1.2 Lesestrategier

Når du har lest, men ikke husker noe

Du har sikkert opplevd det. Du har lest en hel side i læreboka, øynene har fulgt hver eneste linje – men når du løfter blikket, husker du ingenting. Hva skjedde? Du avkodet ordene, men du forsto dem ikke.

Å lese er nemlig mye mer enn å avkode ord. For å virkelig forstå en tekst må du være en aktiv leser, og det betyr at du bruker bevisste strategier før, under og etter at du leser. En lesestrategi er nettopp en slik bevisst framgangsmåte, en plan du bruker for å forstå og huske det du leser. Ulike tekster og ulike lesemål krever ulike strategier.

Hvorfor bry seg? Fordi gode lesestrategier hjelper deg å forstå vanskelige tekster bedre, huske mer av det du leser, lese mer effektivt og bli en mer kritisk leser. I dette kapittelet skal vi følge en tekst fra du åpner den til du legger den fra deg – og se hvilke grep en aktiv leser gjør på hvert steg av veien.

Før lesing: skaff deg overblikk

De smarteste grepene gjør du faktisk før du har lest et eneste ord av selve teksten. Det første er å aktivere forkunnskaper. Det betyr å tenke over hva du allerede vet om emnet før du starter. Spør deg selv: Hva vet jeg om dette temaet fra før? Har jeg lest noe lignende tidligere? Hva forventer jeg at teksten handler om? Når du kobler det nye stoffet til noe du kan fra før, fester det seg mye lettere.

Det andre grepet er å skaffe seg et overblikk. I stedet for å kaste deg rett inn i brødteksten, skummer du først gjennom helheten. Du leser overskrifter og mellomtitler, ser på bilder, tabeller og illustrasjoner, leser innledningen og avslutningen, og legger merke til uthevet tekst og faktabokser.

For å huske denne framgangsmåten finnes det en kjekk huskeregel: BISON. B står for bilder og bildetekster, I for innledning, S for siste avsnitt, O for overskrifter, og N for NB!, altså uthevet tekst og faktabokser. Går du raskt gjennom et BISON-overblikk før du leser, har du allerede et kart over teksten i hodet, og da blir det mye lettere å forstå detaljene når du leser grundig.

Under lesing: les med hodet på

Nå er du i gang med selve teksten, og her er det den aktive lesingen virkelig skjer. En god leser sitter ikke passiv – hun jobber med teksten hele veien.

Du stiller spørsmål mens du leser: Hva betyr dette ordet? Hvorfor skjer dette? Hva tror jeg skjer videre? Møter du et ukjent ord, prøver du å finne betydningen fra sammenhengen i stedet for å gi opp eller hoppe over. Du visualiserer, altså lager mentale bilder av det du leser, og ser for deg personene, stedene og hendelsene. Du understreker og noterer ved å streke under viktige setninger og skrive stikkord i margen. Og du oppsummerer underveis, ved å stoppe opp etter hvert avsnitt og gjenfortelle med egne ord hva avsnittet handlet om og hva som var hovedpoenget.

La oss se det i praksis med et lite avsnitt om fotosyntese. Du stiller spørsmål: Hva er fotosyntese, og hvorfor er den viktig? Du understreker nøkkelordene fotosyntese, karbondioksid, vann, glukose, oksygen og sollys. Du visualiserer en plante som «spiser» sollys og lager mat og oksygen. Og til slutt oppsummerer du: planter lager mat av sollys, CO₂ og vann, og gir oss oksygen og mat. På den måten har du jobbet teksten inn i hukommelsen, ikke bare latt øynene gli over den. Å ta notater hjelper deg nemlig å huske og forstå stoffet bedre.

Etter lesing: gjør stoffet til ditt eget

Du har lest ferdig, men jobben er ikke helt over. De siste strategiene gjør at kunnskapen virkelig setter seg.

Først oppsummerer du hele teksten. Du spør deg: Hva handlet teksten om? Hva var de viktigste poengene? Hva lærte jeg? Et slikt sammendrag er en kort gjengivelse av hovedinnholdet – ikke en kopi av hele teksten. Deretter reflekterer du kritisk: Er jeg enig med forfatteren? Hva synes jeg om teksten? Har dette endret oppfatningen min om noe? Til slutt kobler du til egne erfaringer: Har jeg opplevd noe lignende? Hvordan kan jeg bruke denne kunnskapen?

Du trenger ikke bruke alle strategiene hver gang. Du velger ut fra formålet – leser du for å lære, for underholdning eller for å finne bestemt informasjon? Du velger ut fra teksttypen, for en novelle leses annerledes enn en lærebokartikkel. Og du velger ut fra vanskelighetsgraden, for en vanskelig fagtekst krever flere strategier enn en lett tekst.

Et fint verktøy for å reflektere over det du leser, er en leselogg. Det er en personlig lesedagbok der du noterer tanker, reaksjoner og refleksjoner mens du leser en bok. I leseloggen kan du skrive et kort sammendrag av hva som skjedde, dine egne reaksjoner og følelser, spørsmål du lurer på, koblinger til noe du selv har opplevd, favorittsetninger du likte, og en vurdering av det du har lest så langt. Du kan skrive den som dagbok, stikkord, tankekart eller tabell – det viktigste er at du skriver jevnlig mens du leser, ikke alt på slutten. Og her er den viktige forskjellen: et sammendrag bare gjenforteller handlingen, mens en leselogg i tillegg rommer dine egne reaksjoner, spørsmål og refleksjoner. Det er nettopp det som gjør deg til en mer bevisst leser.

Oppsummering

Vi fulgte en tekst hele veien, fra du åpner den til du legger den fra deg, og så hvordan en aktiv leser jobber på hvert steg. En lesestrategi er en bevisst teknikk for å forstå og huske bedre.

Før lesing aktiverer du forkunnskaper og skaffer deg overblikk, gjerne med BISON-regelen: bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og NB-tekst. Under lesing stiller du spørsmål, visualiserer, understreker, noterer og oppsummerer underveis. Etter lesing oppsummerer du hele teksten, reflekterer kritisk og kobler til egne erfaringer.

Du velger strategier ut fra formålet, teksttypen og vanskelighetsgraden – du trenger ikke alle hver gang. Og en leselogg gjør deg til en mer bevisst leser, fordi den rommer ikke bare et sammendrag, men også dine egne reaksjoner, spørsmål og refleksjoner. Den hemmeligheten du tar med deg, er enkel: les med hodet på, så husker du.