2.2 Kreativ skriving

Skap din egen verden

I kreativ skriving har du en superkraft: du kan skape hele verdener, personer og historier ut av ingenting, bare med fantasien din. Men det er forskjell på en historie som faller flat, og en som griper leseren. Forskjellen ligger i teknikkene du bruker.

I dette kapittelet skal du lære grepene som gjør fortellingene dine levende og engasjerende. Du skal særlig møte to kraftfulle ideer: «vis, ikke fortell», som forvandler kjedelige setninger til levende scener, og spenningsoppbygging, som gjør at leseren bare må lese videre. Vi tar utgangspunkt i novellen som form, fordi den er kort og konsentrert – her teller hver eneste setning. Gjør deg klar til å bli en bedre forteller.

Novellen og «vis, ikke fortell»

La oss starte med formen. En novelle er en kort fortelling, gjerne på 1-10 sider, med få personer og konsentrert handling. Den har ofte et vendepunkt eller en overraskelse, og siden den er så kort, teller hver setning. En typisk oppbygning er: en åpning som kommer rett inn i handlingen, en utvikling der spenningen bygges opp, et vendepunkt der noe uventet skjer, og en avslutning som kan være åpen eller lukket.

Nå til den viktigste regelen i all kreativ skriving: «vis, ikke fortell», på engelsk «show, don't tell». I stedet for å fortelle leseren hva en person føler, viser du det gjennom handlinger, kroppsspråk og sanseinntrykk. Sammenlign disse to: Å fortelle er svakt: «Maria var redd.» Å vise er sterkt: «Marias hjerte hamret. Hun presset ryggen mot veggen og kjente hendene skjelve.»

Ser du forskjellen? I den andre versjonen får leseren selv forstå at Maria er redd – ut fra hjertet som hamrer og hendene som skjelver. Det er mye mer levende. Det samme gjelder andre følelser: i stedet for «han var sint», skriv «han knyttet nevene, og kjeven strammet seg mens ansiktet ble rødt». Når du viser i stedet for å fortelle, blir leseren med inn i scenen i stedet for å stå på utsiden.

Bygg spenning og start midt i handlingen

En god fortelling holder leseren på pinebenken. Det finnes flere teknikker for å skape spenning. Frampek, eller foreshadowing, hinter om noe som skal skje: «Hun ante ikke at denne dagen skulle forandre alt.» Korte setninger øker tempoet: «Hun løp. Fort. Raskere.» Utsettelse trekker ut det spennende øyeblikket ved å beskrive detaljer før noe skjer. Og cliffhanger stopper på det aller mest spennende, så leseren bare må lese videre.

Et annet kraftig grep er å starte in medias res – et latinsk uttrykk som betyr «midt i tingene». I stedet for en treg start, kaster du leseren rett inn i handlingen: «Glasset knuste mot gulvet. Emma snudde seg. I døråpningen sto en skikkelse hun aldri hadde sett før.» Med en gang er leseren fanget.

Flere tips for bedre fortellinger: bruk dialog, som gir liv til personene. Beskriv sansene – lukt, lyd, smak, syn og følelse: «Lukten av røyk snek seg under døren.» Varier setningslengden, med korte setninger til spenning og lange til ro. Og les teksten høyt til slutt – hører du at det flyter? Med «vis, ikke fortell», spenningsteknikker og en start midt i handlingen har du verktøyene til å skrive en novelle som leseren ikke klarer å legge fra seg.

Oppsummering

I denne fortellingen har du lært å bli en bedre forteller. Kreativ skriving er å bruke fantasien til å skape historier. En novelle er kort, med få personer, konsentrert handling og ofte et vendepunkt. Den viktigste regelen er «vis, ikke fortell» – la leseren forstå følelser gjennom handlinger og sanser, så skriv «hjertet hamret» i stedet for «hun var redd».

Du lærte også spenningsoppbygging med frampek, korte setninger, utsettelse og cliffhanger, og hvordan du starter in medias res – midt i handlingen. En cliffhanger får leseren til å ville lese mer.