1.4 Retorisk analyse

Å se hvordan magien virker

En god tale kan gi deg gåsehud. Men hvorfor? Hva er det taleren egentlig gjør med oss? En retorisk analyse er svaret: en systematisk undersøkelse av hvordan en tekst eller tale prøver å overbevise. Du tar teksten fra hverandre, bit for bit, og ser på hvilke virkemidler og strategier avsenderen bruker.

Du kjenner allerede appellformene etos, patos og logos fra tidligere. I en retorisk analyse bruker du disse -- pluss flere verktøy -- for å forstå hvordan teksten virker på leseren eller tilhøreren. Og det gjør deg til mer enn en god analytiker: når du kan gjennomskue andres retorikk, blir du både flinkere til å avsløre manipulasjon og bedre til å skrive overbevisende tekster selv.

I dette kapittelet skal du møte den retoriske femkanten, lære stegene i en analyse, og se den i bruk på en av historiens mest berømte taler.

Den retoriske femkanten

Enhver gang noen kommuniserer, er det fem ting i spill samtidig, og den retoriske femkanten hjelper deg å se dem alle. Avsenderen er den som snakker eller skriver -- hvilken bakgrunn, rolle og etos har vedkommende? Mottakeren er publikum -- hvem er teksten rettet mot, og hva vet eller mener de fra før? Budskapet er innholdet -- hovedpåstanden og argumentene. Formålet er hensikten -- vil avsenderen informere, overbevise, underholde eller oppfordre til handling? Og situasjonen eller konteksten er når og hvor -- hva skjer i samfunnet, og hvilken kanal brukes?

Tenk deg at elevrådslederen holder en tale om at skolen bør innføre gratis frukt. Avsenderen har etos som valgt representant. Mottakerne er elever (sannsynligvis positive) og lærere (kanskje mer opptatt av kostnader). Budskapet er at frukt bør innføres, formålet er å overbevise ledelsen, og situasjonen er et morgenmøte der temaet kanskje allerede er aktuelt. Det fine med femkanten er at elementene henger sammen: en god taler tilpasser språket sitt til både elever og lærere, og treffer best hvis timingen er riktig.

Når du faktisk skal gjennomføre en analyse, følger du noen steg. Først plasserer du teksten i kontekst: hvem, til hvem, når og hvorfor. Så identifiserer du budskap og formål. Deretter analyserer du appellformene -- hvordan bygges etos, hvilke følelser vekkes (patos), og hvilke fakta brukes (logos)? Så ser du på de språklige virkemidlene. Til slutt vurderer du helheten: er teksten overbevisende, for hvem, og er appellformene i balanse?

Virkemidlene og en analyse i praksis

For å analysere godt trenger du presise fagbegreper. En anafor er gjentakelse av et ord i begynnelsen av flere setninger: «Vi skal kjempe. Vi skal vinne. Vi skal aldri gi opp.» En metafor er billedspråk som sammenligner uten å bruke «som»: «Livet er en reise.» Besjeling gir menneskelige egenskaper til noe ikke-menneskelig: «Stormen raste rasende.» Ironi er å si det motsatte av det du mener, eufemisme er et mildere uttrykk for noe ubehagelig («gå bort» for «dø»), og allusjon er en henvisning til noe kjent: «et David mot Goliat-oppgjør».

La oss bruke verktøyene på et utdrag fra Martin Luther Kings tale «I Have a Dream» fra 1963: «I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.» Konteksten er Washington i august 1963, der over 250 000 mennesker er samlet under borgerrettsmarsjen i et USA preget av rasesegregering. Etos: King er en respektert borgerrettsleder og prest som taler som far. Patos: «my four little children» treffer rett i hjertet. Logos: kontrasten mellom hudfarge og karakter er logisk -- det ene er overfladisk, det andre substansielt. Virkemidlene er mange: anaforen «I have a dream» gjentas igjen og igjen, antitesen setter hudfarge mot karakter, og «I have a dream today!» skaper et intenst klimaks. Kairos er perfekt, fordi talen holdes midt under en historisk marsj.

Det aller viktigste når du analyserer, er å koble virkemiddelet til effekten. Det holder ikke å skrive «her er en anafor». Du må forklare hva den gjør: «Anaforen ‘I have a dream' skaper en følelse av håp og samhold som binder hele talen sammen.» Og husk: en retorisk analyse handler ikke om du er enig i budskapet. Du kan skrive en glimrende analyse av en tale du er rykende uenig i.

Oppsummering

En retorisk analyse er en systematisk undersøkelse av hvordan en tekst prøver å overbevise. Den retoriske femkanten -- avsender, mottaker, budskap, formål og situasjon -- gir deg et helhetlig blikk på kommunikasjonssituasjonen. Analysen følger noen steg: plasser teksten i kontekst, identifiser budskap og formål, analyser appellformene, finn de språklige virkemidlene, og vurder helheten.

Nyttige virkemidler å kjenne er anafor, metafor, besjeling, ironi, eufemisme og allusjon. Som Kings «I have a dream» viser, ligger styrken i samspillet mellom etos, patos, logos, virkemidler og god kairos. Husk to ting: bruk fagbegreper og gi eksempler med sitater, og forklar alltid effekten av virkemidlene -- ikke bare at de er der. En god analyse skiller du kan skrive uavhengig av om du er enig i budskapet eller ikke.