6.4 Nynorsk fordypning

Nynorsk på djupare vatn

Nynorsk er eitt av dei to offisielle skriftspråka i Noreg, utvikla av Ivar Aasen på 1800-talet ut frå norske dialektar. Om lag 12 prosent av befolkninga skriv nynorsk som hovudmål. Anten nynorsk er hovudmålet eller sidemålet ditt, er det viktig å meistre rettskrivinga -- og no skal vi gå djupare inn i grammatikken enn berre dei vanlegaste orda.

Det som ofte skil gode nynorsktekstar frå svake, er kontroll på verbbøyinga og på dei tre grammatiske kjønna. Mange feil kjem av at bokmålsformer sniker seg inn utan at ein merkar det. Men med litt systematikk blir det mykje lettare.

I dette kapittelet skal du fordjupe deg i verbklassane, substantivbøyinga med tre kjønn, dei viktigaste skilnadane frå bokmål, og dei feila elevar gjer oftast.

Verb og substantiv på nynorsk

Verba er kjernen, og dei svake verba deler seg i fleire bøyingsklassar. A-verb er dei vanlegaste: å kaste blir kastar (presens), kasta (preteritum), har kasta. E-verb som å lese blir les, las, har lese. J-verb som å fortelje blir fortel, fortalde, har fortalt. Og kortverb som å tru blir trur, trudde, har trudd. I tillegg har vi sterke verb som endrar vokal: å finne blir finn, fann, har funne, og å gå blir går, gjekk, har gått. Å kunne desse mønstera er sjølve grunnlaget for god nynorsk.

Substantiva har tre kjønn -- og dette er ein viktig skilnad frå bokmål, der ein ofte kan klare seg med «en» og «et». På nynorsk har du hankjønn (ein gut -- guten -- gutar -- gutane), hokjønn (ei jente -- jenta -- jenter -- jentene) og inkjekjønn (eit hus -- huset -- hus -- husa). Legg særleg merke til to ting: fleirtalsendinga -ane i bestemt form (gutane, stolane) der bokmål har «-ene», og at hokjønnsord får -a i bestemt form eintal (jenta, boka). Mange ord som ein tenkjer som hankjønn på bokmål, er hokjønn på nynorsk -- det heiter difor «ei bok», ikkje «en bok».

Dei mest synlege skilnadane elles ligg i småorda. «Jeg» blir eg, «ikke» blir ikkje, «noe/noen» blir noko/nokon, «mye» blir mykje, og «hverandre» blir kvarandre. Spørjeorda får k: «hva» blir kva, «hvordan» blir korleis, «hvorfor» blir kvifor, «hvem» blir kven og «hvor» blir kvar. Set vi om «Jeg liker ikke å lese bøker som er veldig lange», blir det «Eg likar ikkje å lese bøker som er veldig lange.»

Adjektiv, adverb og dei vanlege feila

Adjektiv bøyest stort sett som på bokmål, men nokre ord har eiga form. Den viktigaste er endinga -leg i staden for «-lig»: «vanskelig» blir vanskeleg, «tydelig» blir tydeleg, og «mulig» blir mogleg. «Spennende» blir spennande, og «annerledes» blir annleis. Også fleire adverb har eigne former: «ikke» blir ikkje, «bare» blir berre, «plutselig» blir brått eller plutseleg, og «egentlig» blir eigentleg.

No til dei feila elevar gjer oftast, for dei følgjer eit tydeleg mønster: bokmålsformer som sniker seg inn. Den vanlegaste er «ikke» i staden for ikkje. Den nest vanlegaste er bokmålsendingar på verb -- «han kastet» i staden for «han kasta». Ein tredje er feil i spørjeord, som «hvordan» i staden for korleis. Ein fjerde er feil kjønn, som «en bok» i staden for «ei bok». Og ein femte er bokmålsord som har eiga nynorskform, til dømes «allikevel» som skal vere likevel.

Ser vi på ei setning som «Jeg syntes det var veldig vanskelig å skrive», er det fleire feil å rette: «Jeg» blir eg, «syntes» blir syntest eller tykte, og «vanskelig» blir vanskeleg. Den beste strategien for å bli betre er enkel: les nynorsk (NRK Nynorsk, Dag og Tid), bruk Nynorskordboka når du er usikker, skriv litt kvar dag, og lær deg fyrst dei vanlegaste pronomena, spørjeorda og verba. Ikkje omset ord for ord -- tenk heller på heile setningar.

Oppsummering

God nynorsk byggjer på kontroll over grammatikken. Verba deler seg i a-verb (kastar, kasta), e-verb, j-verb, kortverb og sterke verb som endrar vokal. Substantiva har tre kjønn -- hankjønn, hokjønn og inkjekjønn -- med fleirtalsendinga -ane og hokjønnsforma -a i bestemt form eintal.

Dei viktigaste skilnadane frå bokmål ligg i pronomen (eg, ikkje, mykje), spørjeord (kva, korleis, kvifor) og adjektiv på -leg (vanskeleg, mogleg). Dei vanlegaste feila er bokmålsformer som sniker seg inn -- «ikke», bokmålsendingar på verb, og ord som «allikevel» i staden for «likevel». Den beste strategien er å lese og skrive nynorsk ofte og bruke ordboka. Då blir nynorsk eit naturleg språk for deg.