7.5 Nabospråksforståelse

Forstår du en svenske?

Neste gang du ser en svensk film eller hører en dansk nyhetssending, prøv et eksperiment: Hvor mye forstår du egentlig? De fleste nordmenn forstår ganske mye svensk, spesielt hvis svensken snakker tydelig. Dansk er vanskeligere for mange, selv om dansk skriftspråk er nesten identisk med bokmål. Og islandsk? Det høres ut som noe helt fremmed, selv om det er det språket som ligner mest på det norrøne vi en gang delte.

Det skandinaviske språkfellesskapet er noe helt spesielt i verden. Norsk, svensk og dansk er så nært beslektede at vi i prinsippet kan kommunisere med hverandre uten tolk. Alle tre er nordgermanske språk som nedstammer fra norrønt. De deler grunnleggende grammatikk, ordforråd og setningsstruktur. Forskjellene ligger hovedsakelig i uttale og i noen ordvalg.

Men språkfellesskapet er under press. Forskning viser at unge skandinaver forstår hverandre dårligere enn eldre generasjoner gjorde. En av grunnene er at engelsk har blitt et felles alternativ. Når en nordmann og en svenske møtes, er det stadig vanligere at de bytter til engelsk i stedet for å prøve å forstå hverandres språk. Det er praktisk, men noe går tapt.

Og Norge er mer enn bare norsk. I dette kapittelet skal vi også utforske de nasjonale minoritetsspråkene som beriker det norske språklandskapet.

Norsk, svensk og dansk — Søsken som har vokst fra hverandre

De skandinaviske språkene er som søsken som vokste opp i samme hus, men flyttet fra hverandre som voksne. Norsk, svensk og dansk nedstammer alle fra norrønt, og de begynte å skille lag i middelalderen. I dag er forskjellene store nok til at vi kaller dem separate språk, men små nok til at vi fortsatt kan forstå hverandre.

Den største utfordringen i skandinavisk kommunikasjon er uttale, ikke ordforråd eller grammatikk. Dansk uttale er beryktet vanskelig for nordmenn og svensker. Mange konsonanter «svelges», og vokalene kan virke uklare. Svensk har en annen utfordring: melodien og rytmen i språket er markant annerledes enn norsk, og noen svenske ord betyr noe helt annet enn de norske ordene de ligner på. «Rolig» betyr «morsomt» på svensk, «frokost» betyr «lunsj» på dansk, og «semester» betyr «ferie» på svensk. Slike falske venner kan skape morsomme misforståelser.

Nordmenn har tradisjonelt hatt en fordel i skandinavisk kommunikasjon. Fordi norsk ligger midt mellom dansk og svensk, og fordi vi har to skriftspråk som gjør oss vant til variasjon, skårer nordmenn generelt best på tester i nabospråksforståelse. Men denne fordelen er i ferd med å skrumpe inn, spesielt blant unge.

Det nordiske språksamarbeidet jobber aktivt for å bevare og styrke nabospråksforståelsen. Tiltak inkluderer utvekslingsprogrammer, felles nordiske medier og undervisning i nabospråk i skolen.

Samisk, kvensk og Norges språklige mangfold

Norge er ikke bare et land med to skriftspråk. Det er også hjemmet til flere nasjonale minoritetsspråk som har dype røtter i norsk historie. De viktigste av disse er samisk og kvensk.

Samisk er ikke ett språk, men en gruppe språk som snakkes av det samiske folket i Norge, Sverige, Finland og Russland. I Norge er det tre samiske språk i aktiv bruk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nordsamisk er det største med rundt 25 000 talere totalt i Skandinavia. Samisk tilhører den finsk-ugriske språkfamilien og er altså ikke i slekt med norsk i det hele tatt. Det har en helt annen grammatikk, et annet lydsystem og et annet ordforråd.

Samisk har offisiell status i Norge og er likestilt med norsk i de samiske forvaltningsområdene. Men veien dit har vært lang og smertefull. I fornorskningsperioden, fra midten av 1800-tallet til langt ut på 1900-tallet, forsøkte norske myndigheter systematisk å utrydde samisk språk og kultur. Samiske barn ble sendt på internatskoler der de ble straffet for å snakke sitt eget språk. Konsekvensene av denne politikken merkes fremdeles.

Kvensk er språket til kvenene, etterkommere av finske innvandrere som slo seg ned i Nord-Norge for flere hundre år siden. Kvensk fikk status som eget språk i Norge i 2005 og er anerkjent som et nasjonalt minoritetsspråk. Det er i dag et truet språk med bare noen hundre aktive talere.

I tillegg har Norge andre nasjonale minoritetsspråk som romani og romanes. Og med innvandring de siste tiårene har det norske språklandskapet blitt enda mer mangfoldig. I Oslo alene snakkes det over 150 ulike språk. Denne flerspråkligheten er en ressurs, ikke en trussel, selv om den også byr på utfordringer for skole og samfunn.

Oppsummering: Et rikt språklandskap

Skandinavisk språkforståelse er mulig fordi norsk, svensk og dansk nedstammer fra norrønt. Norsk ligger midt mellom de to andre, men forståelsen er under press blant unge.

Falske venner er ord som ser like ut, men betyr ulikt på tvers av de skandinaviske språkene.

Samisk (nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk) er Norges viktigste minoritetsspråk, tilhørende den finsk-ugriske språkfamilien. Samisk har offisiell status i de samiske forvaltningsområdene.

Kvensk er språket til kvenene i Nord-Norge, anerkjent som eget språk i 2005. Det er i dag et truet språk.

Fornorskningspolitikken var et mørkt kapittel der myndighetene forsøkte å utrydde samisk og kvensk.

Nøkkelbegreper: Nabospråksforståelse, skandinavisk, falske venner, samisk, kvensk, fornorskning, språklig mangfold.