1.1 Lesestrategier for lengre tekster

Når teksten blir lang og tung

Du slår opp i naturfagboka, og foran deg ligger et langt kapittel om klimaendringer. Mange sider, vanskelige ord, grafer og figurer. Du begynner å lese, men halvveis nede på siden merker du at du har mistet tråden. Høres det kjent ut?

Når tekstene blir lengre og mer komplekse, holder det ikke å bare lese fra topp til bunn. Du trenger gode strategier for å holde oversikt, forstå innholdet og huske det etterpå. I dette kapittelet skal du lære en kraftig lesestrategi som heter BLIKK-metoden, og du skal lære smarte notatteknikker som tankekart og Cornell-metoden. Med disse verktøyene blir selv de lengste tekstene mulige å håndtere – du leser ikke bare ordene, du erobrer hele teksten.

BLIKK-metoden – fem smarte steg

BLIKK-metoden er en lesestrategi med fem steg, og hver bokstav står for ett av dem. La oss følge den gjennom kapittelet om klimaendringer.

Den første B-en står for Bli kjent. Før du leser grundig, skaffer du deg oversikt: du leser overskrifter og mellomoverskrifter, ser på bilder, tabeller og figurer, og leser innledning og avslutning raskt. Med klimakapittelet ser du overskriften «Klimaendringer og konsekvenser» og bilder av smeltende is. Nå vet du hva som venter.

L står for Les – nå leser du teksten grundig, i ditt eget tempo, og stopper opp ved vanskelige avsnitt, som det om drivhuseffekten. I står for Identifiser nøkkelord og hovedideer. Du streker under viktige begreper som «drivhusgasser» og «global oppvarming», og noterer poenger i margen. Den andre K-en står for Kontroller forståelsen: kan du forklare innholdet med egne ord? Er det noe du ikke forstår? Og den siste K-en står for Koble – du knytter det nye til det du allerede vet. Kanskje husker du fra i fjor at planter tar opp CO2 gjennom fotosyntese! Nettopp dette koble-steget gjør stoffet mye lettere å huske, fordi ny kunnskap fester seg når den henger sammen med noe du kan fra før.

Notatteknikker som fester kunnskapen

Å lese godt er én ting – å huske det er en annen. Her hjelper gode notatteknikker. Den første er tankekart, også kalt mindmap. Du skriver hovedtemaet i midten og tegner grener ut til undertemaene. Bruk nøkkelord, ikke hele setninger, og gjerne farger for å skille temaene. Tankekart er spesielt godt når du vil se sammenhenger mellom mange ideer, fordi du visuelt kobler dem sammen med grenene.

En annen teknikk er Cornell-metoden. Du deler arket i tre deler: hovednotatene til høyre, stikkord og spørsmål til venstre, og en oppsummering nederst. Denne inndelingen gjør det enkelt å repetere senere – du dekker over hovednotatene og prøver å svare ut fra stikkordene.

Den tredje er punktnotater, der du skriver hovedpoengene som korte punkter, bruker innrykk for detaljer og holder deg kort og presis. Felles for alle tre er en gylden regel: bruk nøkkelord, ikke hele setninger. Når du skriver ned alt ord for ord, tenker du ikke – men når du må koke det ned til nøkkelord, jobber hjernen med stoffet. Et siste tips for lange tekster: del teksten i mindre deler, ta pauser, oppsummer hver del før du går videre, les vanskelige avsnitt flere ganger, og slå opp ord du ikke forstår.

Oppsummering

I denne fortellingen har du fått verktøy for å erobre lange tekster. BLIKK-metoden har fem steg: Bli kjent med teksten, Les grundig, Identifiser nøkkelord, Kontroller forståelsen og Koble til det du kan fra før. Koble-steget gjør stoffet lettere å huske.

Du lærte også notatteknikker: tankekart med hovedtema i midten, Cornell-metoden delt i tre, og punktnotater. Den gylne regelen er å bruke nøkkelord, ikke hele setninger. Og husk: bli kjent med teksten før du leser grundig, og del lange tekster opp i mindre deler.