3.3 Imperialisme og kolonialisme
Lær om europeisk imperialisme og kolonialisme på 1800-tallet og dens konsekvenser.
Europa erobrar verda
På 1800-talet kontrollerte europeiske makter store delar av verda. Afrika, Asia og Stillehavet vart delte mellom europeiske land som hevda rett til å styre andre folk. Denne perioden av imperialisme og kolonialisme har forma verda vi lever i i dag -- frå grenser og språk i Afrika til global ulikskap og kulturelle spenningar.
Imperialismen er eit av historias mest omstridde tema. For å forstå det er det viktig å sjå på både dei europeiske motiva, opplevingane til dei koloniserte folka, og dei langvarige konsekvensane.
Kolonialisme: Direkte politisk kontroll og utnytting av eit anna land eller folk.
Koloni: Eit område som er direkte styrt av ei framand makt.
Metropol: Det styrande landet (moderlandet).
Sosialdarwinisme: Misbruk av Darwins evolusjonsteori til å hevde at nokre folkegrupper var meir "utvikla" enn andre. Brukt for å rettferdiggjere kolonialisme.
"Den kvite mannens byrde": Uttrykk (frå eit dikt av Rudyard Kipling) som vart brukt for å rettferdiggjere kolonialisme -- påstanden om at europearane hadde plikt til å "sivilisere" andre folk.
Årsaker til imperialismen
Økonomiske årsaker
- Industrien i Europa trong råvarer: gummi, bomull, mineral, olje
- Europa trong nye marknader å selje industrivarene sine til
- Investorar søkte profitt i koloniområda
Politiske årsaker
- Nasjonalisme: Koloniar gav prestisje og var eit teikn på nasjonal storleik
- Strategiske interesser: Kontroll over viktige sjøvegar og hamner
- Konkurranse mellom stormaktene: Tek ikkje vi det, gjer ein rival det
Ideologiske årsaker
- Rasisme og sosialdarwinisme: Trua på at europearar var overlegne andre folkeslag
- "Siviliseringsoppdraget": Påstanden om at europearar hadde plikt til å bringe "framsteg" til andre
- Misjon: Ønske om å spreie kristendomen
Teknologiske føresetnader
- Dampskip og jernbanar gjorde det mogleg å nå inn i det indre av Afrika og Asia
- Moderne våpen (maskingevær) gav europearane militær overlegenheit
- Kinin verna mot malaria
Kappløpet om Afrika (1880--1914)
I 1880 var det meste av Afrikas indre ukjent for europearar. I løpet av 30 år vart nesten heile kontinentet delt mellom europeiske makter.
Berlin-konferansen (1884--1885): Europeiske makter møttest i Berlin for å dele Afrika mellom seg -- utan at ein einaste afrikanar var invitert. Dei teikna grenser med linjal på kartet, utan omsyn til eksisterande folkegrupper, språk eller kulturar.
Kven kontrollerte kva?
- Storbritannia: Egypt, Sudan, Kenya, Nigeria, Sør-Afrika, og ein korridor frå Kairo til Cape Town
- Frankrike: Store delar av Vest- og Nord-Afrika
- Belgia: Kongo (under kong Leopolds brutale styre)
- Tyskland: Namibia, Tanzania, Kamerun, Togo
- Portugal: Angola, Mosambik
- Italia: Libya, Eritrea, Somalia
Berre Etiopia og Liberia unngjekk kolonisering.
Konsekvensar av kolonialismen
For dei koloniserte folka
- Tap av sjølvstende: Lokale leiarar vart avsette eller gjorde til lydige reiskapar
- Utnytting: Naturressursar og arbeidskraft vart tekne ut til fordel for kolonimaktene
- Kunstige grenser: Folkegrupper vart splitta eller tvinga saman
- Kulturell undertrykking: Europeiske språk, religion og skikkar vart påtvinga
- Vald og brutalitet: Mange koloniar opplevde ekstrem vald (spesielt Kongo)
For kolonimaktene
- Tilgang til billige råvarer og nye marknader
- Auka rikdom og makt
- Spreiing av europeisk kultur og språk
Langvarige konsekvensar
- Grenser: Mange konfliktar i Afrika skuldast grenser trekte av europearar
- Språk: Europeiske språk (engelsk, fransk, portugisisk) er offisielle i mange afrikanske land
- Økonomisk ulikskap: Tidlegare koloniar er ofte fattigare enn tidlegare kolonimakter
- Rasisme: Kolonitidas rasistiske idear har etterverknader
Europeiske koloniherrar og afrikanske folk hadde svært ulike opplevingar av kolonitida. Korleis kan vi forstå begge perspektiv?
- "Vi bringer sivilisasjon, utdanning og medisin"
- "Vi byggjer infrastruktur: jernbanar, vegar, hamner"
- "Vi spreier kristendomen og reddar sjeler"
Afrikansk perspektiv (slik det vart opplevd):
- "Dei stel ressursane og arbeidskrafta vår"
- "Dei øydelegg kulturen, religionen og styresettet vårt"
- "Dei behandlar oss som mindreverdige i vårt eige land"
- "Infrastrukturen dei byggjer, er laga for å frakte ressursane våre ut"
Viktig: Det europeiske perspektivet var prega av rasisme og sjølvrettferd. Historia bør forteljast med begge perspektiv, men vi må vere ærlege om at kolonialismen innebar systematisk utnytting og undertrykking.
Årsaker til imperialismen.
Nemn tre ulike typar årsaker til europeisk imperialisme.
Kva var sosialdarwinisme, og korleis vart det brukt til å rettferdiggjere kolonialisme?
Drøft konsekvensane av kolonialismen.
Forklar kvifor kunstige grenser i Afrika har skapt konfliktar.
Gje tre eksempel på korleis kolonialismen framleis påverkar verda i dag.
Kritisk tenking om perspektiv.
Europeiske koloniherrar hevda at dei brakte 'sivilisasjon' til Afrika. Vurder denne påstanden kritisk.
Kva for land unngjekk kolonisering?
Kva for to afrikanske land vart aldri kolonisert?
Oppsummering
- Imperialisme er når ein stat utvidar makta si over andre område
- Årsaker: økonomiske (råvarer, marknader), politiske (nasjonalisme, konkurranse) og ideologiske (rasisme, sosialdarwinisme)
- Berlin-konferansen (1884--1885) delte Afrika mellom europeiske makter
- Kolonialismen førte til tap av sjølvstende, utnytting, kunstige grenser og kulturell undertrykking
- Kongo under Leopold II var eit av dei verste eksempla på kolonial brutalitet
- Konsekvensane pregar framleis verda: grenser, språk, ulikskap og konfliktar
- Historia må forteljast frå fleire perspektiv -- både dei til kolonimaktene og dei koloniserte
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.