2.1 Internasjonal rett
Innføring i folkeretten, menneskerettigheter og internasjonale domstoler.
Internasjonal rett, òg kalla folkerett, regulerer forholdet mellom statar og internasjonale organisasjonar. I ei stadig meir globalisert verd har folkeretten fått aukande tyding, og han påverkar norsk rett på mange område.
Hovudkategoriar i folkeretten:
- Traktatrett - avtalar mellom statar
- Sedvanerett - praksis som har vorte bindande over tid
- Allmenne rettsprinsipp - grunnleggjande prinsipp godkjende av dei fleste rettssystema
- Vedtak frå internasjonale organisasjonar - resolusjonar frå FN, EU-direktiv m.m.
Kjeldene til folkeretten er gitt i Statuttane for Den internasjonale domstolen (ICJ) artikkel 38:
Primære kjelder:
1. Internasjonale konvensjonar (traktatar) - skriftlege avtalar mellom statar
2. Internasjonal sedvane - allmenn praksis som er akseptert som rett
3. Allmenne rettsprinsipp - prinsipp godkjende av siviliserte nasjonar
Subsidiære kjelder:
4. Rettspraksis - avgjerder frå internasjonale domstolar
5. Juridisk teori - skriftene til dei lærde
Menneskerettane er rettar som tilkjem alle menneske i kraft av å vere menneske. Dei viktigaste internasjonale menneskerettsinstrumenta er:
Menneskerettskonvensjonane til FN:
- Verdserklæringa om menneskerettar (1948)
- Konvensjonen til FN om sivile og politiske rettar (1966)
- Konvensjonen til FN om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar (1966)
- Barnekonvensjonen (1989)
- Kvinnekonvensjonen (1979)
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK):
Vedteken av Europarådet i 1950, ratifisert av Noreg i 1952. EMK gir individ rett til å klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
- Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
- Konvensjonen til FN om sivile og politiske rettar
- Konvensjonen til FN om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar
- Barnekonvensjonen
- Kvinnekonvensjonen
Menneskerettslova § 3 fastset at desse konvensjonane går føre anna norsk lovgjeving ved motstrid. Dette gir menneskerettane ei særleg sterk stilling i norsk rett.
Politiet ønskjer å bruke overvakingskamera med andletsgjenkjenning på offentlege plassar for å identifisere mistenkte kriminelle. Korleis må dette vurderast opp mot EMK artikkel 8?
"Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse."
Vurdering:
1. Inngrep i retten?
Overvaking med andletsgjenkjenning på offentlege plassar utgjer eit inngrep i retten til privatliv. Sjølv om ein er på offentleg stad, har ein ei rettkomen forventning om at rørslene ein gjer ikkje blir systematisk overvaka og registrerte.
2. Er inngrepet lovheimla?
Inngrepet må ha heimel i lov. Politilova og straffeprosesslova må gi tilstrekkeleg klart grunnlag for slik overvaking.
3. Er inngrepet naudsynt i eit demokratisk samfunn?
Inngrepet må:
- Svare til eit tvingande samfunnsmessig behov
- Stå i eit rimeleg forhold til føremålet (proporsjonalitet)
- Grunngjevast med relevante og tilstrekkelege grunnar
Konklusjon:
Masseovervaking med andletsgjenkjenning er problematisk under EMK. Det må liggje føre konkrete, grunngjevne mistankar og klare rettslege rammer. Generell overvaking utan mistanke vil truleg krenkje artikkel 8.
Hovuddomstolen til FN med sete i Haag. Avgjer tvistar mellom statar og gir rådgjevande utsegner til FN-organ.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD):
Domstolen til Europarådet i Strasbourg. Handsamar klager frå individ og statar om brot på EMK.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC):
Strafforfølgjer enkeltpersonar for folkemord, brotsverk mot menneskeheita, krigsbrotsverk og aggresjon.
EFTA-domstolen:
Avgjer tvistar om tolking av EØS-avtalen for EFTA-landa Noreg, Island og Liechtenstein.
EU-domstolen:
Domstolen til Den europeiske unionen i Luxembourg. Har tyding for Noreg gjennom EØS-avtalen.
- Å stanse den folkerettsstridige handlinga
- Å gi erstatning for økonomisk tap
- Å gi oppreising (satisfaction) for ikkje-økonomisk skade
- Å garantere at krenkinga ikkje blir gjenteken
Individuelt straffeansvar kan gjerast gjeldande for alvorlege internasjonale brotsverk:
- Folkemord
- Brotsverk mot menneskeheita
- Krigsbrotsverk
- Aggresjonsbrotsverket
- Verne personar som ikkje deltek i kamphandlingane (sivile, såra, krigsfangar)
- Regulere kva våpen og metodar som kan brukast
Dei viktigaste kjeldene er:
- Genèvekonvensjonane av 1949 med tilleggsprotokollar
- Haag-konvensjonane
- Ulike våpenkonvensjonar (t.d. forbod mot landminer, klasevåpen)
Grunnleggjande prinsipp:
1. Distinksjon - Skilje mellom stridande og sivile
2. Proporsjonalitet - Militær fordel må stå i forhold til sivile tap
3. Militær naudsyn - Berre naudsynte militære tiltak er tillatne
4. Humanitet - Unødige lidingar skal unngåast
Kva er verknaden av menneskerettslova § 3 ved motstrid mellom norsk lov og EMK?
Gjer greie for dei tre vilkåra som må vere oppfylte for at inngrep i EMK-rettar skal vere lovlege.
Forklar skilnaden mellom statsansvar og individuelt straffeansvar i folkeretten, og gi døme på situasjonar der begge kan gjerast gjeldande.
Kva domstol kan individ klage til ved brot på Den europeiske menneskerettskonvensjonen?
Gjer greie for dei fire grunnleggjande prinsippa i humanitærretten.
Drøft forholdet mellom nasjonal suverenitet og internasjonale menneskerettsforpliktingar. Når kan internasjonal inngriping vere rettkomen?
Eit grunnleggjande spørsmål i folkeretten er korleis internasjonale reglar verkar inn i nasjonal rett. Her blir det skild mellom to system:
Dualisme:
Folkerett og nasjonal rett er to åtskilde rettssystem. Ein folkerettsleg regel blir ikkje automatisk del av norsk rett – han må først gjennomførast (inkorporerast eller transformerast) ved ein nasjonal lovgjevingsakt. Noreg byggjer i utgangspunktet på det dualistiske prinsippet.
Monisme:
Folkerett og nasjonal rett utgjer eitt system. Folkerettslege reglar blir automatisk ein del av nasjonal rett utan særskild gjennomføring.
Presumsjonsprinsippet:
Sjølv om Noreg er dualistisk, gjeld eit viktig tolkingsprinsipp: norsk rett blir rekna for å vere i samsvar med folkeretten. Ved tolkingstvil skal ein norsk regel tolkast slik at han ikkje kjem i strid med dei folkerettslege forpliktingane til Noreg. Dette dempar dei praktiske skilnadene mellom dualisme og monisme.
Inkorporasjon vs. transformasjon:
- Inkorporasjon: Konvensjonen blir gjord gjeldande som norsk lov i si opphavlege form (slik menneskerettslova gjer med EMK).
- Transformasjon: Innhaldet i konvensjonen blir skrive om til norske lovføresegner.
Hovudorgana til FN:
- Generalforsamlinga: Alle medlemsstatar, éi stemme kvar. Vedtek (i hovudsak ikkje-bindande) resolusjonar.
- Tryggingsrådet: 15 medlemer, av desse fem faste (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina) med vetorett. Tryggingsrådet kan ta bindande vedtak.
- Den internasjonale domstolen (ICJ): Avgjer tvistar mellom statar.
- Sekretariatet: Leidd av generalsekretæren.
Maktbruk i folkeretten:
FN-pakta artikkel 2 nr. 4 inneheld eit generelt forbod mot maktbruk mellom statar. Det finst to hovudunntak:
1. Sjølvforsvar (art. 51): Ein stat kan forsvare seg mot eit væpna åtak.
2. Autorisasjon frå Tryggingsrådet (kapittel VII): Rådet kan vedta tvangstiltak, inkludert militær makt, for å halde ved lag fred og tryggleik.
Vetoretten gjer at Tryggingsrådet ofte blir handlingslamma når ei stormakt er involvert, noko som er ei av dei mest omdiskuterte sidene ved FN-systemet.
Ei norsk lov gir forvaltninga tilgang til å nekte ein utlending innsyn i opplysningar som ligg til grunn for eit utvisingsvedtak. EMK artikkel 6 og artikkel 13 stiller krav om kontradiksjon og effektivt rettsmiddel. Korleis blir motstriden løyst?
1. Er det reell motstrid?
Først må ein prøve å tolke den norske lova i samsvar med EMK (presumsjonsprinsippet). Kan lova forståast slik at innsyn likevel blir gitt i tilstrekkeleg grad, er det inga motstrid.
2. Dersom motstrid ikkje kan tolkast bort:
EMK er inkorporert gjennom menneskerettslova, og § 3 gir konvensjonane forrang ved motstrid med anna norsk lov.
Konklusjon:
EMK artikkel 6 og 13 går føre den norske føresegna. Forvaltninga må gi tilstrekkeleg innsyn til at utlendingen kan ta vare på rettane sine, eventuelt gjennom ordningar som særskild advokat. Dette dømet viser samspelet mellom dualisme, presumsjonsprinsippet og forrangsregelen i menneskerettslova.
Kva inneber presumsjonsprinsippet i norsk rett?
Gjer greie for forbodet mot maktbruk i FN-pakta og dei to hovudunntaka. Drøft kort korleis vetoretten i Tryggingsrådet påverkar effektiviteten til folkeretten.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Folkerett: Regulerer forholdet mellom statar og internasjonale organisasjonar.
- Kjeldene til folkeretten: Traktatar, internasjonal sedvane og allmenne rettsprinsipp (ICJ-statuttane art. 38).
- Menneskerettar: Inkorporerte i norsk rett gjennom menneskerettslova (1999), bl.a. EMK.
- Internasjonale domstolar og statsansvar: ICJ og EMD avgjer tvistar, og statar kan haldast ansvarlege ved brot på folkerettslege forpliktingar.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Folkerett | Rett mellom statar og internasjonale organisasjonar |
| Traktat | Skriftleg avtale mellom statar |
| EMK | Den europeiske menneskerettskonvensjonen |
| EMD | Menneskerettsdomstolen i Strasbourg |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.