7.3 Minoritetsspråk i Norge

Hør etter neste gang du er på fjellet

Se for deg at du står på en treløs fjellvidde i Nord-Norge. Du kaller landskapet for vidda, og kanskje du har en pulk med deg. Visste du at begge disse ordene egentlig kommer fra samisk? Ordet «vidda» stammer fra det samiske «duottar», og «tundra» og «lavvo» har samme opprinnelse. Selv stedsnavn bærer spor av et eldre språk: Tromsø het en gang «Romsa», Kautokeino kommer fra «Guovdageaidnu» som betyr midtveis, og Karasjok fra «Kárášjohka» -- elv med steinbunn.

Norge er nemlig ikke bare et land med bokmål og nynorsk. Under overflaten lever det flere minoritetsspråk, altså språk som snakkes av en minoritet i et land. Disse språkene har dype historiske røtter, og de har overlevd i hundrevis av år -- ofte til tross for diskriminering og forsøk på å fjerne dem.

I Norge deler vi minoritetsspråkene i to grupper. Vi har urfolksspråk, som er de samiske språkene -- for samene er Norges urfolk. Og vi har nasjonale minoritetsspråk: kvensk, romani og romanes, fordi kvenene, romanifolket og romfolket er nasjonale minoriteter. I tillegg står norsk tegnspråk i en egen særstilling. Alle disse er beskyttet av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og av den norske språkloven fra 2022. Bli med, så skal du møte dem alle.

Samiske språk -- urfolkets stemmer

La oss begynne med de samiske språkene, urfolksspråkene i Norge. På verdensbasis finnes det hele ti samiske språk, men bare tre av dem snakkes her i landet.

Det største er nordsamisk, med rundt 25 000 brukere. Det snakkes i Troms og Finnmark, og har status som offisielt språk i forvaltningsområdet for samisk. De to andre er mindre og mer sårbare. Lulesamisk snakkes av omtrent 2 000 mennesker i Nordland, særlig i Tysfjord-området, mens sørsamisk har bare 500 til 1 000 brukere i Trøndelag og Nordland. Begge disse er klassifisert som alvorlig truet.

Hva betyr det at et språk er truet? Jo, et språk er truet når færre og færre barn lærer det som morsmål. UNESCO fører en egen liste over truede språk i verden, og flere av de samiske språkene står oppført der som alvorlig eller kritisk truet. Når et språk dør, mister vi ikke bare noen ord -- vi mister en hel måte å forstå og beskrive verden på.

Heldigvis har samisktalende fått sterke rettigheter. I de samiske forvaltningsområdene har du rett til å bruke samisk når du er i kontakt med offentlige myndigheter, du har rett til å få undervisning både i og på samisk, og du har rett til å få viktig informasjon på ditt eget språk.

Kvensk, romani og romanes

La oss reise videre nordover, til kvenene. Kvensk er språket til kvenene, en nasjonal minoritet i Nord-Norge. Kvenene er etterkommere av finske innvandrere som slo seg ned her fra 1500-tallet og framover. Kvensk er i slekt med finsk, men har siden 2005 vært regnet som et eget språk. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som bruker det -- anslagene ligger mellom 2 000 og 8 000 -- men det snakkes hovedsakelig i Troms og Finnmark, og UNESCO regner det som alvorlig truet. Heldigvis pågår det et viktig revitaliseringsarbeid: Kvensk institutt (Kainun institutti) jobber med å utvikle språket, noen skoler i Nord-Norge tilbyr kvensk undervisning, og en egen grammatikk og ordbok er under utvikling.

Så har vi to nasjonale minoriteter med språk knyttet til romfolk. Romani, også kalt norsk romani eller skandoromani, er språket til romanifolket/taterne i Norge. Det blander norske og romani-elementer, har vært brukt i Skandinavia i flere hundre år, og er alvorlig truet. Romanes er derimot språket til romfolket, et indoeuropeisk språk med røtter helt tilbake i India, som snakkes av romfolk over hele Europa. Både romanifolket og romfolket har opplevd alvorlig diskriminering og forfølgelse gjennom historien, og staten har senere beklaget overgrepene mot disse gruppene.

Til slutt finnes det et språk som ikke høres -- men som likevel er et fullverdig språk: norsk tegnspråk (NTS). Dette er et visuelt språk som brukes av døve og hørselshemmede, og det ble anerkjent som eget språk i språkloven av 2022. Det er en vanlig misforståelse å tro at tegnspråk bare er «norsk med hendene». Det stemmer ikke: NTS har sin egen grammatikk og bruker hender, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Det finnes dessuten mange ulike tegnspråk i verden -- norsk, svensk og amerikansk er helt forskjellige. Rundt 16 500 personer bruker norsk tegnspråk, og ifølge språkloven er det likeverdig med norsk. Døve barn har rett til opplæring i og på tegnspråk.

Hvorfor skal vi egentlig bry oss?

Noen spør gjerne: «Hvorfor skal vi bry oss om språk som bare noen få tusen snakker?» Det er et godt spørsmål, og det finnes flere gode svar.

For det første handler det om kulturarv. Hvert språk bærer med seg en unik kultur, en historie og en helt egen måte å se verden på. Når et språk dør, forsvinner også denne kunnskapen for alltid. For det andre handler det om identitet. For dem som snakker et minoritetsspråk, er språket en viktig del av hvem de er. Å miste språket sitt kan oppleves som å miste en del av seg selv. For det tredje er det et spørsmål om rettferdighet. Mange minoritetsspråk ble nesten utryddet på grunn av statlig undertrykkelse, og å bevare dem i dag er en form for forsoning. Og for det fjerde handler det om språklig mangfold. Akkurat som biologisk mangfold gjør naturen rikere, gjør språklig mangfold kulturen rikere.

Alvoret er reelt. Ifølge UNESCO er rundt 40 prosent av verdens omtrent 7 000 språk truet, og omtrent hvert fjortende døgn dør et språk ut for godt. I Norge er flere av de samiske språkene og kvensk i fare. Men du kan faktisk bidra selv. Det finnes apper og nettressurser der du kan lære grunnleggende norsk tegnspråk -- å lære noen tegn er en fin måte å vise respekt på. «Hei» er et vink med hånden, «takk» er en flat hånd som føres fra haken og framover, og «bra» er rett og slett tommel opp. Språkbevaring handler til syvende og sist om én ting: å sikre at barna fortsetter å lære språket.

Oppsummering

Vi har sett at Norge rommer langt mer enn bokmål og nynorsk. Landet har flere minoritetsspråk: de samiske språkene, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. De samiske språkene har status som urfolksspråk og er spesielt beskyttet, med nordsamisk som det største og lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede. Kvensk er kvenenes språk i Nord-Norge, med finsk slektskap, mens romani og romanes tilhører henholdsvis romanifolket/taterne og romfolket. Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig, eget språk med egen grammatikk. Alle disse er beskyttet av språkloven fra 2022 og internasjonale konvensjoner. Og viktigst av alt: språklig mangfold er verdifullt -- for identitet, for kulturarv og for samfunnet som helhet.