et sprak kan være bade gammelt og nytt, bade tradisjonelt og nyskapende.

I litteraturen har vi forfattere som Nils-Aslak Valkeapaa, som vant Nordisk rads litteraturpris, og Rawdna Carita Eira, som skriver for nye generasjoner. Samisk litteratur utforsker identitet, tilhørighet, natur og forholdet mellom fortid og natid.

Og i hverdagen? I de samiske kjerneomradene kan du ga i barnehage pa samisk, ga pa skole pa samisk, handle i butikker der de ansatte snakker samisk. Utenfor disse omradene er det vanskeligere, men rettighetene finnes: alle elever i Norge har rett til opplaering i samisk hvis de ønsker det, uansett hvor de bor.

Fremtiden for samisk avhenger av mange ting: politiske beslutninger, økonomiske ressurser, teknologisk utvikling. Men mest av alt avhenger den av mennesker som velger a snakke, lære og videreføre spraket. Hver samtale pa samisk, hver bok som leses, hver joik som synges, er med pa a sikre at disse sprakene fortsetter a leve.

Oppsummering: De samiske sprakene

Du har na lært om Norges urfolkssprak. Her er de viktigste punktene a ta med seg:

Tre selvstendige sprak:
Norge har tre samiske sprak: nordsamisk (20 000-25 000 talere), lulesamisk (500-1000 talere) og sorsamisk (500-600 talere). Disse er ikke dialekter, men selvstendige sprak som ikke er gjensidig forstaelige.

En annen sprakfamilie:
Samisk tilhorer den finsk-ugriske sprakfamilien og er i slekt med finsk, estisk og ungarsk - ikke med norsk. Samisk har et rikt kasussystem, skiller mellom entall, totall og flertall, og har et omfattende ordforrad for naturfenomener.

Truede, men levende:
Alle tre samiske sprak er truet fordi overforingen mellom generasjoner svikter. Men det er ogsa positive tegn: økt interesse for a lære, samiske medier, moderne musikk og litteratur pa samisk.

Rettigheter og ansvar:
Grunnloven sikrer samisk som likestilt sprak med norsk, og staten har plikt til a verne og utvikle samisk. Samiske stedsnavn er kulturminner som bevitner tusenars tilstedeværelse.

Hvorfor dette er viktig:
A kjenne til samisk er a kjenne til Norges fulle historie. Spraklig mangfold beriker samfunnet, og kunnskap bidrar til forsoning etter fornorskingspolitikken.