1.1 Lesestrategier

En verktøykasse for hodet ditt

Tenk deg at læreren legger en tekst om vikingene foran deg og sier: «Les denne.» Noen elever begynner bare å lese ord for ord, og når de er ferdige, husker de nesten ingenting. Andre forstår nesten alt og kan fortelle hele historien etterpå. Hva er forskjellen på dem?

Svaret er lesestrategier. Det er ulike måter å lese på som hjelper deg å forstå teksten bedre. Tenk på det som en verktøykasse: en snekker bruker ikke hammer til alt, han velger riktig verktøy til hver oppgave. På samme måte velger en god leser den strategien som passer best.

Det fine er at du allerede har disse verktøyene i hodet ditt. Du trenger bare å lære når og hvordan du skal bruke dem. I dette kapittelet skal du møte tre grupper av verktøy: ett sett du bruker FØR du leser, ett du bruker MENS du leser, og ett du bruker ETTER at du er ferdig. La oss åpne kassen og se nærmere på dem.

Før du i det hele tatt begynner

Det kan høres rart ut, men en god leser jobber allerede før hun har lest et eneste ord. Dette kaller vi førlesing. Tilbake til vikingteksten: før du starter, ser du på overskriften. Står det «Vikingene – Nordens sjøfarere»? Da vet du at teksten handler om folk som reiste over havet. Du ser på bildene, kanskje av et vikingskip, og du leser mellomoverskriftene som deler teksten inn.

Samtidig spør du deg selv: «Hva vet jeg om dette fra før?» Kanskje vet du at vikingene levde for lenge siden, eller at de hadde langskip. Når du henter fram det du allerede kan, blir det mye lettere å forstå det nye. Hjernen din blir liksom klar til å ta imot.

Når du har begynt, fortsetter arbeidet med underveislesing – det du gjør mens du leser. Her stopper du opp og spør: «Forstår jeg dette?» Hvis noe var vanskelig, leser du det om igjen. Du lager bilder i hodet av det du leser, nesten som en film. Du stiller spørsmål til teksten, for eksempel «Hvor reiste vikingene?», og du streker under viktige ord. Den som bare farer gjennom ordene uten å tenke, går glipp av mye. Den som stopper og tenker, forstår.

Når du har lest siste ord

Mange tror at jobben er ferdig når de leser det siste ordet. Men en god leser har fortsatt ett sett verktøy igjen: etterlesing. Dette er det du gjør ETTER at du har lest.

Det første du gjør, er å oppsummere: «Hva handlet teksten egentlig om?» Etter vikingteksten kan du for eksempel tenke: «Vikingene var flinke sjøfolk som reiste langt.» Så kan du fortelle noen andre hva du har lært – en venn, en forelder eller bare deg selv høyt. Når du setter ord på det, oppdager du fort om du faktisk forsto det. Du kan også svare på spørsmål om teksten og tenke gjennom: «Hva var egentlig viktigst her?»

Legg merke til rekkefølgen, for den er lett å huske: før, under og etter. Først gjør du deg klar, så leser du aktivt, og til slutt rydder du tankene og fester det du har lært. Den store hemmeligheten bak gode lesere er ikke at de leser fortere enn andre. Det er at de tenker mens de leser – de bare leser ikke ordene, de jobber med dem hele veien.

Oppsummering

I denne fortellingen har du fått en verktøykasse for lesing. Lesestrategier er ulike måter å lese på som hjelper deg å forstå teksten bedre. Førlesing er det du gjør før du leser: se på overskrift, bilder og mellomoverskrifter, og tenke på hva du vet fra før. Underveislesing er det du gjør mens du leser: stoppe opp, lese om igjen, lage bilder i hodet og stille spørsmål. Etterlesing er det du gjør etterpå: oppsummere og fortelle hva du har lært.

Rekkefølgen er lett: før, under og etter. Og husk den store hemmeligheten – gode lesere tenker mens de leser, de bare leser ikke ordene.