6.3 Valg og valgordning
Lær om hvordan valg gjennomføres i Norge, valgordningen, stemmerett og demokratisk deltakelse.
Stemma di tel
Val er hjørnesteinen i demokratiet. Det er gjennom val at folket bestemmer kven som skal styre landet, fylka og kommunane. I Noreg har vi stortingsval kvart fjerde år, og kommuneval to år etter stortingsvalet. Men valordninga er meir kompleks enn berre å putte ein stemmesetel i ei urne -- ho er utforma for å sikre at Stortinget speglar viljen til folket så godt som mogleg.
Valdistrikt: Noreg er delt inn i 19 valdistrikt (fylke) som vel representantar til Stortinget.
Forholdstalsval: Mandata blir fordelte proporsjonalt -- partia får plassar i forhold til kor mange stemmer dei får.
Sperregrense: Eit parti må få minst 4 % av stemmene nasjonalt for å få utjamningsmandat.
Direktemandat: Mandat fordelte innanfor kvart valdistrikt.
Utjamningsmandat: 19 mandat som blir fordelte for å gjere fordelinga meir rettferdig nasjonalt.
Valdeltaking: Delen av dei stemmeføre som faktisk stemmer.
Stortingsval
Korleis går eit stortingsval føre seg?
1. Nominasjon: Kvart parti vel kandidatane sine i kvart valdistrikt. Dei øvste på lista har størst sjanse for å bli valde.
2. Valkamp: Partia presenterer politikken sin gjennom debattar, medium og valstand.
3. Førehandsstemming: Du kan stemme på førehand i fleire veker før valdagen.
4. Valdagen: Den andre måndagen i september kvart fjerde år.
5. Oppteljing: Stemmene blir talde, først manuelt, deretter maskinelt.
6. Mandatfordeling: 150 direktemandat blir fordelte i valdistrikta, 19 utjamningsmandat blir fordelte nasjonalt.
169 representantar
Stortinget har 169 representantar. Kvart valdistrikt har eit bestemt tal mandat, basert på folketal og areal. Finnmark og Troms har forholdsmessig fleire mandat enn folketalet skulle tilseie, fordi arealet òg tel.
Sperregrensa
For å få utjamningsmandat må eit parti ha minst 4 % av stemmene nasjonalt. Parti under sperregrensa kan likevel vinne direktemandat der dei står sterkt lokalt.
Kommuneval og fylkestingsval
Kommuneval blir halde kvart fjerde år, to år etter stortingsvalet.
Skilnader frå stortingsval:
- Utanlandske statsborgarar med tre års butid kan stemme
- Veljarar kan endre stemmesetelen (kumulere kandidatar, stryke kandidatar)
- Inga sperregrense
- Lokale lister (bygdelister, tverrpolitiske lister) kan stille
Kommunestyret er det øvste folkevalde organet i kommunen. Det vel ordførar og formannskap.
Fylkestinget er det øvste organet i fylkeskommunen.
Valdeltaking og demokratisk deltaking
Valdeltaking i Noreg
- Stortingsval: Ca. 78 % (høgare enn mange andre land)
- Kommuneval: Ca. 65 % (lågare enn stortingsval)
- Historisk: Valdeltakinga var på topp i 1960-åra (over 85 %) og har sokke noko sidan
Kven stemmer?
Skilnader i valdeltaking:
- Alder: Eldre stemmer meir enn unge (18-åringar stemmer meir enn 20-25-åringar)
- Utdanning: Høgare utdanning = høgare valdeltaking
- Inntekt: Høgare inntekt = høgare valdeltaking
- Innvandrarbakgrunn: Lågare valdeltaking blant innvandrarar
Andre former for deltaking
Demokrati handlar om meir enn å stemme kvart fjerde år:
- Melde seg inn i eit parti
- Engasjere seg i organisasjonar
- Skrive lesarbrev eller debattinnlegg
- Delta i demonstrasjonar
- Kontakte politikarar
- Bruke sosiale medium til politisk debatt
- Signere underskriftskampanjar
Stemmeretten i Noreg har gradvis blitt utvida:
- 1814: Berre menn over 25 med eigedom kunne stemme (ca. 7 % av befolkninga)
- 1898: Allmenn stemmerett for menn
- 1913: Allmenn stemmerett for kvinner -- Noreg var blant dei første landa i verda
- 1978: Stemmerettsalderen senka til 18 år
Stemmeretten er ein rett som mange har kjempa lenge for. Å la vere å stemme er likevel ein demokratisk rett.
Kva er skilnaden mellom forholdstalsval (som i Noreg) og fleirtalsval (som i Storbritannia og USA)?
- Mandata blir fordelte i forhold til stemmetalet
- Eit parti med 30 % av stemmene får ca. 30 % av plassane
- Gjev fleire parti i parlamentet
- Fører ofte til koalisjonsregjeringar
Fleirtalsval (USA, Storbritannia):
- «Vinnaren tek alt» -- den som får flest stemmer i ein valkrins, vinn
- Eit parti kan vinne mange stemmer nasjonalt men få få plassar
- Gjev færre parti (ofte berre to store)
- Gjev oftare fleirtalsregjeringar
Eksempel: I Storbritannia i 2015 fekk UKIP 12,6 % av stemmene, men berre 1 av 650 plassar (0,15 %). I Noreg ville dei fått ca. 21 mandat.
Forholdstalsval gjev betre representasjon, men kan gje ustabile regjeringar. Fleirtalsval gjev stabile regjeringar, men dårlegare representasjon.
Valordninga.
Kor mange representantar sit på Stortinget, og korleis blir dei fordelte?
Kva er sperregrensa, og kvifor har vi ho?
Stemmerett.
Kven har stemmerett ved stortingsval i Noreg?
Når fekk kvinner stemmerett i Noreg?
Valdeltaking.
Kvifor er valdeltakinga lågare ved kommuneval enn ved stortingsval?
Kva kan gjerast for å auke valdeltakinga blant unge?
Drøft valordningar.
Kva er fordelar og ulemper med forholdstalsval samanlikna med fleirtalsval?
Demokratisk deltaking.
Nemn tre måtar du kan delta i demokratiet på utanom å stemme.
Drøft: Bør stemmerettsalderen senkast til 16 år? Gje argument for og mot.
Oppsummering
- Stortingsval blir halde kvart fjerde år -- 169 representantar blir valde frå 19 valdistrikt
- Noreg har forholdstalsval -- mandata blir fordelte i forhold til stemmetalet
- Sperregrensa er 4 % for utjamningsmandat
- Stemmeretten har gradvis blitt utvida -- kvinner fekk stemmerett i 1913
- Valdeltakinga er ca. 78 % ved stortingsval, men lågare blant unge
- Demokrati handlar om meir enn å stemme -- det finst mange former for deltaking
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.