5.4 Myter og legender fra verden

De store spørsmålene

Har du noen gang ligget våken om natten og lurt på hvordan alt egentlig begynte? Hvordan ble verden til? Hvorfor finnes det ondskap? Hva er det som gjør noen til helter? Du er ikke alene -- mennesker har stilt nøyaktig de samme spørsmålene i tusenvis av år. Og lenge før vi hadde vitenskap til å svare, fortalte vi historier. Vi kaller dem myter og legender.

En myte er en fortelling som forklarer noe grunnleggende om verden -- den handler om guder, skapelse og kosmiske krefter, og den forteller hvorfor verden er som den er. En legende handler derimot om en person eller hendelse med en mulig historisk kjerne, men som er blitt utsmykket over tid. Mens myten forklarer hvorfor, forteller legenden om hvem som gjorde noe stort.

Det mest fascinerende er at kulturer over hele verden har skapt lignende myter -- helt uten kontakt med hverandre. Hvordan kan det ha seg? Kanskje fordi alle mennesker, uansett hvor de bor, stiller de samme store spørsmålene: Hvordan ble verden skapt? Hvorfor finnes ondskap? Hva er heltens rolle? I dette kapittelet skal vi reise gjennom mytene fra Hellas, Norden, Asia og Afrika, og se hva de har felles.

Gudene på Olympen

La oss begynne i Hellas. Den greske mytologien er kanskje den mest kjente i verden, og den har påvirket kunst og litteratur i over 2500 år. Etter den greske skapelsesmyten oppsto verden fra Kaos -- et tomt mørke. Fra Kaos kom Gaia (jorden) og Eros (kjærligheten). Gaia fødte Uranos (himmelen), og sammen skapte de titanene og de olympiske gudene.

De olympiske gudene er det mange som kjenner. Zevs er gudenes konge, herskeren over lyn og torden. Poseidon er havets gud, Athene er visdomsgudinnen, og Afrodite er kjærlighetens gudinne. Rundt disse gudene vokste det fram et utall av myter som fortsatt lever i dag. Ikaros og Daidalos handler om vingene av voks og er en advarsel mot hovmod. Odysseen forteller om Odyssevs' lange reise hjem fra Troja. Og Pandoras eske forklarer hvordan både ondskap og håp kom til verden.

En av de sterkeste greske mytene er den om Prometevs. Han stjal ilden fra gudene og ga den til menneskene. Zevs straffet ham hardt: han ble lenket til et fjell der en ørn spiste leveren hans hver eneste dag. Hva betyr egentlig denne historien? Ilden symboliserer kunnskap og fremskritt. Myten viser oss at kunnskap har en pris, og at Prometevs er en opprører som handler ut fra medlidenhet med menneskene. Slik er de greske mytene mer enn spennende fortellinger -- de er fulle av symboler vi fortsatt bruker.

Norden møter Hellas

Du har allerede møtt norrøn mytologi i kapittel 5.1, med Odin, Tor og endetiden Ragnarok. La oss lese et utdrag fra Voluspå, det mest kjente diktet i Den eldre Edda, som forteller om hvordan verden ble til: «Tidlig i tidene / var det ingen ting: / ikke sand, ikke sjø, / ikke svale bølger. / Jord fantes ikke, / og heller ikke himmel. / Gapet var gapende tomt, / og gress fantes ikke.» Verden begynte altså i det tomme Ginnungagapet, før Burs sønner løftet landene og skapte den store Midgard. Diktet er anonymt, ble trolig komponert på Island rundt år 1000 og skrevet ned på 1200-tallet.

Nå som vi kjenner både gresk og norrøn mytologi, kan vi sammenligne dem -- og det er slående hvor mye de har felles. Begge har en gudeverden med konflikter mellom gudene. Begge har skjebnetro: selv gudene kan ikke unnslippe skjebnen. Og begge forklarer naturfenomener gjennom guder -- Tor og Zevs er begge knyttet til torden.

Men det finnes også tydelige forskjeller. Norrøn mytologi har en klar endetid, Ragnarok, der verden går under -- det har ikke gresk mytologi. Mens Odin framfor alt verdsetter visdom, er det makt som står høyest hos Zevs. Og stemningen er ulik: de norrøne mytene er preget av kulde og kamp, mens de greske er fulle av sol og drama. Slik kan vi se hvordan to kulturer svarte på de samme spørsmålene -- men med sin egen tone og sitt eget verdensbilde.

Egg, drager og kretsløp i Asia

Nå reiser vi østover. I kinesisk mytologi oppsto verden på en helt annen måte enn i Hellas og Norden. Etter den kinesiske skapelsesmyten kom verden fra et kosmisk egg. Inne i egget vokste kjempen Pangu i hele 18 000 år. Da han endelig brøt ut, ble den lette delen til himmelen (yang) og den tunge delen til jorden (yin). Og da Pangu døde, ble kroppen hans til fjell, elver og alt det andre i naturen.

I kinesisk kultur møter vi også et velkjent vesen i en uvant rolle: dragen. I Europa er drager onde monstre som helten må drepe, men i Kina er de helt motsatt -- visdomsfulle og lykkebringende vesener. Dette er et fint eksempel på hvordan samme symbol kan ha helt ulik betydning fra kultur til kultur. I norrøn mytologi finner vi for eksempel Midgardsormen Jormungandr, en drage som er verdens fiende. Samme symbol, helt forskjellig mening.

Reiser vi videre til India, møter vi en annen tankegang igjen. Indisk mytologi har store epos som Mahabharata og Ramayana, og det indiske verdensbildet er syklisk. Det betyr at verden skapes, eksisterer og ødelegges i endeløse kretsløp, om og om igjen. Dette skiller seg fra det lineære verdensbildet i europeisk tradisjon, der verden har en begynnelse og en slutt -- som i norrøn mytologi, der alt ender med Ragnarok. Slik viser de asiatiske mytene oss helt nye måter å tenke om tid og skapelse på.

Afrika og heltens reise

Vår siste stopp er Afrika, som rommer et enormt mangfold av mytologier. Blant Yoruba-folket i Nigeria forteller en skapelsesmyte at guden Olorun sendte guden Obatala ned fra himmelen med en kylling og litt jord. Kyllingen sparket jorda utover, og slik ble landet skapt.

En av Afrikas mest kjente mytologiske figurer er Anansi -- en edderkopp som også kan ta menneskeform. Anansi er kjent fra Akan-folket i Ghana, og det spesielle med ham er at han bruker list og lureri for å vinne over sterkere motstandere. Minner det deg om noen? Anansi har faktisk mye til felles med Askeladden i de norske eventyrene. Begge er underdogs -- de som blir undervurdert -- og begge bruker klokskap framfor styrke. Det er nok et eksempel på hvordan samme idé dukker opp i kulturer som aldri har møtt hverandre.

Dette mønsteret går enda dypere. Forskeren Joseph Campbell oppdaget at heltemyter over hele verden følger det samme grunnmønsteret, som han kalte heltens reise. Først kommer kallet, der helten blir utfordret. Så følger prøvelsene, der helten møter motgang. Deretter kommer den store prøvelsen, det avgjørende øyeblikket. Og til slutt hjemkomsten, der helten vender tilbake forandret. Du finner dette mønsteret i norrøne sagaer, i afrikanske eventyr -- og i filmer som Star Wars og Harry Potter. Hvorfor finnes lignende heltemyter overalt? Fordi alle mennesker møter utfordringer og har behov for forbilder. Heltens reise speiler livets egne overganger.

Felles spørsmål, mange svar

Vi startet med de store spørsmålene som mennesker alltid har stilt, og vi har sett hvordan myter forklarer hvorfor verden er som den er, mens legender forteller om personer med en historisk kjerne.

Reisen tok oss til den greske mytologien med Kaos, Zevs og Prometevs, og videre til den norrøne med Voluspå, Ginnungagapet og Ragnarok. Vi sammenlignet de to og fant både skjebnetro og gudekonflikter som felles, men ulik stemning og ulikt syn på endetid. I Asia møtte vi Pangu og det kosmiske egget, de visdomsfulle kinesiske dragene og det sykliske indiske verdensbildet, til forskjell fra det lineære europeiske. Og i Afrika møtte vi Yorubas skapelsesmyte og lurendreieren Anansi, som ligner Askeladden. Til slutt så vi at nesten alle skapelsesmyter har felles trekk -- verden begynner i mørke, en guddommelig kraft skaper orden, og mennesket skapes til slutt -- og at heltens reise er et universelt mønster. Ved å sammenligne myter fra hele verden forstår vi bedre hva som er felles menneskelig.