6.3 Sosiale medier og digital kommunikasjon

Et språk som ikke fantes for 20 år siden

Du snapper en venn, legger ut en story, kommenterer på TikTok og sender en melding med tre emojier på slutten. Det føles helt selvsagt. Men stopp opp et øyeblikk: for bare tjue år siden fantes ingenting av dette. Snapchat, Instagram og TikTok var ikke oppfunnet. Måten du kommuniserer på i dag, er helt ny i menneskehetens historie.

Sosiale medier er digitale plattformer der brukerne selv skaper og deler innhold, og kan kommunisere med hverandre. Snapchat, Instagram, TikTok, YouTube, Discord, BeReal og Facebook er alle eksempler. Det som kjennetegner dem, er at brukerne er både avsendere og mottakere av innhold på samme tid. Innholdet er multimodalt - tekst, bilde, video og lyd om hverandre. Kommunikasjonen er ofte rask og uformell. Algoritmer bestemmer hva du ser. Og innholdet kan spres viralt, til tusenvis av mennesker på kort tid.

Disse plattformene har forandret måten vi kommuniserer på - ikke bare hva vi sier, men selve språket. I dette kapittelet utforsker vi hvordan språket endrer seg i sosiale medier, hva emojier, memer og hashtags egentlig gjør, hvordan god digital etikk og nettvett ser ut, og hvilket digitalt fotavtrykk du etterlater deg.

Når språket får nye regler

Språket i sosiale medier har sine egne regler og koder, og hvis du kan dem, avslører du deg som en innfødt. Den digitale skrivingen kjennetegnes av kortere setninger og uformelt språk. Vi bruker forkortelser som lol, btw, tbh, idk og omg. Vi blander norsk og engelsk uten å tenke over det - «Det var lowkey cringe». Og vi dropper ofte stor bokstav i starten av setninger.

Det aller mest fascinerende er kanskje hvordan vanlige skilletegn har fått helt ny mening. Tenk på punktum. «ok» uten punktum er nøytralt og avslappet. Men «ok.» med punktum kan oppfattes som irritert og avvisende. Et lite punktum endrer hele tonen! På samme måte fungerer caps lock som roping: «haha» er bare vanlig latter, mens «HAHA» betyr at noe er veldig morsomt eller sagt sarkastisk. Dette viser hvordan digital kommunikasjon hele tiden lager nye regler for hva ting betyr.

Men vi snakker ikke likt til alle. Tenk på Sara, som skal levere en oppgave litt sent. Til læreren skriver hun: «Hei! Jeg lurte på om det er mulig å levere oppgaven en dag senere? Vennlig hilsen Sara.» Til en venn blir det: «hei kan du sende oppgaven?? glemte å skrive ned». Og på snap kanskje bare: «broo hjelp meg pls». Tonen, ordvalget og stilen tilpasses mottakeren. Dette kaller vi situasjonsbestemt språkbruk - vi velger språkstil ut fra hvem vi snakker med og i hvilken situasjon vi er.

Emojier, memer og hashtags - et nytt tegnsystem

Når vi skriver til hverandre, mangler vi noe vi har når vi møtes ansikt til ansikt: kroppsspråk og tonefall. Et ironisk smil eller et oppgitt sukk forsvinner i ren tekst. Her kommer emojiene inn. De viser tone og stemning og fungerer rett og slett som et digitalt kroppsspråk. Litt fakta som setter ting i perspektiv: det aller første emojiet ble laget i Japan i 1999, og selve ordet «emoji» kommer fra japansk - e betyr bilde og moji betyr tegn. I 2015 ble emojien «tears of joy» til og med kåret til årets ord av Oxford Dictionaries. I dag finnes det over 3 600 emojier, og nye legges til hvert år, basert på forslag fra folk over hele verden.

Så har vi memene, internettets egen humor. Et mem er bilder, videoer eller tekster som deles og endres av brukere. Memer bygger på gjenkjennelse, de bruker humor for å kommentere hendelser, og de krever kulturell kunnskap for å forstås. Hvis du ikke kjenner formatet eller konteksten, faller poenget bort - det er nettopp derfor foreldrene dine ofte ikke skjønner memene dine. Til slutt har vi hashtags, altså emnetagger med #. De kategoriserer innhold og skaper fellesskap. Noen hashtags har til og med vokst til store bevegelser, som #MeToo og #BlackLivesMatter. Emojier, memer og hashtags er blitt helt sentrale deler av hvordan vi kommuniserer digitalt.

Nettvett, fotavtrykk og filterbobler

Med all denne kommunikasjonen følger et ansvar. God digital etikk og nettvett hviler på noen grunnregler. Tenk før du poster - ville du sagt dette rett til personens ansikt? Respekter andres privatliv, og ikke del bilder uten tillatelse. Vær kritisk, og ikke spre feilinformasjon. Og meld fra ved mobbing eller trakassering. Digital mobbing er spesielt vond fordi den følger deg helt hjem, kan bli sett av mange, lagres for alltid og kan komme fra en anonym avsender. Husk også: å dele eller like noe som mobber noen, gjør deg til en del av mobbingen.

Alt du gjør på nett etterlater spor - ditt digitale fotavtrykk. Bilder, kommentarer, søk og apper blir liggende. Arbeidsgivere kan søke deg opp, og selv slettede innlegg kan dukke opp igjen. En grei tommelfingerregel er: ikke legg ut noe du ikke ville vist til bestemor eller en framtidig arbeidsgiver.

Til slutt: hvem bestemmer egentlig hva du ser? Det gjør en algoritme, som velger ut innhold basert på hva du tidligere har likt, delt og sett på. Problemet oppstår når algoritmen bare viser deg innhold du allerede er enig i. Da havner du i en filterboble, der du ser én side av saken og tror at «alle» mener det samme som deg. Dette kan føre til polarisering, at meningene i samfunnet trekker fra hverandre. Hva kan du gjøre? Følg mennesker med ulike synspunkter, bruk flere nyhetskilder, og still spørsmål ved det du ser. Og husk at sosiale medier påvirker den psykiske helsen på godt og vondt: det positive er å holde kontakten, finne fellesskap og lære nye ting, mens det negative er sammenligning med andres «perfekte» liv, FOMO, søvnproblemer og press om likes. Det viktigste er å ha et bevisst forhold til egen bruk.

Oppsummering

Vi startet med å minne om at hele måten du kommuniserer på, er ny: sosiale medier har forandret kommunikasjonen vår på bare tjue år. Språket har fått egne koder med korte setninger, forkortelser og engelsk-blanding, og selv et lite punktum kan endre tonen - det er situasjonsbestemt språkbruk når vi tilpasser stilen til mottakeren.

Emojier er blitt vårt digitale kroppsspråk, memer er internettets humor som krever kulturell kunnskap, og hashtags samler innhold og kan skape bevegelser. Med dette følger ansvar: god digital etikk og nettvett betyr å tenke før du poster, og ditt digitale fotavtrykk følger deg videre i livet. Til slutt styrer algoritmer hva du ser, og kan låse deg i en filterboble. Løsningen er bevissthet - om språket, om etikken og om hvordan teknologien former blikket ditt på verden.