1.1 Å lese ulike tekster

En verden full av tekster

Tenk på alle tekstene du møter på en helt vanlig dag: en melding fra en venn, en plakat på veggen, en oppskrift, et kapittel i en bok, kanskje et dikt. Det finnes utallige tekster i verden, fra korte beskjeder til lange romaner. Når du klarer å kjenne igjen ulike teksttyper, blir det mye lettere å forstå hva du leser og hva forfatteren vil fortelle deg.

For å holde orden deler vi tekster inn i to store grupper. Den ene er skjønnlitteratur – oppdiktede tekster som forfatteren har funnet på, som eventyr, fortellinger og dikt. Den andre er sakprosa – tekster om virkeligheten, som lærebøker og nyhetsartikler. I dette kapittelet skal du lære å kjenne igjen fire viktige teksttyper, og oppdage at hver av dem har sine egne fingeravtrykk som avslører hva slags tekst det er.

Eventyr og fabler – de oppdiktede

La oss starte med to typer skjønnlitteratur. Det første er eventyret. Eventyr er oppdiktede fortellinger med magiske elementer – troll, feer og magi. De har typiske åpninger som «Det var en gang...», ofte tre ting som gjentar seg (tre prøver, tre brødre), og en lykkelig slutt der det gode seirer. Kjente eksempler er «Askeladden og de gode hjelperne», «Rødhette» og «Hans og Grete».

Den andre typen er fabelen. Fabler er korte fortellinger der dyr oppfører seg som mennesker, og det er alltid en klar moral – en lærdom – på slutten. Historien lærer oss noe viktig om livet. Tenk på «Haren og skilpadden» eller «Mauren og gresshoppen».

La oss teste. Se på denne teksten: «Det var en gang en fattig gutt som het Espen. Han hadde to brødre som het Per og Pål. En dag sa kongen at den som kunne gjøre prinsessen glad, skulle få henne og halve kongeriket.» Hva slags tekst er dette? Den starter med «Det var en gang», har tre brødre og lover halve kongeriket som belønning – det er et eventyr! Og hvis du leser «Reven sa til ravnen: Du synger så vakkert!», skjønner du at det er en fabel, fordi dyrene snakker som mennesker.

Faktatekster og dikt – informasjon og følelser

Nå over til to andre teksttyper. Faktatekster gir oss informasjon om virkeligheten. De handler om noe som er sant, har overskrifter og mellomoverskrifter, inneholder fakta og forklaringer, og bruker ofte bilder og illustrasjoner. Lærebøker, leksikon og nyhetsartikler er faktatekster. Se på dette: «Dinosaurene levde for over 65 millioner år siden. De største kunne bli over 30 meter lange og veie mer enn 70 tonn.» Tall, målinger og fakta om noe virkelig – dette er en faktatekst, altså sakprosa.

Helt annerledes er diktet. Dikt har ofte korte linjer som vi kaller verselinjer, rim (ord som lyder likt), rytme (et fast mønster i ordene) og billedspråk med sammenligninger og metaforer. De uttrykker sterke følelser eller stemninger. Se på dette: «Regnet faller ned, på mitt tak av blad, drypp drypp drypp, det synger så glad.» Her er det rim og rytme – det er et dikt.

Nå har du fire fingeravtrykk å kjenne igjen. Eventyr har magi og «det var en gang». Fabler har snakkende dyr og en moral. Faktatekster gir informasjon om virkeligheten. Dikt har rim, rytme og billedspråk. Når du leser, kan du raskt avsløre hva slags tekst du har foran deg.

Oppsummering

I denne fortellingen har du lært å skille ulike teksttyper. Vi deler tekster i to hovedgrupper: skjønnlitteratur (oppdiktet) og sakprosa (om virkeligheten). Eventyr har magiske elementer, «det var en gang» og lykkelig slutt. Fabler har dyr som oppfører seg som mennesker og en tydelig moral.

Faktatekster gir informasjon om virkeligheten med overskrifter, fakta og forklaringer. Dikt har korte linjer, rim, rytme og billedspråk. Når du kjenner disse fingeravtrykkene, kan du raskt avsløre hva slags tekst du leser – og det gjør deg til en bedre leser.