2.3 Språk og stil

Ikke bare hva, men hvordan

Les denne lille teksten: «Jeg gikk til skolen. Jeg så en hund. Jeg tenkte at hunden var søt. Jeg gikk videre. Jeg kom til skolen.» Innholdet er greit nok, men teksten er kjedelig, ikke sant? Alle setningene starter likt, ordene er grå, og det er ingen flyt. God skriving handler ikke bare om HVA du skriver, men også om HVORDAN du skriver det.

Ved å variere språket ditt kan du gjøre tekstene mer interessante og tilpasset ulike situasjoner. I dette kapittelet skal du lære fire grep som løfter skrivingen din: hvordan du varierer setninger, hvordan du velger presise ord, hvordan du tilpasser stilen til mottakeren, og hvordan bindeord skaper sammenheng. Med disse på plass vil tekstene dine flyte og fange leseren – uansett hva du skriver om.

Varier setninger og velg presise ord

Det første grepet er setningsvariasjon. Bland korte og lange setninger: korte setninger gir fart, spenning og fremhever viktige poeng, mens lange setninger gir detaljer, forklaringer og ro. Tenk på «Solen gikk ned bak fjellene og malte himmelen i nyanser av oransje og rosa. Det ble stille. Helt stille.» Den lange setningen maler bildet, og de korte gir et ettertrykkelig støt til slutt. Varier også setningsåpningen – i stedet for alltid å starte med «Jeg...» eller «Han...», prøv «Plutselig...», «Med hjertet i halsen...» eller «Bak trærne...».

Det andre grepet er presist ordvalg. Vanlige ord som «gå», «si» og «glad» er ofte for blasse. I stedet for «gå» kan du skrive rusle, traske, spankulere eller marsjere. I stedet for «si» kan du skrive hviske, rope, mumle eller sukke. I stedet for «glad» kan du skrive lykkelig, henrykt eller jublende. Presise ord skaper tydelige bilder! Et ord som «rusle» forteller leseren at noen går rolig og avslappet, mens «marsjere» gir et helt annet bilde. Når du bytter de blasse ordene med presise, blir teksten levende.

Tilpass stilen og bind teksten sammen

Det tredje grepet er å velge riktig stil. Det finnes formelt og uformelt språk. Formelt språk brukes i saklige tekster, søknader og formelle brev. Det har ingen slang, hele setninger og presist språk: «Jeg ønsker med dette å søke om plass på sommerleiren.» Uformelt språk brukes i personlige tekster, chat og brev til venner. Det kan ha forkortelser, slang og muntlige uttrykk: «Hei! Gleder meg skikkelig til sommerleiren!» Det viktigste er: tilpass stilen til mottakeren og situasjonen. I en jobbsøknad bruker du formelt språk for å virke seriøs.

Det fjerde grepet er bindeord, som skaper flyt og sammenheng. Det finnes bindeord for tillegg (dessuten, i tillegg, også), motsetning (men, derimot, likevel), årsak (fordi, derfor, siden), tid (først, deretter, så, til slutt), eksempel (for eksempel, slik som) og konklusjon (altså, dermed, oppsummert). Velg riktig bindeord etter hva du vil uttrykke. «Han trente hardt. Likevel tapte han kampen» – her viser «likevel» en motsetning, fordi det er overraskende at han tapte.

La oss forbedre teksten fra starten: «På vei til skolen oppdaget jeg en liten, rufsete hund som snuste i gresset. Den så så søt ut med de store, brune øynene. Med et smil fortsatte jeg ned veien, og snart dukket skolebygningen opp mellom trærne.» Variert setningsåpning, presise ord, bindeord og varierende lengde – plutselig lever teksten.

Oppsummering

I denne fortellingen har du lært å skrive med stil. Setningsvariasjon betyr å blande korte og lange setninger og variere setningsåpningen – korte gir fart, lange gir ro. Presist ordvalg betyr å bruke presise ord (rusle, spankulere) i stedet for blasse (gå).

Du lærte også å tilpasse stilen: formelt språk i saklige tekster, uformelt i personlige tekster. Og bindeord skaper flyt og sammenheng – dessuten (tillegg), men og likevel (motsetning), fordi (årsak), deretter (tid). Tilpass alltid stilen til mottakeren og situasjonen.