5.5 Ungdomslitteratur

Bøker som handler om deg

Har du noen gang lest en bok og tenkt: «Dette er jo akkurat sånn jeg har det»? Følt at hovedpersonen kunne vært deg selv? Da har du opplevd kraften i ungdomslitteratur -- bøker som er skrevet for og om ungdom, og som tar opp temaer som betyr noe når man er ung: hvem er jeg, hvor hører jeg hjemme, og hvordan er det egentlig å vokse opp?

Ungdomslitteratur er ikke bare underholdning. Den hjelper oss å forstå både oss selv og andre. Når du leser om andre ungdommers opplevelser, kan du kjenne deg igjen i andres følelser, forstå mennesker som er forskjellige fra deg, bearbeide vanskelige temaer på en trygg måte, og utvikle empati og forståelse. Litteraturen kan være realistisk -- den handler om det virkelige livet -- eller fantastisk, som fantasy og science fiction. Men uansett sjanger tar den opp universelle temaer.

Den formelle definisjonen er grei: ungdomslitteratur, også kalt YA (Young Adult), er litteratur beregnet på lesere mellom rundt 12 og 18 år. Hovedpersonen er vanligvis en ungdom, og bøkene handler ofte om en overgang eller utvikling hos hovedpersonen. De er skrevet i et språk ungdom kjenner seg igjen i, og de tar ungdommens perspektiv på alvor. Sjangrene spenner vidt: realistisk, fantasy, krim, science fiction, dystopi og grafisk roman.

Temaene og de norske stemmene

Hva er det egentlig ungdomslitteratur handler om? Noen temaer går igjen om og om igjen. Det største er identitet -- hvem er jeg, og hva gjør meg til den jeg er? Tett knyttet til dette er tilhørighet -- hvor hører jeg hjemme, og hvordan er det å føle seg utenfor? Mange bøker handler om det å vokse opp, om overgangen fra barn til voksen og om å ta egne valg. Andre kretser rundt vennskap og kjærlighet -- ekte vennskap, forelskelse, svik og tilgivelse. Og mange utforsker konflikter, enten mellom generasjoner, mellom individ og gruppe, eller indre konflikter inni hovedpersonen selv.

Norge har en sterk tradisjon for ungdomslitteratur. Tormod Haugen skrev Nattfuglene (1975), en bok om ensomhet og fantasi som fikk Nordisk Råds barnelitteraturpris i 1979. Harald Rosenløw Eeg skrev Yatzy (2003), om gutten Daggi som har en voldelig far, og som viser hvordan det er å vokse opp i et utrygt hjem. Arne Svingen, blant annet kjent for Gutten som elsket å bade, skriver for ungdom med humor og varme. Og Maria Parr skrev Tonje Glimmerdal (2009), en eventyrlig fortelling om en modig jente.

La oss se nærmere på Yatzy som eksempel på hvordan vi analyserer en ungdomsroman. Handlingen er at Daggi er 13 år og bor med sin voldelige far, og han bruker fantasien som flukt. Når vi analyserer, ser vi på flere ting. Synsvinkelen er Daggis -- vi ser alt gjennom hans øyne, noe som skaper nærhet. Tittelen «Yatzy» handler om tilfeldighet: Daggi har ikke kontroll over livet sitt, akkurat som man ikke velger tallene i yatzy. Og temaet er vold i hjemmet og det å vokse opp i utrygge forhold. Boka tar ungdommens perspektiv på alvor og viser hvor viktig det er å be om hjelp.

Verden leser ungdomslitteratur

Ungdomslitteratur er ikke et norsk fenomen -- mange av verdens mest leste bøker er nettopp ungdomslitteratur. En klassiker er J.D. Salingers Redderen i rugen (1951), der Holden Caulfield forteller om det å ikke passe inn. Angie Thomas tar opp rasisme og identitet i The Hate U Give (2017). J.K. Rowlings Harry Potter-serie (1997--2007) er fantasy, men handler egentlig om vennskap, mot og det å velge riktig. Og Suzanne Collins skrev Dødslekene (2008), en dystopi om ungdom som kjemper for å overleve.

Når vi snakker om noe så virkningsfullt som ungdomsbøker, må vi også snakke om den ekstreme historien om sult og fattigdom. Et utdrag fra Knut Hamsuns Sult (1890) viser hvor sterk litteraturen kan være. Hamsun (1859--1952) revolusjonerte romanen med denne boka om en navnløs ung mann som vandrer sulten rundt i Kristiania, datidens Oslo. Romanen regnes som et av de første modernistiske verkene i verdenslitteraturen, og den skildrer det indre livet til hovedpersonen med en ny, personlig stil. Boka handler om hvordan sulten påvirker tankene og følelsene hans. Ordet «Onkel» i teksten er slang for pantelåneren, der den fattige hovedpersonen pantsetter eiendelene sine for å overleve.

En sjanger som er blitt spesielt populær blant ungdom, er dystopien -- fortellinger om et fremtidssamfunn der noe har gått galt. Tenk på Dødslekene av Suzanne Collins, Divergent av Veronica Roth og Labyrintløperen av James Dashner. Hvorfor er nettopp dystopier så populære blant ungdom? Fordi de handler om ungdom som kjemper mot urettferdige systemer -- noe mange unge kan kjenne seg igjen i. Slik tar ungdomslitteratur fra hele verden opp universelle temaer som er relevante uansett hvor du bor.

Å analysere og anmelde en bok

Nå som du kjenner ungdomslitteraturen, hvordan kan du si noe klokt om en bok du har lest? Du analyserer den. Det betyr at du ikke bare ser på hva som skjer, men på hvordan og hvorfor. Bruk disse spørsmålene: Hva handler boka om, og er det en åpen eller lukket slutt? Hvem er hovedpersonen, og hvordan utvikler hen seg? Hvem forteller -- en jeg-forteller eller en allvitende forteller? Hva er temaet og budskapet, altså hva boka handler om på et dypere plan? Og hvordan er språket og stilen -- brukes det symboler eller motiver? En god bokanalyse har gjerne tre deler: en innledning som presenterer boka, en hoveddel som analyserer handling, karakterer, tema og virkemidler, og en avslutning med din egen vurdering.

En nær slektning av analysen er anmeldelsen. En anmeldelse er en tekst der du presenterer og vurderer et kulturprodukt -- en bok, en film, et spill eller en TV-serie. Formålet er å hjelpe leseren med å bestemme om dette er noe de vil bruke tid på. En god anmeldelse inneholder en presentasjon (tittel, forfatter, sjanger, årstall), en kort handling uten å avsløre slutten, en analyse av hva som fungerer bra og dårlig med konkrete eksempler, en vurdering med din samlede mening, og en anbefaling av hvem dette passer for. Det viktigste er at en anmeldelse ikke bare er «jeg likte det» eller «det var kjedelig» -- du må begrunne meningene dine og skrive hvorfor noe fungerer eller ikke.

Slik kan en kort anmeldelse av Yatzy se ut: Boka er en ungdomsroman fra 2003 om Daggi, en 13 år gammel gutt som lever med en voldelig far. Tittelen peker på tilfeldigheten -- Daggi har ikke valgt livet sitt, akkurat som man ikke velger tallene i yatzy. Boka er sterk fordi den forteller historien fra Daggis perspektiv: vi forstår hvordan det føles å leve i frykt, uten at forfatteren overdramatiserer, og språket er enkelt, men fullt av bilder som sitter igjen. Det eneste som trekker litt ned, er at noen av bikarakterene føles litt endimensjonale. En begrunnet vurdering kunne vært 5 av 6 -- en gripende bok for deg som liker realistisk ungdomslitteratur med tyngde. Legg merke til hvordan anmeldelsen presenterer, analyserer, nevner en svakhet og gir en begrunnet dom.

Litteratur som speil og vindu

Vi begynte med følelsen av å lese en bok som handler om akkurat deg, og vi har sett at ungdomslitteratur er litteratur skrevet for og om ungdom, med temaer som identitet, tilhørighet og det å vokse opp.

Norge har en sterk tradisjon med forfattere som Harald Rosenløw Eeg og Arne Svingen, og internasjonalt finnes alt fra klassikeren Redderen i rugen til moderne bestselgere som Harry Potter og dystopien Dødslekene. Vi har sett hvordan vi analyserer en bok ved å se på handling, karakterer, synsvinkel, tema og språk -- og hvordan en anmeldelse presenterer, vurderer og anbefaler en bok med begrunnelse. Det viktigste er at en analyse handler om hvordan og hvorfor, ikke bare hva. Ungdomslitteraturen virker som både et speil, der vi kjenner oss selv igjen, og et vindu, der vi ser verden gjennom andres øyne -- og slik hjelper den oss å forstå oss selv og hverandre.