1.1 Opplysningstiden
Nye ideer om frihet og fornuft.
Opplysningstida
På 1700-talet skjedde det ein revolusjon - ikkje med våpen, men med idear! Denne
perioden blir kalla opplysningstida, og dei nye tankane som oppstod då, formar
framleis samfunnet vårt i dag.
Før opplysningstida trudde mange at kongar hadde makt frå Gud, og at vanlege
folk ikkje skulle stille spørsmål. Men no byrja tenkjarar å seie: "Vi må bruke
fornufta! Vi må tenkje sjølve!"
Kjenneteikn ved opplysningstida:
- Fornuft: Menneske skulle bruke si eiga fornuft, ikkje berre tru det dei fekk fortalt
- Vitskap: Kunnskap skulle byggje på bevis og eksperiment
- Kritikk av makt: Kongar og kyrkja skulle ikkje ha uinnskrenka makt
- Menneskerettar: Alle menneske har grunnleggjande rettar
- Utdanning: Kunnskap skulle spreiast til alle, ikkje berre dei rike
Filosofane i opplysningstida
John Locke (England, 1632-1704)
- Meinte at alle menneske er fødde med naturlege rettar: liv, fridom og eigedom
- Sa at regjeringar får makta si frå folket
- Dersom ei regjering er dårleg, har folket rett til å byte henne ut
Voltaire (Frankrike, 1694-1778)
- Kjempa for ytringsfridom og religionsfridom
- Kjent sitat: "Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil kjempe til doden for din rett til a si det"
- Kritiserte kyrkja og makthavarane
Jean-Jacques Rousseau (Sveits/Frankrike, 1712-1778)
- Skreiv om "samfunnskontrakten" - at folk går saman og lagar reglar
- Meinte at alle menneske er fødde like og frie
- Sa at makta skal liggje hos folket, ikkje hos kongen
Montesquieu (Frankrike, 1689-1755)
- Føreslo maktfordeling: lovgjevande, utøvande og dømmande makt
- Dette hindrar at éin person får all makt
- Denne ideen blir brukt i dei fleste demokrati i dag!
Vitskapleg revolusjon
Opplysningstida bygde på den vitskaplege revolusjonen som hadde byrja på 1600-talet:
Isaac Newton (1643-1727)
- Forklarte tyngdekrafta
- Viste at naturen følgjer faste lover som kan forståast med matematikk
Carl von Linné (1707-1778)
- Laga systemet for å klassifisere planter og dyr
- Viste at naturen kan organiserast og forståast
Idealet i opplysningstida:
I staden for å akseptere alt som "Guds vilje", byrja folk å spørje "kvifor?" og "korleis?"
Dei trudde at mennesket kunne forbetre verda gjennom kunnskap og fornuft.
Eitt av dei viktigaste prosjekta i opplysningstida var Encyklopedien (1751-1772).
- Redigert av Denis Diderot og Jean d'Alembert
- 28 bind med all verdas kunnskap
- Over 70 000 artiklar
- Målet var å samle og spreie kunnskap til alle
Dette var som Wikipedia på 1700-talet! Ideen var at kunnskap gjer menneske frie.
Korleis påverkar ideane frå opplysningstida oss i dag?
Ideane frå opplysningstida er grunnlaget for moderne demokrati:
Maktfordeling:
I Noreg har vi Stortinget (lovgjevande), regjeringa (utøvande) og domstolane (dømmande). Dette er ideen til Montesquieu!
Menneskerettar:
FNs verdserklæring om menneskerettar byggjer på ideane til Locke om at alle har rettar frå fødselen.
Ytringsfridom:
Retten vår til å seie det vi meiner kjem frå kampen til Voltaire for ytringsfridom.
Folkestyre:
Ideen til Rousseau om at makta skal liggje hos folket er grunnlaget for demokrati.
Utdanning for alle:
Ideen om at alle skal få utdanning kjem frå opplysningstida.
Den viktigaste arven frå opplysningstida er kanskje kritisk tenking:
- Ikkje tru på alt du høyrer
- Spør etter bevis
- Tenk sjølv!
- Ver open for at du kan ta feil
- Lytt til ulike synspunkt
Dette er like viktig i dag - spesielt når vi les nyheiter og informasjon på internett!
Kven føreslo maktfordeling mellom lovgjevande, utøvande og dømmande makt?
Vel riktig filosof.
Kva var hovudideen i opplysningstida?
Vel det som best skildrar hovudideen i opplysningstida.
Reflekter over kva opplysningstida hadde å seie.
Kvifor er maktfordeling viktig i eit demokrati?
Gi eit døme på korleis vi brukar kritisk tenking i dag.
Kople filosof og idé.
Kva for filosof kjempa for ytringsfridom og religionsfridom?
Kven meinte at alle menneske er fødde med naturlege rettar som liv, fridom og eigedom?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Opplysningstida var ein periode på 1700-talet då nye idear om fornuft, fridom og likskap spreidde seg i Europa.
- Tenk sjølv: Folk skulle bruke fornufta og byggje kunnskap på bevis, ikkje berre tru det dei fekk fortalt.
- Store tenkjarar: John Locke (naturlege rettar), Voltaire (ytringsfridom) og Rousseau (folket og samfunnskontrakten).
- Vitskap: Isaac Newton forklarte tyngdekrafta, og Carl von Linné laga eit system for planter og dyr.
Hugs!
- Encyklopedien skulle samle og spreie kunnskap til alle, litt som Wikipedia på den tida.
- Ideane frå opplysningstida om fridom og rettar påverkar framleis samfunnet vårt i dag.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.