4.2 Setningslære

Setningens byggeklosser

En setning er ikke bare en tilfeldig samling av ord. Den er bygd opp på en bestemt måte, med ulike deler som passer sammen. Akkurat som et hus trenger grunnmur og vegger for å stå, trenger en setning visse byggeklosser for å gi mening.

De to viktigste byggeklossene er subjekt og predikat. Sammen med en tredje, objektet, utgjør de kjernen i de fleste setninger. I dette kapittelet skal du lære å finne disse delene ved hjelp av enkle spørsmål, og du skal lære forskjellen på en helsetning, som kan stå alene, og en leddsetning, som ikke kan det. Når du behersker dette, kan du ta enhver setning fra hverandre og se nøyaktig hvordan den er satt sammen.

Subjekt, predikat og objekt

Den første byggeklossen er subjektet – den eller det som gjør noe eller er noe i setningen. Du finner subjektet ved å spørre «Hvem eller hva?». I «Katten sover» spør du: Hvem sover? Katten. Da er katten subjektet. Subjektet er ofte et substantiv eller et pronomen.

Den andre byggeklossen er predikatet – det som sies om subjektet, altså handlingen eller tilstanden. Predikatet er alltid et verb. Du finner det ved å spørre «Hva gjør subjektet?». I «Katten sover» spør du: Hva gjør katten? Sover. Der har du predikatet.

Den tredje byggeklossen er objektet – det som handlingen rettes mot. Du finner objektet ved å spørre «Hvem eller hva?» etter verbet. I «Emma spiser is» spør du: Hva spiser Emma? Is. Da er «is» objektet. Men pass på: ikke alle setninger har objekt! «Katten sover» har ingen objekt, fordi handlingen ikke rettes mot noe. La oss ta «Hunden jager katten»: Hunden er subjekt, jager er predikat, og katten er objekt. Tre byggeklosser, tre spørsmål.

Helsetning og leddsetning

Nå skal vi se på en annen viktig forskjell – mellom helsetninger og leddsetninger. En helsetning kan stå alene og gir mening helt på egen hånd. «Jeg liker sjokolade» er en helsetning – du kan si den for seg selv, og den er komplett.

En leddsetning kan derimot ikke stå alene. Tenk på «fordi den smaker godt». Den henger i løse lufta hvis du sier den alene – du venter på at noe mer skal komme. Leddsetninger starter ofte med ord som fordi, når, at, som, hvis eller selv om.

Ofte settes en helsetning og en leddsetning sammen: «Jeg liker sjokolade fordi den smaker godt.» Den første delen kan stå alene (helsetning), mens den andre delen ikke kan (leddsetning). Et godt triks for å avgjøre hva som er hva, er nettopp å prøve å si setningsdelen for seg selv. Gir den mening alene? Da er det en helsetning. Henger den og venter på mer? Da er det en leddsetning. Med både byggeklossene og denne forskjellen på plass, har du en grunnleggende verktøykasse for å forstå hvordan setninger er bygd opp.

Oppsummering

I denne fortellingen har du lært setningens byggeklosser. Subjektet er den eller det som gjør noe (Hvem/hva?). Predikatet er handlingen og alltid et verb (Hva gjør subjektet?). Objektet er det handlingen rettes mot (Hvem/hva etter verbet?) – men ikke alle setninger har objekt, som i «Katten sover».

Du lærte også forskjellen på en helsetning, som kan stå alene, og en leddsetning, som ikke kan det og ofte starter med fordi, når eller at. Med byggeklossene og denne forskjellen kan du analysere hvordan setninger er satt sammen.