7.4 Lesing av skandinaviske tekster
Øv på å lese og forstå tekster på svensk og dansk, og sammenlign med norsk.
Skandinavisk nabospråkforståing
Norsk, svensk og dansk er nærskylde språk som alle stammar frå norrønt. Det betyr at vi som regel kan forstå kvarandre dersom vi prøver litt.
Men det krev øving! I dette kapittelet skal du lese tekstar på svensk og dansk, lære å kjenne att ord og uttrykk, og reflektere over likskapar og skilnader.
Norsk
- To skriftspråk: bokmål og nynorsk
- Bokmål liknar mest på dansk
- Nynorsk er nærare dei norske dialektane
Svensk
- Eitt offisielt skriftspråk
- Ca. 10 millionar talarar
- Blir også snakka i delar av Finland
Dansk
- Eitt offisielt skriftspråk
- Ca. 6 millionar talarar
- Uttalen skil seg mest frå skriftspråket
Språkslektskap
Alle tre er nordgermanske språk. Norsk og dansk var svært like på grunn av unionen (1380-1814). Norsk og svensk har likare uttale, medan norsk og dansk har likare skriftspråk.
Svensk - ordforråd
Mange svenske ord liknar norske, men det finst viktige skilnader:
| Svensk | Norsk | Merknad |
|---|---|---|
| jag | jeg | |
| och | og | |
| inte | ikke | |
| mycket | mye/mykje | |
| flicka | jente | heilt anna ord |
| pojke | gutt | heilt anna ord |
| rolig | morsom | falsk venn! |
| bok | bok | same ord |
| skola | skole/skule | lik |
| gata | gate | lik |
| fråga | spørsmål | anna ord |
| kanske | kanskje | lik |
| alltid | alltid | same ord |
| redan | allereie | anna ord |
| tycka | synes/meine | anna ord |
| Svensk | Ser ut som norsk | Betyr eigentleg |
|---|---|---|
| rolig | rolig | morsom |
| rar | rar | snill/søt |
| glass | glass | is (iskrem) |
| semester | semester | ferie |
| ryka | ryke | røyke |
| ledsen | lei seg (rett!) | men: ledelse ≠ ledning |
| Dansk | Ser ut som norsk | Betyr eigentleg |
| sjov | sjøv | morsom |
| hyggelig | hyggelig (lik!) | trivelig |
| frokost | frokost (lik!) | same tyding |
| rask | rask | frisk/sunn |
Les denne svenske teksten og prøv å forstå innhaldet:
"Idag var det en underbar dag. Solen sken och det var varmt ute. Jag och mina vänner bestämde oss för att gå till stranden. Vi badade i havet och åt glass efteråt. Det var den bästa dagen på hela sommaren."
"I dag var det ein underbar dag. Sola skein og det var varmt ute. Eg og vennene mine bestemte oss for å gå til stranda. Vi bada i havet og åt is etterpå. Det var den beste dagen på heile sommaren."
Ordforklaringar:
- underbar = fantastisk/vidunderleg
- sken = skein (preteritum av "skina")
- vänner = venner
- bestämde = bestemte
- stranden = stranda
- åt = åt (spiste)
- glass = is (iskrem) - falsk venn!
- efteråt = etterpå
- bästa = beste
- hela = heile
Forstå svensk:
Kva betyr "Flickan tycker om att läsa böcker"?
Kva betyr "Det var mycket folk på gatan"?
Kva betyr "Han var jätterolig och alla skrattade"?
Dansk - ordforråd
Dansk skriftspråk liknar svært mykje på bokmål:
| Dansk | Norsk | Merknad |
|---|---|---|
| jeg | jeg | same |
| og | og | same |
| ikke | ikke | same |
| meget | mye | litt ulikt |
| pige | jente | anna ord |
| dreng | gutt | anna ord |
| sjov | morsom | anna ord |
| måske | kanskje | litt ulikt |
| allerede | allereie | lik |
| egentlig | eigentleg | lik |
| dejlig | deilig | same tyding |
| arbejde | arbeide | lik |
| spørgsmål | spørsmål | lik |
| selvfølgelig | sjølvsagt | anna uttrykk |
Les denne danske teksten og prøv å forstå innhaldet:
"I dag havde vi en rigtig sjov dag i skolen. Vores lærer fortalte om vikingetiden, og bagefter lavede vi vores egne runesten af ler. Pigen ved siden af mig var meget dygtig. Til sidst viste vi vores ting frem for hele klassen."
"I dag hadde vi ein verkeleg morsom dag på skulen. Læraren vår fortalde om vikingtida, og etterpå laga vi våre eigne runesteinar av leire. Jenta ved sida av meg var veldig flink. Til slutt viste vi tinga våre fram for heile klassen."
Ordforklaringar:
- rigtig = verkeleg/riktig
- sjov = morsom (ikkje "sjøl"!)
- vores = vår/vårt/våre
- bagefter = etterpå
- lavede = laga
- egne = eigne
- pigen = jenta
- dygtig = flink/dyktig
- til sidst = til slutt
- viste frem = viste fram
Forstå dansk:
Kva betyr "Drengen kunne ikke finde sin taske"?
Kva betyr "Vi spiste frokost og bagefter gik vi i skole"?
Kva betyr "Hun var meget klog og altid dejlig"?
Norsk vs. svensk
- Svensk har "och" (norsk: "og")
- Svensk har andre pronomen: jag, mig, dig, han, hon, vi, ni, de
- Svenske verb i presens endar oftare på -er eller -ar
- Svensk bruker inte (norsk: "ikke/ikkje")
Norsk vs. dansk
- Dansk skriftspråk liknar mest på bokmål
- Dansk har andre ord for personar: pige (jente), dreng (gut)
- Dansk bruker "at" i staden for "å" framfor infinitiv
- Dansk har dobbelt bestemming: "den store pige" (den store jenta)
Alle tre
- Grunnstrukturen er lik (SVO-rekkefølge)
- Mykje felles ordforråd
- Dei fleste kan forstå kvarandre skriftleg med litt øving
Samanlikn ordforråd:
Korleis seier ein "Eg heiter Per og eg er fjorten år" på svensk?
Korleis seier ein same setning på dansk?
Kva er hovudskilnaden mellom dei tre versjonane?
- Les sakte: Ikkje stress, ta ord for ord
- Bruk konteksten: Sjølv om du ikkje forstår kvart ord, kan du gjette ut frå samanhengen
- Sjå etter kjende ord: Mange ord er like eller svært likt
- Pass på falske venner: Sjekk om ordet betyr det du trur
- Les høgt: Uttalen kan hjelpe deg å forstå
- Sjå svenske og danske filmar/seriar: Øving gjer meister!
Oppsummering
- Norsk, svensk og dansk er nærskylde språk frå norrønt
- Svensk har mange like ord, men andre pronomen og nokre falske venner (rolig = morsom)
- Dansk skriftspråk liknar mest på bokmål, men har eigne ord (pige, dreng, sjov)
- Falske venner er ord som ser like ut men betyr noko anna
- Med øving kan skandinavar forstå kvarandre godt, spesielt skriftleg
- Konteksten er det viktigaste verktøyet for forståing
Samleoppgave: Les ein kort tekst på anten svensk eller dansk (t.d. frå ei nettavis som Aftonbladet, DN.se eller Politiken.dk) og skriv eit samandrag på norsk (100-150 ord).
Kva handlar teksten om? Oppsummer innhaldet på norsk.
Kva ord forstod du ikkje med ein gong? Korleis fann du ut kva dei betydde?
Skriv ein kort tekst (80-100 ord) på norsk der du samanliknar norsk med anten svensk eller dansk. Kva er lettast å forstå? Kva er vanskelegast? Bruk konkrete eksempel.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.