2.1 Fortellende skriving

Nå er det din tur til å fortelle

Du har lest mange fortellinger. Men har du tenkt på at du selv kan lage dem? Nå skal du gå fra leser til forfatter. En god fortelling fanger leserens interesse og slipper den ikke før siste setning. Hemmeligheten er at den har en tydelig oppbygning og noen smarte skrivegrep.

Tenk deg at du skal skrive en historie om en hemmelig dør i bestemors kjeller. Hvor begynner du? Hvordan får du leseren til å ville lese videre? I dette kapittelet skal du lære nettopp det: hvordan du bygger fortellingen i tre deler, og hvordan du skriver så levende at leseren ser det for seg. Når du mestrer dette, kan du skape spenning av nesten ingenting – en knirkende dør, en mørk skog, et plutselig brak.

Bygg fortellingen i tre deler

En god fortelling er som et hus – den trenger en solid oppbygning. Først kommer innledningen. Her presenterer du hovedpersonen og forteller hvor og når det skjer. Men aller viktigst: du fanger leserens interesse fra start. Tenk på Sara som lurer på hva som skjuler seg bak den rustne døra i bestemors kjeller. Med en gang blir leseren nysgjerrig.

Så kommer hoveddelen. Her skjer det noe spennende eller overraskende, og du bygger opp spenningen bit for bit. Du beskriver hva personene gjør og føler, slik at leseren følger med på hjertebanken. Til slutt kommer avslutningen, der du løser problemet og gir en tilfredsstillende slutt. Leseren skal sitte igjen med en god følelse av at historien er fullført.

Legg merke til at dette ligner på fortellingene du allerede har lest: begynnelse, midt og slutt. Forskjellen er at nå er det DU som bestemmer hva som skjer, hvem hovedpersonen er, og hvordan det går. Det er litt skummelt og veldig gøy på samme tid.

Skriv så leseren ser det for seg

En oppbygning alene er ikke nok. Det er måten du skriver på som gjør fortellingen levende. Her er noen triks alle gode forfattere bruker.

Det første er å bruke sansene. Beskriv hva personen ser, hører, lukter, smaker og føler. Da blir leseren med inn i historien, ikke bare på utsiden. Det andre er å bruke beskrivende ord. I stedet for å skrive «Hun var redd», skriv heller «Hjertet hamret i brystet hennes». Da forteller du ikke bare hva personen føler – du viser det. Det tredje trikset er å variere setningene. Bruk både korte og lange setninger, så får teksten en fin rytme. En kort setning kan gi støt: «Så ble det stille.»

Det aller viktigste er kanskje måten du starter på. En kjedelig start som «Jeg heter Lars. Jeg er 10 år. En dag gikk jeg tur» får ingen til å lese videre. Men prøv heller: «Plutselig hørte Emma et høyt brak fra kjelleren.» Med en gang vil leseren vite mer. Start spennende – med handling eller noe overraskende – så har du leseren i hånda. Resten av historien blir det mye lettere å skrive når begynnelsen drar leseren inn.

Oppsummering

I denne fortellingen har du blitt forfatter. En god fortelling fanger leserens interesse og er bygd opp i tre deler: innledning (presenter hovedpersonen og skap interesse), hoveddel (noe spennende skjer og spenningen bygger seg opp) og avslutning (problemet løses).

For å skrive levende bruker du sansene og beskrivende ord – skriv «hjertet hamret» i stedet for «hun var redd». Du varierer setningene mellom korte og lange, og du starter spennende, så leseren vil lese videre. Med disse grepene kan du lage en historie som griper leseren fra første setning.