2.1 Fortellende tekster

Ta leseren med på en reise

Når du skriver en fortelling, skjer det noe magisk: du tar leseren med på en reise. Du bestemmer hvem som er med, hvor det skjer, og hva som skjer. Du er sjefen over en hel liten verden. Men hvordan får du leseren til å bli med hele veien, helt til siste setning?

Svaret ligger i to ting: en god oppbygning og en spenningskurve som holder leseren interessert. En fortelling som bare ramser opp hendelser, blir kjedelig. Men en fortelling som bygger opp spenning, der noe står på spill, kan leseren ikke legge fra seg. I dette kapittelet skal du lære hvordan du bygger fortellingen i tre deler, hvordan spenningen stiger og synker, og hvilke triks som gjør teksten din virkelig spennende.

Tre deler og en spenningskurve

En fortelling har tre hoveddeler. I innledningen presenterer du hovedpersonen, forteller hvor og når handlingen skjer, og gjør leseren interessert. I hoveddelen skjer det spennende: problemet eller konflikten utvikler seg, og spenningen bygger seg opp mot et høydepunkt. I avslutningen løses problemet, vi får vite hvordan det ender, og leseren får en god slutt.

Disse delene følger en spenningskurve. Først kommer en rolig begynnelse, der vi blir kjent med personene. Så kommer den stigende handlingen, der noe begynner å skje. På toppen ligger høydepunktet – det mest spennende øyeblikket! Deretter følger den fallende handlingen, der problemet begynner å løses og spenningen synker, og til slutt avslutningen, der alt roer seg.

Tenk på en liten fortelling: Emma går tur med hunden Buster i skogen (rolig begynnelse). Plutselig forsvinner Buster (stigende spenning). Emma hører bjeffing fra en gammel brønn – Buster har falt ned (høydepunkt)! Hun henter tau og pappa, og sammen får de hunden opp (fallende handling). Buster logrer og slikker Emma i ansiktet (avslutning). En god fortelling bygger spenningen gradvis opp til høydepunktet.

Triks som gjør fortellingen spennende

Nå til de konkrete grepene som forfattere bruker. Det første er en god innledning. Du kan starte med handling: «Plutselig hørte han et smell!» Du kan starte med dialog: «'Stopp!' ropte Maria.» Eller du kan starte med en hemmelighet: «Det var noe rart med det gamle huset.» Slike starter gjør leseren nysgjerrig med en gang.

Når du skal bygge spenning, finnes det smarte triks. La noe uventet skje. Bruk korte setninger i de spennende øyeblikkene – de gir fart og uro. Beskriv følelser, som «Hjertet hamret i brystet på Jonas». Og hold på hemmeligheter, så leseren må lese videre for å få svaret.

Til slutt trenger fortellingen en god avslutning. Du løser problemet, lar leseren forstå hva som skjer med personene etterpå, og passer på at ikke alt skjer for fort. En god avslutning gir en følelse av at historien er hel. Prøv selv: skriv tre ulike innledninger til en fortelling om en gutt som finner en mystisk nøkkel – én med handling, én med dialog og én med noe mystisk. Du vil merke at den samme historien kan starte på mange spennende måter.

Oppsummering

I denne fortellingen har du lært å skrive spennende fortellinger. Du tar leseren med på en reise gjennom tre deler: innledning, hoveddel og avslutning. Spenningen følger en spenningskurve med begynnelse, stigende handling, høydepunkt, fallende handling og avslutning.

De beste skrivetriksene er å starte med handling eller dialog, bygge spenningen gradvis, beskrive følelser som «hjertet hamret i brystet», bruke korte setninger i spennende øyeblikk, og holde på hemmeligheter. Med disse grepene blir fortellingen din umulig å legge fra seg.