1.5 Sakprosaanalyse

Hvem prøver å overbevise deg akkurat nå?

Du åpner avisa eller en nettside, og umiddelbart strømmer tekstene mot deg: en nyhet om en trafikkulykke, et leserinnlegg om mobbing, en lang reportasje fra et fiskebruk i Lofoten. Alle handler om virkeligheten. Men de gjør helt ulike ting med deg – noen informerer, noen vil overbevise deg. Spørsmålet er om du klarer å se forskjellen.

I kapittel 1.1 lærte du forskjellen mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Nå skal du lære å analysere sakprosatekster, altså undersøke dem grundig for å forstå hvordan de er bygd opp og hva de vil oppnå. En sakprosaanalyse er en systematisk undersøkelse der du ser på sjanger, formål, avsender, målgruppe, innhold, oppbygging og virkemidler.

Sakprosa møter du overalt: i aviser, på nettsider, i lærebøker, i reklame og i sosiale medier. For å være en kritisk leser må du kunne stille fire grunnspørsmål til en slik tekst: Hva er formålet? Hvem er målgruppen? Hvilke virkemidler brukes? Og hva slags sjanger er det? La oss ta dem etter tur.

Fire sakprosasjangre du bør kjenne

En nyhetsartikkel informerer om aktuelle hendelser. Den skal være objektiv og svare på de seks spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. Den har en overskrift som oppsummerer saken, en ingress som er et kort sammendrag, og en omvendt pyramidestruktur der det viktigste kommer først. Språket er nøytralt og saklig, og kildene oppgis. «Tre personer ble skadet i en trafikkulykke på E6 ved Moss tirsdag ettermiddag. Politiet opplyser at …» er en typisk nyhetsartikkel.

En kronikk er en lengre, argumenterende tekst skrevet av en fagperson eller noen med spesiell kunnskap om emnet. Forfatteren er navngitt med tittel og bakgrunn, teksten går i dybden, bruker argumenter og fagkunnskap, og kan være personlig, men holder seg saklig.

Et debattinnlegg, eller leserinnlegg, er en kortere tekst der forfatteren argumenterer for sitt syn. Det har et tydelig standpunkt («Jeg mener at …»), bruker argumenter for og mot, er ofte et svar på en annen tekst og ønsker å påvirke leseren. «Jeg mener skolen må ta mobbing mer alvorlig …» er et debattinnlegg.

En reportasje, også kalt feature, er en lengre, fortellende sakprosatekst som går i dybden på et tema. Den bruker skildringer og detaljer, intervjuer personer og tar i bruk litterære virkemidler som scener og beskrivelser, og kombinerer fakta med fortelling. Teksten som begynner «Klokken er halv seks om morgenen. Solen har ennå ikke stått opp over Lofoten …» og presenterer 62 år gamle Bjørn, er en reportasje.

Formål og målgruppe

Alle sakprosatekster har et formål – noe de vil oppnå. De viktigste er fire. En tekst kan ville informere, altså gi leseren kunnskap, som en nyhetsartikkel om et valgresultat. Den kan ville argumentere eller overbevise, altså få leseren til å mene noe bestemt, som et debattinnlegg om leksefri skole. Den kan ville underholde, som en humoristisk kommentar i avisen. Og den kan ville forklare, altså gjøre et vanskelig tema forståelig, som en artikkel om hvordan vaksiner virker.

For å finne formålet kan du lese overskriften og innledningen og spørre hva teksten lover, undersøke hva teksten gjør mest av – forteller fakta, argumenterer eller skildrer – og merke deg hva du sitter igjen med: ble du informert, overbevist eller underholdt? Spør også hvem avsenderen er, og hva motivet kan være. Når en elev skriver «Vi MÅ få lengre friminutt! Her er fem grunner til at det vil gjøre oss gladere og smartere», er formålet tydelig å argumentere og overbevise.

Målgruppen er de personene teksten er skrevet for, og den påvirker mye. Den styrer språknivået – er det fagspråk eller hverdagsspråk? Den styrer innholdet – hva tas med, og hva utelates? Og den styrer tonen – er teksten formell eller uformell? En artikkel i Aftenposten er skrevet for voksne og bruker mer avansert språk, mens en artikkel i barnenyhetene Supernytt er tilpasset barn med enklere ord og kortere setninger. Tekster for fagfolk bruker derimot fagbegreper. Formål og målgruppe henger altså tett sammen og avgjør hvordan teksten er skrevet.

Virkemidler og de tre appellformene

Nå kommer den delen som virkelig avslører hvordan en tekst prøver å nå deg. Sakprosaforfattere bruker språklige virkemidler. Et retorisk spørsmål er et spørsmål som ikke krever svar, men som får leseren til å tenke: «Er det virkelig slik vi vil ha det?» Gjentakelse er å gjenta viktige poenger for å forsterke budskapet. En overdrivelse, eller hyperbol, understreker poenget: «Alle vet at lekser er bortkastet tid.» Og trestegsoppbygging, også kalt trikolon, bruker tre ledd for å skape rytme og kraft: «Vi krever endring, vi krever handling, vi krever ansvar.»

De kraftigste verktøyene er likevel de tre appellformene fra retorikken. Logos appellerer til fornuften gjennom fakta, statistikk og logiske resonnement: «Forskning viser at 80 % av elevene presterer bedre med mer søvn.» Etos appellerer til avsenderens troverdighet, til erfaring, kompetanse og tillit: «Som lege med 20 års erfaring kan jeg si at …» Patos appellerer til følelsene, til empati, frykt, håp eller sinne: «Tenk deg at du er 12 år og ingen vil sitte ved siden av deg i kantinen.»

En god tekst bruker gjerne alle tre samtidig. Når en rektor skriver «Som rektor ved en ungdomsskole med 500 elever …», bygger hun etos. Når hun fortsetter «Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at ungdom trenger minst ni timer søvn, men bare 30 prosent får nok», bruker hun logos. Og når hun ber deg «Tenk deg å møte opp på skolen klokken åtte, utslitt og ukonsentrert, dag etter dag», spiller hun på patos. Tre appellformer, ett mål: å overbevise deg.

En analysemodell i sju steg

Når du nå skal sette alt sammen og analysere en hel sakprosatekst, kan du følge en fast modell i sju steg. Først bestemmer du sjangeren – er det en nyhetsartikkel, kronikk, debattinnlegg eller reportasje? Deretter undersøker du avsenderen – hvem har skrevet teksten, og hva er bakgrunnen deres? Avsenderen er viktig, fordi bakgrunn, motiv og kompetanse påvirker hvordan vi tolker teksten og om vi kan stole på den. Så finner du formålet – vil teksten informere, argumentere, underholde eller forklare? Du identifiserer målgruppen – hvem er teksten skrevet for? Du ser på innhold og oppbygging – hva handler teksten om, og hvordan er den strukturert med innledning, hoveddel og avslutning? Du finner virkemidlene – appellformer, retoriske spørsmål, gjentakelser og eksempler. Og til slutt gir du en vurdering – fungerer teksten, når den fram til målgruppen, og er argumentene gode?

Legg merke til at dette er litt annerledes enn analyse av skjønnlitteratur. Når du analyserer sakprosa, fokuserer du på formål, argumenter og virkemidler. Når du analyserer skjønnlitteratur, som i kapittel 1.3, fokuserer du på handling, personer, tema og litterære virkemidler. Metodene overlapper noe, men perspektivet er ulikt. En fin øvelse er å sammenlikne to tekster om samme tema fra ulike sjangre: en nyhetsartikkel som informerer med mest logos, og et debattinnlegg som argumenterer og i tillegg bruker patos og etos. Da ser du tydelig hvordan sjanger, formål og virkemidler henger sammen.

Oppsummering

Vi begynte med spørsmålet om hvem som prøver å overbevise deg – og nå kan du svare. En sakprosaanalyse undersøker formål, målgruppe og virkemidler i en tekst om virkeligheten.

Du kjenner de fire sjangrene: nyhetsartikkelen som informerer objektivt, kronikken som går faglig i dybden, debattinnlegget som argumenterer kort og direkte, og reportasjen som forteller med scener og intervjuer. Du vet at formålet kan være å informere, argumentere, underholde eller forklare, og at målgruppen styrer språk, innhold og tone.

Du kan virkemidlene – retoriske spørsmål, gjentakelse, overdrivelse og trikolon – og de tre appellformene: logos for fornuft, etos for troverdighet og patos for følelser. Til slutt har du en analysemodell i sju steg: sjanger, avsender, formål, målgruppe, innhold, virkemidler og vurdering. Med dette kan du gjennomskue enhver tekst som forsøker å informere, forklare eller overbevise deg.