7.2 Dansketiden og språkforandring

Da Norge mistet sitt eget skriftspråk

Tenk deg at du lever i Norge i 1537. Du er kanskje en bonde, en fisker eller en handelsmann. Du snakker norsk med naboene dine. Men all offentlig kommunikasjon, alle lover, alle bøker som trykkes, alle brev fra myndighetene, er skrevet på dansk. Presten i kirken leser fra en dansk Bibel. Lensherren som styrer distriktet ditt, er dansk. Og hvis du en dag skal skrive et offisielt brev, må du skrive det på dansk.

Slik var virkeligheten for nordmenn i over 400 år. Fra 1380 var Norge i union med Danmark, og fra 1537 var unionen så tett at Norge i praksis ble styrt som en dansk provins. Norsk skriftspråk, som hadde blomstret i middelalderen med sagalitteratur og lovtekster, forsvant nesten helt. Dansk tok over som skriftspråk i Norge.

Men talespråket? Det levde videre. Bøndene i dalene, fiskerne langs kysten, alle de vanlige menneskene fortsatte å snakke norsk. Og her ligger kimen til det som senere skulle bli Norges store språkstrid. For hva skjer med et land som snakker ett språk, men skriver et annet? Det er nettopp det vi skal utforske nå.

Hvordan dansk tok over

Det danske herredømmet over norsk skriftspråk skjedde ikke plutselig. Det var en gradvis prosess som begynte allerede før den formelle unionen. Da svartedauden rammet Norge i 1349, døde kanskje så mye som halvparten av befolkningen. Med dem forsvant store deler av den norske skrivekyndige eliten, prester, embetsmenn og munker som hadde holdt den norske skrifttradisjonen i live.

Etter hvert som danske embetsmenn fylte maktposisjonene i Norge, ble dansk det naturlige skriftspråket i administrasjon og kirke. Reformasjonen i 1537 forseglet utviklingen. Bibelen som ble brukt i norske kirker, var oversatt til dansk. Katekismen var dansk. All religiøs litteratur var dansk. Og siden kirken var den viktigste institusjonen for utdanning, betydde dette at alle som lærte å lese og skrive, lærte å lese og skrive dansk.

Samtidig strømmet danske lånord inn i norsk. Ord som «arbeide» (i stedet for det norrøne «vinna»), «betale» (for «gjalda») og «snakke» (for «tala») kom inn i språket. Mange av ordene du bruker daglig uten å tenke over det, er faktisk danske lån som erstattet eldre norske ord for flere hundre år siden. Det betyr ikke at norsk ble identisk med dansk. Det norske talespråket beholdt sine egne lyder, sin egen intonasjon og mange egne ord. Men skriftspråket var dansk, og det skapte en dyp kløft mellom tale og skrift.

Dannet dagligtale — Da overklassen snakket dansk med norsk aksent

Mot slutten av dansketiden oppstod noe interessant i de norske byene. Den norske overklassen, embetsmenn, prester, kjøpmenn og lærere, begynte å lese dansk tekst høyt med norsk uttale. De tok det danske skriftspråket og ga det norske lyder. Resultatet ble det vi kaller dannet dagligtale, en slags norsk-dansk hybrid som ble talemålet til den urbane overklassen.

Tenk deg at du tar en dansk setning og leser den opp med norsk tonefall, norsk r-lyd og norske diftonger der det passer. Du sier «stein» i stedet for det danske «sten», og du uttaler «jeg» som «jei» i stedet for det danske «ja». Det er dannet dagligtale i praksis, og dette talemålet ble til slutt grunnlaget for det som i dag er bokmål.

Denne fornorskingsprosessen skjedde gradvis og ubevisst. Ingen bestemte at det skulle være slik. Det bare skjedde fordi mennesker naturlig tilpasser et fremmedspråk til sin egen uttale. Etter unionsoppløsningen i 1814 ble det et sentralt spørsmål: Skulle Norge beholde dette fornorskede dansken som skriftspråk, eller skulle landet få et helt nytt skriftspråk basert på de norske dialektene? Svaret ble at Norge fikk begge deler, men den historien hører til neste kapittel.

Oppsummering: 400 år som forandret alt

Her er hovedpoengene fra dette kapittelet:

Dansketiden (1380-1814) førte til at norsk skriftspråk forsvant og ble erstattet av dansk. Svartedauden, unionen og reformasjonen var avgjørende hendelser.

Lånord fra dansk strømmet inn i norsk talespråk. Mange dagligdagse ord vi bruker i dag, er opprinnelig danske.

Dannet dagligtale oppstod da den norske overklassen leste dansk med norsk uttale. Denne hybriden ble grunnlaget for det vi i dag kjenner som bokmål.

Fornorsking var en gradvis prosess der det danske skriftspråket ble tilpasset norsk uttale og ordforråd.

Det norske talespråket overlevde dansketiden i dialektene, og det var dette som senere muliggjorde skapingen av nynorsk.

Nøkkelbegreper: Dansketiden, svartedauden, reformasjonen, lånord, dannet dagligtale, fornorsking.