3.2 Setningsanalyse

Å ta en setning fra hverandre

Tenk på en mekaniker som åpner motorpanseret og kjenner igjen hver eneste del: motoren, batteriet, slangene. Når du driver med setningsanalyse, gjør du det samme med en setning – du finner de ulike delene, eller leddene, og ser hvordan de henger sammen.

Dette er ikke bare en teoretisk øvelse. Når du forstår hvordan setninger er bygd opp, blir du en bedre skriver, fordi du vet hvilke deler en god setning trenger. I dette kapittelet skal du lære å finne de fire viktigste setningsleddene: verbal, subjekt, objekt og adverbial. Og du skal lære en smart analyserekke – en bestemt rekkefølge å gjøre det på, som gjør analysen mye lettere. Snart kan du ta enhver setning fra hverandre som en ekte språkmekaniker.

Verbal, subjekt og objekt

La oss møte de tre første leddene. Verbalet er handlingen eller tilstanden – hva som skjer. Det er det bøyde verbet i setningen, og det kan bestå av ett eller flere ord: «Katten sover» eller «Han har spist» (hjelpeverb + hovedverb). Verbalet er nøkkelen, og derfor finner vi det først.

Subjektet er den eller det setningen handler om – hvem eller hva som gjør noe. Du finner det ved å spørre «Hvem eller hva?» pluss verbalet: «Katten sover» – hvem sover? Katten. Subjektet står ofte først, men ikke alltid! I «Det regner» er «det» et formelt subjekt.

Objektet er den eller det som handlingen går ut over. Du finner det ved å spørre «Hvem eller hva?» pluss verbal pluss subjekt: «Hun leser boken» – hva leser hun? Boken. Det finnes direkte objekt (boken) og indirekte objekt: i «Hun ga ham boken» er «ham» indirekte objekt – hvem ga hun boken til? Men husk: ikke alle setninger har objekt. «Katten sover» har ingen objekt, fordi handlingen ikke går ut over noe.

Adverbial og analyserekken

Det fjerde leddet er adverbialet. Det gir tilleggsinformasjon om tid, sted, måte eller årsak. Du finner det ved å spørre «Når? Hvor? Hvordan? Hvorfor?». «Hun løper fort» – hvordan? Det er et måtesadverbial. «De sover i teltet» – hvor? Stedsadverbial. «Vi spiser klokka 18» – når? Tidsadverbial. «Han gråt fordi han var lei seg» – hvorfor? Årsaksadverbial.

Nå til det smarteste trikset: analyserekken. Gjør analysen i denne rekkefølgen. Først finner du verbalet (det bøyde verbet). Så finner du subjektet (hvem/hva + verbal?). Deretter finner du objektet hvis det finnes (hvem/hva + verbal + subjekt?). Og til slutt: resten er gjerne adverbialer.

La oss prøve med «I går spiste Lars pizza på byen». Verbalet er «spiste». Subjektet er «Lars» (hvem spiste?). Objektet er «pizza» (hva spiste Lars?). Og adverbialene er «i går» (når?) og «på byen» (hvor?). Legg merke til hvor ryddig det blir når du følger rekkefølgen. Med et eksempel til, «Om sommeren spiser vi ofte is i parken», får du: verbal «spiser», subjekt «vi», objekt «is», og tre adverbialer – «om sommeren» og «ofte» (tid) og «i parken» (sted). Når du følger analyserekken, faller hver bit på plass.

Oppsummering

I denne fortellingen har du blitt språkmekaniker. Setningsanalyse er å finne de ulike leddene i en setning. Subjektet er hvem/hva (finn med spørsmål), verbalet er det bøyde verbet, objektet er det handlingen går ut over (direkte og indirekte), og adverbialet gir info om tid, sted, måte eller årsak.

Den smarte analyserekken er: finn verbalet først, deretter subjektet, så objektet hvis det finnes, og resten er gjerne adverbialer. Husk: ikke alle setninger har objekt, som i «Katten sover».