6.1 Setningsbygning og setningstyper

Byggesteinen i all tekst

Alle tekster du noen gang har lest eller skrevet, er bygd opp av setninger. Og akkurat som en murer trenger å kjenne mursteinene sine, trenger en god skribent å forstå hvordan setninger er bygd opp. Det fine er at når du behersker setningsbygningen, kan du skrive mer variert og presist -- og teksten din får en helt annen flyt.

En setning inneholder minst et subjekt og et verbal (predikat). «Hunden bjeffer» er en komplett setning: subjektet er hunden, verbalet er bjeffer. Men de virkelig gode tekstene veksler mellom korte og lange setninger og bruker ulike typer for å vise sammenhenger mellom ideer.

I dette kapittelet skal du lære forskjellen på helsetninger og leddsetninger, bli kjent med relativsetninger, og oppdage de fire setningstypene -- alt som verktøy for å skrive bedre.

Helsetning og leddsetning

Det finnes to grunntyper setninger. En helsetning (hovedsetning) kan stå alene og gir mening i seg selv: «Katten sover på sofaen.» Den har SVO-rekkefølge -- subjekt, verbal, objekt -- som grunnmønster. En leddsetning (bisetning) kan derimot ikke stå alene; den er avhengig av en helsetning. «... fordi det regner» og «... som bor i Oslo» gir ingen mening alene. Leddsetningen begynner ofte med en subjunksjon (at, fordi, da, hvis, selv om) eller et relativt pronomen (som, der, hvilken).

Magien skjer når du kombinerer dem. «Vi ble hjemme» pluss «fordi det regnet» blir «Vi ble hjemme fordi det regnet.» En viktig detalj: når leddsetningen kommer først, får helsetningen inversjon -- verbalet kommer før subjektet: «Hvis du leser mye, blir du flinkere til å skrive.»

En spesielt nyttig type leddsetning er relativsetningen, som beskriver et substantiv nærmere og innledes av «som», «der» eller «hvilken». «Eleven som fikk best karakter, var stolt.» Her er det også et viktig skille mellom nødvendige og unødvendige relativsetninger. En nødvendig relativsetning avgrenser hvem vi snakker om: «Elevene som har levert, kan gå» (bare noen). En unødvendig relativsetning gir ekstra informasjon om alle: «Elevene, som alle hadde levert, kunne gå.» Unødvendige relativsetninger skilles ut med komma.

De fire setningstypene

Norsk har fire hovedtyper setninger, og hver har sin egen funksjon, ordstilling og tegnsetting. En fortellende setning (deklarativ) gir informasjon med rett ordstilling og punktum: «Solen skinner i dag.» En spørresetning (interrogativ) stiller et spørsmål, ofte med verbalet først eller etter et spørreord, og avsluttes med spørsmålstegn: «Skinner solen i dag?» eller «Hvorfor skinner solen?» En bydesetning (imperativ) gir en ordre eller oppfordring, med verbalet i imperativform først: «Lukk vinduet!» Og en utbropssetning (eksklamativ) uttrykker sterke følelser og avsluttes med utropstegn: «For en fin dag det er!»

Å kjenne disse typene er nyttig både for å analysere tekster og for å variere din egen skriving. «Kan du rekke meg saltet?» er en spørresetning, «Ikke rør den kaktusen!» er en bydesetning, «Norge ligger i Nord-Europa» er fortellende, og «For et fantastisk mål!» er en utbropssetning. Legg merke til hvordan ordstilling og tegnsetting følger funksjonen.

Det beste rådet for setningsbygning er å variere. Bland korte og lange setninger for å skape rytme, og bruk leddsetninger for å vise sammenhenger i stedet for å radle opp bare helsetninger. Pass på kommaet -- sett det foran leddsetninger og foran «men», «for» og «eller» som binder helsetninger. Og les alltid teksten høyt til slutt: hører den at den flyter godt? Da har du knekt koden for god setningsbygning.

Oppsummering

Setningen er byggesteinen i all tekst. En helsetning kan stå alene, mens en leddsetning er avhengig av en helsetning og innledes av en subjunksjon eller et relativt pronomen. Relativsetninger beskriver et substantiv nærmere, og skillet mellom nødvendige og unødvendige relativsetninger avgjør om du setter komma.

Norsk har fire setningstyper: fortellende, spørre-, byde- og utbropssetning, hver med sin funksjon, ordstilling og tegnsetting. God skriving krever variasjon -- bland korte og lange setninger, bruk leddsetninger for å vise sammenhenger, pass på kommaet, og les teksten høyt. Når du mestrer dette, skriver du både mer variert og mer presist.