2.2 Faktatekster

Når du skal forklare noe sant

Før eller siden får du i oppgave å lage en presentasjon, skrive om et emne i naturfag, eller forklare noe for andre. Da skriver du en faktatekst. Faktatekster informerer leseren om noe virkelig. De er saklige og objektive, og du bruker fakta og informasjon – ikke egne meninger eller fantasier.

Det betyr ikke at en faktatekst trenger å være kjedelig! En god faktatekst er ryddig bygd opp, slik at leseren lett finner det han er ute etter. I dette kapittelet skal du lære hvordan du bygger opp en faktatekst, hvordan avsnitt og mellomoverskrifter gjør teksten oversiktlig, og hvordan du bruker kilder på en ærlig måte. Tenk deg at du skal skrive om bier – så følger vi den teksten gjennom kapittelet.

Oppbygning og avsnitt

En god faktatekst har en fast oppbygning. Øverst kommer overskriften, som forteller hva teksten handler om – kort og presist, for eksempel «Bier – viktige insekter». Så kommer en innledning som introduserer emnet og forteller hva teksten skal handle om. Deretter følger hoveddelen, delt inn i avsnitt med mellomoverskrifter, med ett tema per avsnitt og forklaringer og eksempler. Til slutt kommer en avslutning som oppsummerer det viktigste, gjerne med en konklusjon.

Hjertet i en ryddig faktatekst er avsnittene. Et avsnitt deler teksten inn i mindre deler, og hvert avsnitt handler om én ting. Starter du på en ny tanke, lager du et nytt avsnitt. Bytter du emne, lager du et nytt avsnitt. Mellomoverskrifter forteller hva hvert avsnitt handler om.

I bieteksten kan ett avsnitt ha mellomoverskriften «Hvordan bier lever» og handle om at bier lever i kolonier med en dronning. Et annet avsnitt kan hete «Hvorfor bier er viktige» og handle om at bier pollinerer plantene våre. Slik blir teksten oversiktlig, og leseren finner raskt fram til akkurat det han lurer på.

Å bruke kilder ærlig

Når du skriver en faktatekst, må du hente informasjonen et sted fra. Disse stedene kaller vi kilder. En kilde kan være en bok, en nettside, et leksikon eller et intervju. Det er smart å bruke kilder – men du må gjøre det på en ærlig måte.

Det finnes noen viktige regler. Ikke kopier tekst rett fra kilden! I stedet skriver du med egne ord. Og du oppgir alltid hvor du fant informasjonen. En kildehenvisning kan se slik ut: «Kilde: Store norske leksikon (snl.no)». Når du oppgir kilden, viser du leseren hvor opplysningene kommer fra, og du unngår å stjele andres tekst.

Hvorfor er dette så viktig? For det første er det rett og slett rettferdig overfor den som skrev originalteksten. For det andre lærer du mer når du må forklare med egne ord, i stedet for å klippe og lime. Og for det tredje kan leseren selv sjekke kilden hvis han vil vite mer. Så når du skriver om bier og henter fakta fra snl.no, skriver du om det med dine egne ord og setter en kildehenvisning til slutt. Da er faktateksten din både ryddig og ærlig.

Oppsummering

I denne fortellingen har du lært å skrive faktatekster som informerer om noe virkelig, saklig og objektivt. Oppbygningen er overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Avsnitt deler teksten inn med ett tema per avsnitt, og mellomoverskrifter forteller hva hvert avsnitt handler om.

Kilder er steder du henter informasjon fra. Den gylne regelen er: ikke kopier fra kilden – skriv med egne ord, og oppgi alltid hvor du fant informasjonen. Da blir faktateksten din både ryddig og ærlig.