Flytende og fast kurs, tilbud og etterspørsel.
Valutakursar og valutamarknader
Når eit norsk selskap kjøper maskiner frå Tyskland, må det betale i euro. Når ein japansk turist vitjar Noreg, må ho veksle yen til norske kroner. Slike transaksjonar skjer i valutamarknaden, som er den største finansmarknaden i verda med ei dagleg omsetning på over 7 billionar amerikanske dollar.
Valutakursen er prisen på ei valuta uttrykt i ei anna valuta. For Noreg er det spesielt viktig kva kronen er verd i høve til euro og dollar, sidan mesteparten av handelen vår skjer i desse valutaene.
I dette kapittelet ser vi på korleis valutakursar blir fastsette, skilnaden mellom flytande og faste kursregime, og kva som påverkar den norske kronekursen.
Det finst to måtar å uttrykkje valutakursen på:
Direkte notering (europeisk):
Kor mange einingar av heimevalutaen som trengst for å kjøpe ei eining utanlandsk valuta.
Døme: 1 EUR = 11,50 NOK (det kostar 11,50 kroner å kjøpe 1 euro)
Indirekte notering:
Kor mange einingar utanlandsk valuta ein får for ei eining heimevaluta.
Døme: 1 NOK = 0,087 EUR
I Noreg brukar vi vanlegvis direkte notering.
Appresiering (styrking): Kronen stig i verdi - ein treng færre kroner for å kjøpe ein euro.
Depresiering (svekking): Kronen fell i verdi - ein treng fleire kroner for å kjøpe ein euro.
Merk: Når kursen (i direkte notering) går ned, tyder det at kronen har styrkt seg.
Eurokursen endrar seg frå 11,00 NOK/EUR til 12,00 NOK/EUR. Har kronen styrkt seg eller svekt seg? Kva tyder dette for ei norsk bedrift som importerer varer frå EU?
Kursen har gått opp frå 11,00 til 12,00 NOK/EUR. Det tyder at det no kostar meir kroner å kjøpe ein euro.
Kronen har svekt seg (depresiert).
Konsekvensar for ein norsk importør:
- Ei maskin som kostar 10 000 EUR kosta før: 10 000 x 11,00 = 110 000 NOK
- No kostar ho: 10 000 x 12,00 = 120 000 NOK
- Importøren må betale 10 000 NOK meir for same maskin
Men for ein norsk eksportør er det motsett:
- Ein norsk eksportør som sel laks for 10 000 EUR får no 120 000 NOK i staden for 110 000 NOK
- Svakare krone er bra for eksportørar, men dårleg for importørar
Hugseregel: Svak krone = dyr import, konkurransedyktig eksport. Sterk krone = billig import, dyr eksport.
Dollarkursen går frå 10,50 NOK/USD til 9,80 NOK/USD. Kva har skjedd med den norske kronen?
Valutakursen blir fastsett av tilbod og etterspurnad i valutamarknaden utan at sentralbanken grip inn. Dei fleste store økonomiane (USA, EU, Japan, Storbritannia, Noreg) har flytande kurs.
Fordelar: Automatisk justering ved økonomiske sjokk, pengepolitisk sjølvstende.
Ulemper: Kurssvingingar skaper uvisse for bedrifter.
Fast valutakurs:
Sentralbanken bind kursen til ei anna valuta (eller ei korg av valutaer) og intervenerer i valutamarknaden for å halde kursen stabil.
Fordelar: Føreseielegheit for handel og investering.
Ulemper: Krev store valutareservar, tap av pengepolitisk sjølvstende.
Flytande kurs med inflasjonsmål (systemet til Noreg):
Noregs Bank styrer pengepolitikken etter eit inflasjonsmål på rundt 2 %. Valutakursen flyt fritt, men Noregs Bank kan i teorien intervenere i ekstraordinære situasjonar. I praksis har Noregs Bank ikkje intervenert i valutamarknaden på mange år.
Tilbod og etterspurnad i valutamarknaden
Valutakursen i eit flytande kursregime blir fastsett av tilbod og etterspurnad:
Etterspurnaden etter norske kroner (NOK) aukar når:
- Utlendingar kjøper norske varer (eksport)
- Utanlandske investorar vil investere i Noreg
- Utanlandske turistar vitjar Noreg
- Spekulantar trur kronen vil styrke seg
Tilbodet av norske kroner aukar når:
- Nordmenn kjøper utanlandske varer (import)
- Norske investorar investerer i utlandet
- Nordmenn reiser til utlandet
- Spekulantar trur kronen vil svekke seg
Kva driv kronekursen i praksis?
- Oljeprisen: Høgare oljepris styrkjer kronen fordi eksportinntektene til Noreg aukar
- Rentedifferansen: Høgare norsk rente relativt til utlandet trekkjer til seg kapital og styrkjer kronen
- Risikovilje: I urolege tider flyktar investorar til trygge hamner (USD, CHF), og små valutaer som NOK blir svekte
- Handelsbalansen: Overskot på handelsbalansen styrkjer kronen over tid
- Økonomiske utsikter: Gode utsikter for norsk økonomi styrkjer kronen
Oljeprisen stig kraftig. Kva ventar vi at skjer med den norske kronekursen?
Kven er utsett?
- Eksportørar som sel i utanlandsk valuta
- Importørar som kjøper i utanlandsk valuta
- Investorar med plasseringar i utlandet
- Bedrifter med gjeld i utanlandsk valuta
Kurssikring (hedging):
Bedrifter kan verne seg mot valutarisiko gjennom finansielle instrument:
- Terminkontrakt: Avtale om å kjøpe eller selje valuta til ein fastsett kurs på eit framtidig tidspunkt
- Valutaopsjon: Rett (men ikkje plikt) til å kjøpe eller selje valuta til ein fastsett kurs
- Naturleg sikring: Matche inntekter og kostnader i same valuta
Døme: Ein norsk lakseeksportør som veit at han får 1 million euro om 3 månader, kan inngå ein terminkontrakt som sikrar kursen. Då veit han nøyaktig kor mange kroner han får, uavhengig av kva kursen er om 3 månader.
I mars 2020 svekte den norske kronen seg dramatisk - frå ca. 10 NOK/EUR til nesten 13 NOK/EUR på få veker. Forklar kvifor dette skjedde.
Det dramatiske fallet til kronen i mars 2020 skuldast fleire samtidige faktorar:
1. Oljeprisfall:
Oljeprisen stupte frå ca. 60 til under 20 dollar per fat. Sidan Noreg er ein oljeeksportør, svekte dette etterspurnaden etter kroner.
2. Flukt til trygge hamner:
Investorar selde risikable aktiva og små valutaer (som NOK) og kjøpte dollar og sveitserfranc.
3. Generell marknadspanikk:
Covid-19 skapte enorm uvisse om verdsøkonomien. Små, opne økonomiar som Noreg vart hardt ramma av kapitalflukt.
4. Rentekutt:
Noregs Bank kutta renta, noko som reduserte rentedifferansen mot utlandet og gjorde norske kroner mindre attraktive for investorar.
Konsekvens: Den svake kronen gjorde import dyrare for norske forbrukarar, men hjelpte norske eksportørar (utanom olje) fordi varene deira vart billigare i utlandet. Kronen henta seg inn utover 2020-2021.
Forklar kvifor eit land med flytande valutakurs har større pengepolitisk sjølvstende enn eit land med fast valutakurs.
Ei norsk bedrift skal importere maskiner frå Japan til ein verdi av 50 millionar yen om 6 månader. Noverande kurs er 0,08 NOK/JPY. Forklar kvifor bedrifta har valutarisiko, og korleis ho kan sikre seg med ein terminkontrakt.
Drøft fordelar og ulemper ved tendensen til den norske kronen til å svekke seg i krisetider. Er det bra eller dårleg for norsk økonomi at kronen er ei syklisk valuta?
Kina har lenge blitt kritisert for å halde valutaen sin (yuan/renminbi) kunstig svak. Forklar korleis eit land kan manipulere valutakursen, og kvifor dette er kontroversielt.
Oppsummering
- Valutakursen er prisen på ei valuta uttrykt i ei anna. Appresiering tyder styrking, depresiering tyder svekking.
- Flytande valutakurs blir fastsett av tilbod og etterspurnad. Fast valutakurs blir halden oppe av sentralbanken.
- Kronekursen til Noreg blir spesielt påverka av oljeprisen, rentedifferansen og global risikovilje.
- Svak krone er bra for eksportørar men dårleg for importørar og forbrukarar.
- Valutarisiko kan sikrast med terminkontraktar, opsjonar eller naturleg sikring.
- Noreg har flytande kurs med inflasjonsmål, som gir pengepolitisk sjølvstende.
- Tendensen til kronekursen til å svekke seg i krisetider fungerer som ein automatisk stabilisator.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.