2.7 Sammendrag og notatteknikk

Hvorfor glemmer du det du nettopp leste?

Har du noen gang lest en hel tekst, lukket boka og innsett at du ikke husker et eneste poeng? Det er helt normalt. Hjernen din trenger hjelp for å bearbeide og huske det du leser -- og det er akkurat her sammendrag og notater kommer inn som dine beste venner.

Disse to verktøyene hjelper deg å forstå det du leser bedre, plukke ut det viktigste, huske stoffet over tid og forberede deg til prøver. Hemmeligheten ligger i ordet aktivt: når du skriver et sammendrag, må du tenke aktivt over innholdet i stedet for å la øynene gli passivt over sidene. Og nettopp derfor lærer du mer.

La oss starte med sammendraget. Et sammendrag er en kort tekst som gjengir hovedinnholdet i en annen tekst med dine egne ord. Et godt sammendrag gjengir bare det viktigste, er skrevet med egne ord og ikke som avskrift, beholder den opprinnelige tekstens mening, er mye kortere enn originalen, og er objektivt -- du legger ikke til dine egne meninger. I dette kapittelet skal du lære å lage slike sammendrag, og du skal få en hel verktøykasse av notatteknikker og lesestrategier på toppen.

Slik koker du en tekst ned til det viktigste

Å skrive et godt sammendrag er litt som å koke en suppe -- du koker bort alt vannet og sitter igjen med den konsentrerte smaken. Det skjer i fire steg.

Først leser du teksten grundig: én gang for å få oversikt, og en gang til mens du streker under nøkkelord. Deretter finner du hovedpoengene ved å spørre deg selv hva som er tekstens hovedtema, hvilke poeng som er viktigst, og hvilke detaljer du trygt kan utelate. I tredje steg skriver du med egne ord -- og her er et viktig triks: lukk originalteksten, skriv hovedpoengene fra hukommelsen, og bruk bindeord for å skape sammenheng. Til sist sjekker du sammendraget: Har du fått med det viktigste, og har du holdt dine egne meninger utenfor?

Et nyttig hjelpemiddel er nøkkelordsteknikken. Du leser ett avsnitt om gangen, finner to-tre nøkkelord som oppsummerer avsnittet, og skriver en setning basert på dem. Ta avsnittet «Planter bruker sollys, vann og karbondioksid til å lage næring.» Nøkkelordene er sollys, planter, næring, og sammendraget blir: «Gjennom fotosyntesen omdanner planter sollys til næring.»

Pass deg samtidig for de vanligste fellene. Ikke gjør avskrift ved å kopiere setninger ordrett, ikke ta med for mye detaljer, ikke legg inn egne meninger, ikke glem hovedpoengene, og pass på at sammendraget ikke blir for langt -- en grei tommelfingerregel er maks en tredjedel av originalteksten. Et godt eksempel: «Nordlyset oppstår når partikler fra solen treffer gasser i atmosfæren. Fenomenet er mest synlig nær polene om vinteren» -- kort, med egne ord, og uten unødvendige detaljer.

Notatteknikker for ulike situasjoner

Det finnes ikke én riktig måte å ta notater på -- ulike teknikker passer til ulike situasjoner. La oss bli kjent med fire av dem.

Den enkleste er stikkord og kulepunkter, der du skriver ned de viktigste poengene som korte stikkord. Det passer perfekt i forelesninger, når det går raskt og du ikke rekker å skrive hele setninger. Mer systematisk er Cornell-metoden, der du deler arket i tre. I den brede høyre kolonnen skriver du notater fra timen eller teksten. I den smale venstre kolonnen fyller du etterpå inn nøkkelord og spørsmål. Og i bunnfeltet skriver du, også etterpå, et sammendrag av hele siden. Cornell passer godt til både forelesninger og fagtekster.

Vil du heller ha visuell oversikt, er tankekart (mind map) tingen. Du skriver hovedemnet i midten og tegner grener ut til underemner, gjerne med farger og korte stikkord. Tankekart passer når du vil ha oversikt over et tema, lage et ideutkast eller repetere. Til slutt har du tokolonne-notater, der du deler arket i to: hovedpoeng til venstre og forklaringer til høyre. Det egner seg godt for fagtekster og repetisjon.

Et siste, overraskende råd: skriv gjerne notater for hånd. Forskning viser at du husker bedre med håndskrift, fordi håndskriving er langsommere og tvinger hjernen til å bearbeide informasjonen mer aktivt. Et godt opplegg er å ta håndskrevne notater i timen, og så renskrive dem digitalt etterpå.

SQ3R -- en lesestrategi i fem steg

Når du skal lese en fagtekst og virkelig få den til å feste seg, finnes det en velkjent strategi med et litt mystisk navn: SQ3R. Bokstavene står for fem steg på engelsk, og de leder deg gjennom teksten på en aktiv måte i stedet for at du bare leser fra start til slutt.

Det første steget er Survey: du skummer gjennom teksten og leser overskrifter og innledning for å få oversikt. Deretter kommer Question, der du lager spørsmål basert på overskriftene -- for eksempel gjør du overskriften «Fotosyntesen» om til spørsmålet «Hva er fotosyntesen?». Så følger Read, der du leser teksten nøye og leter aktivt etter svar på spørsmålene du nettopp laget.

De to siste stegene er det mange hopper over, men de er de viktigste. Recite betyr at du lukker boka og gjenforteller det viktigste med egne ord -- akkurat den aktive tenkningen som får stoffet til å feste seg. Til slutt kommer Review, der du går tilbake og sjekker at du faktisk husker riktig. Legg merke til hvordan SQ3R henger sammen med alt det andre i kapittelet: når du gjenforteller med egne ord, gjør du i praksis et muntlig sammendrag, og spørsmålene du lager passer rett inn i venstre kolonne i Cornell-metoden. Alle verktøyene jobber sammen.

Oppsummering

Nå vet du hvorfor du glemmer -- og hva du kan gjøre med det. Et sammendrag er en kort, objektiv gjengivelse av hovedpoengene med egne ord. Du lager det ved å lese grundig, finne hovedpoengene, skrive med egne ord og sjekke resultatet, gjerne med nøkkelordsteknikken som hjelp.

For å ta notater har du flere teknikker: stikkord, Cornell-metoden, tankekart og tokolonne-notater -- og husk at håndskrift hjelper hukommelsen. Når du leser fagtekster, gir lesestrategien SQ3R -- Survey, Question, Read, Recite, Review -- deg en aktiv vei gjennom stoffet. Det viktigste av alt: jo mer aktivt du jobber med en tekst, jo bedre husker du den.