7.4 Nordiske språk

Du forstår mer enn du tror

Har du noen gang sett en svensk serie eller hørt en danske snakke, og tenkt: «Vent litt -- jeg skjønner faktisk ganske mye av dette»? Det er ingen tilfeldighet. De nordiske språkene er nemlig nært beslektet, og særlig norsk, svensk og dansk ligger så tett opp mot hverandre at vi nesten kan forstå hverandre uten å bytte språk.

De nordiske språkene deles inn i grupper. De nordgermanske -- også kalt de skandinaviske -- er norsk (både bokmål og nynorsk), svensk og dansk. I tillegg har vi islandsk og færøysk, som regnes som vestnordiske, mens norsk, svensk og dansk i dag regnes som østnordiske. Det er litt overraskende, for historisk hørte norsk faktisk til den vestnordiske grenen sammen med islandsk.

En ting er viktig å rydde opp i med en gang: finsk er ikke et nordisk-germansk språk. Finsk tilhører den helt egne finsk-ugriske språkfamilien og er ikke i slekt med de skandinaviske språkene i det hele tatt. Så selv om Finland er en del av Norden, står det finske språket utenfor det fellesskapet vi nå skal utforske. Bli med tilbake i tid, så skal vi finne ut hvorfor norsk, svensk og dansk ligner så mye på hverandre.

Felles røtter i norrønt

For å forstå hvorfor du nesten forstår svensk og dansk, må vi reise rundt 1 000 år tilbake i tid. Den gangen snakket alle i Skandinavia ett og samme språk, som vi kaller norrønt (også kjent som gammelnorsk eller gammelislandsk). Vikingene tok dette språket med seg på reisene sine -- til Island, Færøyene, Grønland og deler av Storbritannia.

Over tid utviklet norrønt seg i ulike retninger. Det ble til islandsk, færøysk, norsk, svensk og dansk. Det spennende er at islandsk har forandret seg minst -- det ligner fortsatt mye på det gamle norrøne språket. Norsk, svensk og dansk har derimot endret seg mer, og dermed har de også blitt mer like hverandre, men samtidig mer forskjellige fra islandsk.

Vi kan se slektskapet tydelig hvis vi sammenligner enkeltord. Det norrøne ordet «hús» er blitt «hus» på norsk, svensk og dansk -- nesten uendret. «Vatn» ble «vann» på norsk, «vatten» på svensk og «vand» på dansk, mens islandsk fortsatt bruker «vatn». Og «bók» ble «bok» på norsk og svensk, men «bog» på dansk, og «bók» på islandsk.

Nettopp dette felles opphavet er grunnen til at nordmenn, svensker og dansker i stor grad kan forstå hverandre -- enten skriftlig eller muntlig. Dette kaller vi det skandinaviske språkfellesskapet, eller skandinavisk semi-kommunikasjon: hver person snakker sitt eget språk, men forstår de andre i varierende grad. Tar vi en enkel setning som «Jeg gikk til butikken for å kjøpe melk», ser vi både likhetene og de små forskjellene. På svensk blir det «Jag gick till affären för att köpa mjölk», og på dansk «Jeg gik til butikken for at købe mælk». Grunnstrukturen er nesten identisk, men «jeg» blir til «jag», «kjøpe» blir til «köpa» og «købe», og «melk» blir til «mjölk» og «mælk». Generelt ligger norsk skriftspråk (bokmål) ofte nærmere dansk i skrift, men nærmere svensk i uttale.

Å forstå svensk og dansk -- og passe på falske venner

Svensk er kanskje det nordiske språket som er lettest for nordmenn å forstå muntlig. Mange svenske ord kjenner vi nesten igjen med det samme: «jag» er «jeg», «och» er «og», «inte» er «ikke», «mycket» er «mye» eller «veldig», og «bra» betyr akkurat det samme på begge språk. Men her må du være på vakt, for det finnes falske venner -- ord som ser like ut, men betyr noe helt annet. Det svenske «rolig» betyr nemlig «morsom», ikke «stille» slik det gjør på norsk! Og «rar» betyr «merkelig» på svensk, mens vi gjerne bruker det om noe søtt. «Semester» betyr «ferie» på svensk, ikke «halvår», og «konstig» betyr «merkelig». For å bli flink til svensk lønner det seg å lese konteksten, lytte til svensk på for eksempel SVT Play, lære de vanligste ordene som er forskjellige, og passe godt på de falske vennene.

Dansk er en annen historie. Dansk skriftspråk ligner faktisk veldig på norsk bokmål -- og det er ikke rart, siden bokmål utviklet seg fra dansk. Ord som «ikke», «købe» (kjøpe), «mælk» (melk), «bog» (bok), «dreng» (gutt), «pige» (jente) og «hygge» (kos) er ikke vanskelige å skjønne på papiret. Men muntlig dansk er en helt annen sak! Dansker «svelger» mange lyder og konsonanter, de har noe som kalles stød -- en slags knirk i stemmen som vi ikke har på norsk -- og uttalen er svært forskjellig fra hvordan ordene skrives. Les denne danske setningen: «Han kan godt lide at spille fodbold og at lege med sine venner.» På norsk betyr det «Han liker å spille fotball og å leke med vennene sine». Skriftlig er det ganske forståelig når du kjenner forskjellene, men hørt høyt kan det være langt vanskeligere.

Et fellesskap verdt å ta vare på

Når skandinaver møtes, kan de altså i prinsippet snakke hvert sitt språk og likevel forstå hverandre -- den skandinaviske semi-kommunikasjonen vi har snakket om. Men hvem forstår egentlig hvem best? Forskning gir et ganske tydelig svar. Nordmenn er best i Skandinavia til å forstå de andre språkene. Svensker forstår norsk ganske godt, men sliter mer med dansk. Og dansker har størst problemer med å forstå naboene.

Hvorfor er nordmenn så gode? Det er flere grunner. Vi er vant til to skriftspråk, bokmål og nynorsk, så vi er trent i å lese variasjon. Vi hører dessuten mye svensk gjennom TV og musikk. Og så ligger vi rett og slett «i midten»: bokmål ligner dansk i skrift, mens talemålet vårt ligner mer på svensk. Vi har på en måte ett bein i hver leir.

Dessverre er det en utfordring i dag. Forskning viser at den nordiske språkforståelsen har blitt dårligere de siste tiårene. Mange unge bytter heller til engelsk enn å prøve å forstå nabospråket. Det er synd, for det skandinaviske språkfellesskapet er ganske unikt i verden. Derfor er oppfordringen: ikke bytt til engelsk for fort! Neste gang du møter en svenske eller danske, prøv å snakke skandinavisk. Snakk litt saktere og tydeligere, unngå slang og dialektord, spør hvis du ikke forstår et ord, og vær tålmodig. Litt øvelse i å lese og lytte til svensk og dansk gjør deg raskt til en bedre nabospråkforståer -- og er med på å holde et helt spesielt fellesskap i live.

Oppsummering

Vi har sett at de skandinaviske språkene -- norsk, svensk og dansk -- alle har utviklet seg fra norrønt, språket vikingene snakket for rundt 1 000 år siden. Fordi de deler dette opphavet, er de gjensidig forståelige, noe vi kaller skandinavisk semi-kommunikasjon. Svensk er som regel lettest for nordmenn å forstå muntlig, mens dansk er lettest å forstå på skrift -- muntlig dansk er vanskelig på grunn av svelgede lyder og stød. Underveis må vi passe oss for falske venner, ord som ser like ut, men betyr noe helt annet. Nordmenn er best i Skandinavia til å forstå nabospråkene, blant annet fordi vi ligger «i midten». Men fellesskapet er under press fra engelsk, og derfor er det verdt å ta vare på dette unike skandinaviske språkfellesskapet.