2.3 Rettskriving og tegnsetting

Små tegn med stor makt

Les denne setningen høyt: «katten min heter luna hun er tre år gammel». Litt vanskelig, ikke sant? Det er fordi det mangler tegnsetting og store bokstaver. Tegnsetting er de små tegnene som gjør teksten lettere å lese og forstå. De forteller leseren når han skal stoppe, ta en kort pause eller forstå at noe er et navn.

De tre viktigste tegnene er punktum, komma og stor bokstav. De ser kanskje små og uskyldige ut, men de har stor makt. Uten dem flyter alle ordene sammen til én lang, forvirrende rekke. Med dem blir teksten ryddig og tydelig. I dette kapittelet skal du lære når du skal bruke hvert av dem, så tekstene dine blir lette å lese for alle.

Punktum og stor bokstav – setningens start og slutt

La oss begynne med punktum. Et punktum (.) settes på slutten av en hel setning. Det er som et stoppskilt som sier til leseren: «Her er en tanke ferdig, ta en liten pause.» Vi bruker også punktum etter forkortelser, som f.eks. og m.m. Se på eksempelet: «Katten sover på sofaen. Den er veldig trøtt.» To setninger, to punktum.

Tett knyttet til punktumet er stor bokstav. Du bruker stor bokstav i begynnelsen av en setning – rett etter et punktum starter du den nye setningen med stor bokstav. Men du bruker også stor bokstav i egennavn, altså navn på personer, steder og land. Tenk på «Norge er et land i Europa» eller «Min venn Erik bor i Oslo». Norge, Europa, Erik og Oslo er egennavn, derfor stor bokstav. Og husk: ordet jeg skrives ikke med stor bokstav på norsk, bortsett fra når det starter en setning.

Nå kan du rydde opp i setningen fra starten: «Katten min heter Luna. Hun er tre år gammel.» Stor bokstav i starten og i navnet Luna, og punktum der setningene slutter. Mye lettere å lese!

Komma – pausen midt i setningen

Mens punktumet stopper helt, gir komma (,) bare en kort pause inne i en setning. Komma har flere bruksområder, og det er lurt å kjenne de viktigste.

Du bruker komma ved oppramsing, altså når du lister opp flere ting: «Jeg kjøpte epler, bananer og pærer.» Legg merke til at vi setter komma mellom tingene, men ikke foran og til slutt. Du bruker også komma før og etter et innskudd, en liten ekstra opplysning midt i setningen: «Lars, broren min, er ti år.» Her er «broren min» et innskudd som forklarer hvem Lars er. Til slutt bruker du komma før og, men og eller når du binder sammen to hele setninger: «Det regnet, men vi gikk ut likevel.»

La oss prøve med en setning som mangler komma: «Jeg har en hund en katt og en kanin.» Her ramser vi opp tre dyr, så vi setter komma mellom dem: «Jeg har en hund, en katt og en kanin.» Med riktig komma blir det tydelig hvor pausene skal være, og leseren glir lettere gjennom teksten.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett hvor mye de små tegnene betyr. Tegnsetting gjør teksten lettere å lese og forstå. Punktum settes på slutten av en hel setning, som et stoppskilt. Stor bokstav bruker du i starten av setninger og i egennavn på personer, steder og land.

Komma gir en kort pause inne i setningen: ved oppramsing, før og etter innskudd, og før og, men, eller når du binder sammen to setninger. Med riktig tegnsetting blir tekstene dine ryddige og lette for alle å lese.