Tilbake
11.2
Der Holocaust und die Erinnerungskultur - Holocaust og minnekultur

11.2 Der Holocaust und die Erinnerungskultur - Holocaust og minnekultur

Holocaust, Stolpersteine og Vergangenheitsbewältigung.

55 min
5 oppgaver
HolocaustErinnerungskulturStolpersteine
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver

Der Holocaust - Die Shoah

Holocaust (òg kalla die Shoah) er nemninga på nazistanes systematiske folkemord på seks millionar europeiske jødar og millionar av andre offer under andre verdskrigen (1939-1945). Det er ei av dei verste forbrytingane i historia og har sett djupe spor i tysk identitet og minnekultur.

Hovudtrekk:
- Forfølginga av jødar byrja alt i 1933 med boikott og lover (Nürnbergerlovene 1935)
- "Krystallnatta" (Reichspogromnacht) 9.-10. november 1938: synagogar vart brende, butikkar knuste
- Frå 1941: systematisk utrydding i konsentrasjonsleirar (Auschwitz, Treblinka, Dachau m.fl.)
- Ca. 6 millionar jødar vart drepne, samt romfolk, funksjonshemma, homofile og politiske motstandarar

Å forstå Holocaust er avgjerande for å forstå det moderne Tyskland og den politiske kulturen til landet.

Vokabular: Holocaust und Gedenken
Sentrale omgrep:

TyskNorsk
der Holocaustholocaust
die Shoahshoah (hebraisk for katastrofe)
das Konzentrationslager (KZ)konsentrasjonsleir
die Vernichtungtilintetgjering, utrydding
die Verfolgungforfølging
der Völkermord / der Genozidfolkemord
die Nürnberger GesetzeNürnbergerlovene
die Reichspogromnachtkrystallnatta
das Ghettoghetto
die Deportationdeportasjon
der Widerstandmotstand
die Befreiungfrigjering
✏️Eksempel 1: Zeugnis einer Überlebenden

Les dette vitnemålet og svar på spørsmåla:

"Ich war fünfzehn Jahre alt, als sie uns nach Auschwitz brachten. Meine Mutter und meine kleine Schwester wurden sofort in die Gaskammern geschickt. Ich überlebte nur, weil ich stark genug aussah, um zu arbeiten. Jeden Tag dachte ich: Morgen werde ich sterben. Aber ich überlebte. Nach der Befreiung 1945 hatte ich niemanden mehr. Heute erzähle ich meine Geschichte, damit die Welt nie vergisst."

a) Kor gammalt var vitnet då ho vart send til Auschwitz?
b) Kva skjedde med mora og systera?
c) Kvifor fortel ho historia si?

a) Vitnet var femten år gammalt (fünfzehn Jahre alt) då ho vart send til Auschwitz.

b) Mora og den vesle systera vart sende direkte til gasskammera (wurden sofort in die Gaskammern geschickt).

c) Ho fortel historia si for at verda aldri skal gløyme (damit die Welt nie vergisst).

Språktips:
- "sie brachten uns" = dei brakte oss (preteritum av bringen)
- "aussehen" = å sjå ut (aussah = preteritum)
- "damit" = for at, slik at (innleier formålsleddsetning)
- "die Gaskammer" = gasskammer (eit av nazistanes verktøy for massemord)

📝Oppgave 11.2.1

Kva var "die Reichspogromnacht" (Krystallnatta)?

Die Erinnerungskultur - Minnekultur

Etter krigen måtte Tyskland konfrontere fortida si. Prosessen med å bearbeide fortida blir kalla Vergangenheitsbewaltigung - eitt av dei lengste orda i tysk og eit sentralt omgrep i tysk kultur.

Former for minnekultur:

Stolpersteine (snublesteinar):
Kunstnaren Günter Demnig har lagt ned over 100 000 messingsteinar i fortauet framføre heimane til Holocaust-offer i heile Europa. På kvar stein står det: "Hier wohnte..." (Her budde...) etterfølgt av namn, fødselsår og lagnad.

Minnesmerke:
- Holocaust-Mahnmal (Holocaust-minnesmerket) i Berlin: 2 711 betongstelar
- Dokumentationszentrum (dokumentasjonssenteret) i Nürnberg
- KZ-Gedenkstätten (minnestader ved konsentrasjonsleirane)

"Nie wieder" (Aldri igjen):
Uttrykket "Nie wieder" er eit grunnprinsipp i tysk politikk og samfunnsliv. Tyskland har teke eit særleg ansvar for å minnast Holocaust og hindre folkemord.

✏️Eksempel 2: Die Stolpersteine

Les teksten og analyser:

"Die Stolpersteine sind das größte dezentrale Denkmal der Welt. Seit 1992 hat der Künstler Günter Demnig über 100.000 Messingplatten in Gehwege eingelassen. Jeder Stein erinnert an ein einzelnes Opfer des Nationalsozialismus. Die Inschrift beginnt immer mit den Worten 'Hier wohnte...' und endet meist mit Deportationsdatum und Todesort. Die Stolpersteine machen das Gedenken alltäglich - man stolpert nicht physisch, sondern mit dem Herzen und dem Verstand."

a) Kva er Stolpersteine?
b) Korleis byrjar innskrifta på kvar stein?
c) Kva tyder det å "snuble med hjartet og forstanden"?

a) Stolpersteine (snublesteinar) er messingplater nedfelte i fortauet (Gehweg) framføre heimane til Holocaust-offer. Dei utgjer det største desentraliserte minnesmerket i verda (das größte dezentrale Denkmal).

b) Innskrifta byrjar alltid med orda "Hier wohnte..." (Her budde...) og endar som regel med deportasjonsdato og dødsstad.

c) Uttrykket "man stolpert nicht physisch, sondern mit dem Herzen und dem Verstand" tyder at ein ikkje bokstaveleg snublar, men at steinane får ein til å stoppe opp og tenkje - å "snuble" med kjenslene og tankane. Dei gjer minnearbeidet til ein del av kvardagen (alltäglich).

Kulturnotat: Det finst Stolpersteine i over 2 000 byar i Europa, inkludert nokre i Noreg. Dei er meinte å individualisere offera - kvart menneske får sitt eige minnesmerke.

📝Oppgave 11.2.2

Forklar omgrepa på norsk med historisk kontekst:

a

die Vergangenheitsbewaltigung

b

das Mahnmal

c

die Stolpersteine

d

"Nie wieder"

Die Nürnberger Prozesse

Etter krigen vart leiande nazistar stilte for retten i Nürnberg (1945-1946). Nürnbergprosessane var dei første internasjonale krigsforbrytardomstolane i historia.

Viktige aspekt:
- 24 leiande nazistar vart tiltalte
- 12 vart dømde til døden, 3 frikjende
- Prinsippet om individuelt ansvar vart fastsett: "Eg følgde berre ordre" var ikkje eit gyldig forsvar
- Prosessane la grunnlaget for internasjonal strafferett

TyskNorsk
die Nürnberger ProzesseNürnbergprosessane
der Angeklagteden tiltalte
das Urteildommen
schuldig sprechenå dømme skyldig
freisprechenå frikjenne
die Todesstrafedødsstraff
der Kriegsverbrecherkrigsforbrytar
das Völkerrechtfolkerett
✏️Eksempel 3: Moderne Erinnerungskultur

Les om den moderne minnekulturen:

"Am 27. Januar, dem Tag der Befreiung von Auschwitz, begeht Deutschland den Holocaust-Gedenktag. In Schulen, Parlamenten und Gedenkstätten finden Veranstaltungen statt. Der Bundespräsident halt eine Gedenkrede. Junge Deutsche besuchen ehemalige Konzentrationslager, um aus der Geschichte zu lernen. Die Erinnerung an den Holocaust ist Teil der deutschen Identität geworden."

a) Kva for dato er den tyske Holocaust-minnedagen?
b) Kva skjer på denne dagen?
c) Kvifor besøkjer unge tyskarar konsentrasjonsleirar?

a) Holocaust-minnedagen er 27. januar - dagen då Auschwitz vart frigjort (der Tag der Befreiung von Auschwitz) i 1945.

b) På denne dagen blir det halde arrangement (Veranstaltungen) i skular, parlament og på minnestader. Forbundspresidenten held ein minnetale (Gedenkrede).

c) Unge tyskarar besøkjer tidlegare konsentrasjonsleirar for å lære av historia (um aus der Geschichte zu lernen).

Kulturnotat: Minnet om Holocaust er blitt ein del av tysk identitet (Teil der deutschen Identität). Dette speglar seg i læreplanane til skulen, der Holocaust er eit obligatorisk tema.

📝Oppgave 11.2.3

Skriv ein refleksjonstekst på tysk (5-7 setningar) om kvifor det er viktig å minnast Holocaust. Bruk følgjande ord: erinnern (å minne), vergessen (å gløyme), die Verantwortung (ansvar), die Zukunft (framtida).

a

Kvifor er det viktig å minnast?

b

Kva er ansvaret vårt?

c

Kva tyder det for framtida?

📝Oppgave 11.2.4

Kva tyder "Vergangenheitsbewaltigung"?

📝Oppgave 11.2.5

Set om til tysk:

a

Vi må aldri gløyme.

b

Minnesmerket står i Berlin.

c

Holocaust-offera skal hugsast.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Der Holocaust - Die Shoah
- Hovudtrekk: Å forstå Holocaust er avgjerande for å forstå det moderne Tyskland og den politiske kulturen til landet.
- Die Erinnerungskultur - Minnekultur: Etter krigen måtte Tyskland konfrontere fortida si.
- Former for minnekultur: Kunstnaren Günter Demnig har lagt ned over 100 000 messingsteinar i fortauet framføre heimane til Holocaust-offer i hel…
- Stolpersteine (snublesteinar): Kunstnaren Günter Demnig har lagt ned over 100 000 messingsteinar i fortauet framføre heimane til Holocaust-offer i hel…
- Minnesmerke: Uttrykket "Nie wieder" er eit grunnprinsipp i tysk politikk og samfunnsliv.

Nøkkelomgrep


TyskNorsk
der Holocaustholocaust
die Nürnberger GesetzeNürnbergerlovene
die Nürnberger ProzesseNürnbergprosessane

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.