7.1 Språk og identitet

Det første du avslører når du åpner munnen

Forestill deg at du sitter på bussen og hører to fremmede snakke bak deg. Uten å se dem klarer du sannsynligvis å gjette en hel del: hvor de kommer fra, omtrent hvor gamle de er, kanskje til og med hvilken gjeng eller miljø de tilhører. Hvordan er det mulig? Fordi språk er mye mer enn et verktøy for å formidle informasjon - det er en viktig del av identiteten vår.

Når du hører noen snakke, kan du ofte gjette hvor personen kommer fra ut fra dialekten, hvor gammel personen er ut fra ungdomsspråk mot voksenspråk, hvilken sosial gruppe personen tilhører ut fra sjargongen, og hvilken situasjon personen er i ut fra om språket er formelt eller uformelt.

Men hva er egentlig identitet? Identitet handler om hvem du er og hvem du opplever deg som. Den er satt sammen av mange ting: familie og bakgrunn, interesser og verdier, kultur og tradisjoner, tilhørighet til grupper - og språk og dialekt. Den delen av identiteten din som er knyttet til hvordan du snakker og skriver, kaller vi den språklige identiteten din. Dialekten din, ordvalgene dine og måten du uttrykker deg på er alle en del av den. I dette kapittelet skal vi utforske hvordan språk og identitet henger sammen, og hvorfor språklig mangfold er noe verdifullt.

Et land fullt av dialekter

Norge er et lite land, men har et utrolig stort dialektmangfold. Fra nordnorsk til sørlending, fra bergensk til trøndersk - landet har hundrevis av ulike talemål. Men hvorfor er det slik? Det er tre hovedgrunner. Den første er geografien: fjorder, fjell og store avstander gjorde at folk levde isolert, så språket utviklet seg ulikt fra sted til sted. Den andre er lite sentralisering: Norge hadde lenge ingen storby som dominerte språkutviklingen slik København eller Paris gjorde i sine land. Den tredje er tradisjon: nordmenn har vært stolte av dialektene sine og har ikke ønsket å legge dem bort.

Vi deler ofte talemålene inn i fire hovedgrupper. Østnorsk snakkes i Oslo og på Østlandet, vestnorsk på Vestlandet og Sørlandet, trøndersk i Trøndelag og nordnorsk i Nord-Norge. Det spesielle med Norge er at det er akseptert å bruke dialekten sin nesten overalt - også i media, på Stortinget og i skolen. I mange andre land ville man forventet at folk byttet til standardspråket i formelle situasjoner, men her får dialekten leve.

Hvor ulike kan dialektene være? Tenk på setningen «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.» På bergensk blir det noe sånt som «Eg ska ikkje dit», med eg i stedet for jeg. På nordnorsk: «Æ veit ikkje ka æ ska gjør», og på trøndersk «Æ veit ikkje ka æ ska gjerra». Legg merke til forskjellene: pronomenet jeg blir til eg, æ, jæ eller je. Nektingsordet veksler mellom ikke og ikkje. Verbet gjøre blir gjør eller gjerra. Og spørreordet hva blir ka. Små lyder, men de avslører med en gang hvor noen hører hjemme.

Kunsten å bytte språkstil

De fleste av oss snakker ikke likt til alle. Vi tilpasser språket etter hvem vi snakker med og hvilken situasjon vi er i, og dette kaller vi kodeveksling. Du snakker annerledes med venner enn med læreren. Du skriver annerledes på Snapchat enn i en skoleoppgave. Du kan veksle mellom dialekt og standard talemål, og er du flerspråklig, kan du til og med bytte mellom flere språk i samme samtale.

En viktig del av dette er forskjellen mellom formelt og uformelt språk. Formelt språk har fullstendige setninger, fagbegreper og presist ordvalg, høflige vendinger, og brukes på skolen, i jobbintervju og i brev til myndigheter. Uformelt språk har korte setninger og slang, hverdagsord og forkortelser, dialekt og muntlige uttrykk, og brukes med venner, familie og i sosiale medier. Og her er det viktigste poenget: kodeveksling er ikke et tegn på at man er dårlig i språk. Tvert imot viser det språklig fleksibilitet og kompetanse.

La oss møte Fatima på 14 år, som bor i Oslo. Med venner sier hun «Yo, skal vi henge etter skolen? Det blir chill» - slang, engelske lånord, kort og muntlig. Med læreren blir det «Kan jeg spørre om noe angående innleveringen?» - høflig, fullstendig og formelt. Med bestemoren, som ikke kan norsk, snakker hun arabisk og bytter altså helt språk. Og på Snapchat skriver hun «omg sjekk dette haha» med forkortelser og emojier. Fatima veksler mellom tre språk og flere stilnivåer - og nettopp det gjør henne til en svært kompetent språkbruker.

Flerspråklighet og holdninger til språk

Norge har faktisk alltid vært et flerspråklig land. I tillegg til bokmål og nynorsk har vi samiske språk, kvensk og romani. Og i dag bor det mange mennesker her som snakker andre språk hjemme - arabisk, polsk, somali, urdu, tyrkisk og mange flere. Dette mangfoldet er en ressurs.

Forskning viser nemlig at flerspråklighet har mange fordeler. Flerspråklige trener hjernen og blir bedre til å løse problemer. Å kunne flere språk gir innsikt i flere kulturer. Språkkunnskaper er verdifulle på arbeidsmarkedet i en stadig mer global verden. Og flerspråklige kan ofte tenke mer fleksibelt og kreativt. Likevel opplever dessverre noen at språket deres blir sett ned på eller ikke verdsatt.

Derfor er det viktig å forstå at språk er makt. Holdninger til språk handler ofte egentlig om holdninger til mennesker. Når noen sier at en dialekt «høres dum ut» eller at et språk «ikke er like viktig», handler det sjelden om selve språket - det handler om fordommer. Alle språk og dialekter er like verdifulle og fungerer like godt for dem som bruker dem. Derfor er positive holdninger til språklig mangfold så viktig. Og husk: språk er heller ikke statisk. Det forandrer seg hele tiden. Nye ord kommer til, som «selfie» og «streame», og gamle forsvinner. Ungdom er ofte de som driver språkutviklingen framover med nye slanguttrykk - en helt naturlig del av språkets utvikling, som har skjedd til alle tider.

Oppsummering

Vi begynte med en oppdagelse på bussen: måten du snakker på, avslører hvem du er. Språk og identitet henger tett sammen, og den språklige identiteten din er formet av dialekt, ordvalg og uttrykksmåte. Norge har et unikt dialektmangfold med hundrevis av talemål, takket være geografi, lite sentralisering og stolthet - og her er det akseptert å bruke dialekt nesten overalt.

De fleste av oss driver med kodeveksling, altså å bytte mellom språkstiler etter situasjonen, og det er et tegn på språklig kompetanse, ikke svakhet. Norge er dessuten et flerspråklig land, og flerspråklighet gir mange fordeler. Til slutt: fordi språk er makt og holdninger til språk speiler holdninger til mennesker, er positive holdninger til språklig variasjon avgjørende. Alle har en unik språklig identitet verdt å utforske.