Bokføring av varekjøp, varesalg, lønn, avskrivninger og periodiseringer.
Bokføring i praksis
No som du kjenner konteringsreglane og kontoplanen, er det på tide å setje kunnskapen ut i praksis. I dette kapittelet går vi gjennom bokføring av dei vanlegaste forretningshendingane: varekjøp, varesal, lønn, avskrivingar og periodiseringar.
Kvart eksempel blir vist med komplett kontering, T-kontoar og beløpskontroll.
I dette kapittelet skal du lære:
- Bokføre varekjøp med og utan mva
- Bokføre varesal kontant og på kreditt
- Bokføre lønn med alle tilhøyrande postar
- Bokføre avskrivingar
- Bokføre periodiseringar ved årsoppgjeret
Varekjøp med mva
Når bedrifta kjøper varer for vidaresal, må transaksjonen bokførast med tre element: varekostnad, inngåande mva og betalingsmåte.
Kjøp på kreditt (faktura):
Bedrifta kjøper varer for kr 40 000 ekskl. mva frå Leverandør AS. Mva 25 %.
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 4000 | Varekjøp | 40 000 | |
| 2710 | Inngåande mva | 10 000 | |
| 2400 | Leverandørgjeld | 50 000 |
Forklaring: Varekostnaden (kr 40 000) er ein driftskostnad som aukar i debet. Inngåande mva (kr 10 000) er ei fordring på staten som aukar i debet. Leverandørgjeld (kr 50 000) er ei gjeld som aukar i kredit.
Betaling av leverandørgjeld:
Når fakturaen forfell og bedrifta betaler:
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 2400 | Leverandørgjeld | 50 000 | |
| 1920 | Bankinnskot | 50 000 |
Leverandørgjelda blir redusert (debet) og bankinnskotet blir redusert (kredit).
Varesal med mva
Sal på kreditt:
Bedrifta sel varer for kr 60 000 ekskl. mva til Kunde AS. Mva 25 %.
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 1500 | Kundefordringar | 75 000 | |
| 3000 | Salsinntekt | 60 000 | |
| 2700 | Utgåande mva | 15 000 |
Forklaring: Kundefordringa (kr 75 000 inkl. mva) er ein eigedel som aukar i debet. Salsinntekta (kr 60 000) er ei inntekt som aukar i kredit. Utgåande mva (kr 15 000) er gjeld til staten som aukar i kredit.
Kontant sal (betaling med kort/bank):
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 1920 | Bankinnskot | 75 000 | |
| 3000 | Salsinntekt | 60 000 | |
| 2700 | Utgåande mva | 15 000 |
Ved kontant sal går pengane rett i banken i staden for kundefordringar.
Mottak av kundebetaling:
Når kunden betaler fakturaen:
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 1920 | Bankinnskot | 75 000 | |
| 1500 | Kundefordringar | 75 000 |
Bedrifta sel varer for kr 16 000 ekskl. mva på kreditt. Mva 25 %. Kunden betaler 14 dagar seinare. Vis begge transaksjonane med T-kontoar.
Beløp inkl. mva: kr 16 000 + kr 4 000 = kr 20 000
1500 Kundefordr. 3000 Salsinntekt 2700 Utg. mva
────────────── ────────────── ──────────────
D | K D | K D | K
───────|────── ───────|────── ───────|──────
20 000 | | 16 000 | 4 000Transaksjon 2: Kundebetaling
1920 Bankinnskot 1500 Kundefordr.
────────────── ──────────────
D | K D | K
───────|────── ───────|──────
20 000 | 20 000 | 20 000Etter begge transaksjonane har konto 1500 Kundefordringar saldo kr 0 (20 000 - 20 000), fordi kunden har betalt.
Lønnsføring
Lønnsbokføring er ein av dei meir komplekse transaksjonane fordi han involverer mange kontoar.
Eksempel: Tilsett har bruttolønn kr 45 000. Skattetrekk 33 % = kr 14 850. Arbeidsgivaravgift 14,1 % = kr 6 345.
Steg 1: Bokføring av lønnskostnad og trekk
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 5000 | Lønn | 45 000 | |
| 2600 | Skuldig skattetrekk | 14 850 | |
| 2900 | Skuldig nettolønn | 30 150 |
Steg 2: Bokføring av arbeidsgivaravgift
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 5400 | Arbeidsgivaravgift | 6 345 | |
| 2770 | Skuldig arbeidsgivaravgift | 6 345 |
Steg 3: Utbetaling av nettolønn
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 2900 | Skuldig nettolønn | 30 150 | |
| 1920 | Bankinnskot | 30 150 |
Total lønnskostnad for bedrifta: kr 45 000 + kr 6 345 = kr 51 345
Utbetalt til tilsett: kr 30 150
Skuldig til staten: kr 14 850 (skattetrekk) + kr 6 345 (aga) = kr 21 195
Avskrivingar på varige driftsmiddel
Avskrivingar fordeler innkjøpskostnaden for eit driftsmiddel over den forventa levetida.
Eksempel: Ei maskin kjøpt for kr 300 000 blir avskriven lineært over 5 år.
Årleg avskriving: kr 300 000 / 5 = kr 60 000
Kontering av årleg avskriving:
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 7000 | Avskriving på driftsmiddel | 60 000 | |
| 1200 | Maskiner (akkumulert avskriving) | 60 000 |
Forklaring: Avskrivingskostnaden (konto 7000) er ein driftskostnad som aukar i debet. Den bokførte verdien til maskina (konto 1200) blir redusert gjennom kredit.
Utvikling over 5 år:
| År | Avskriving | Akkumulert avskr. | Bokført verdi |
|---|---|---|---|
| 0 | - | - | 300 000 |
| 1 | 60 000 | 60 000 | 240 000 |
| 2 | 60 000 | 120 000 | 180 000 |
| 3 | 60 000 | 180 000 | 120 000 |
| 4 | 60 000 | 240 000 | 60 000 |
| 5 | 60 000 | 300 000 | 0 |
Periodiseringar ved årsoppgjeret
Periodiseringar sikrar at inntekter og kostnader blir ført i rett rekneskapsår.
Forskotsbetalt kostnad (betalt, men gjeld neste år):
Bedrifta betaler forsikring for 2025 i desember 2024: kr 24 000.
Kontering ved betaling (desember 2024):
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 1700 | Forskotsbetalt kostnad | 24 000 | |
| 1920 | Bankinnskot | 24 000 |
I 2025 blir kr 2 000 per månad ført frå konto 1700 til konto 6400 (forsikring):
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 6400 | Forsikringskostnad | 2 000 | |
| 1700 | Forskotsbetalt kostnad | 2 000 |
Påløpne kostnader (pådregne, men ikkje betalte):
Straumrekning for desember 2024 på kr 8 000 blir motteken først i januar 2025.
Kontering ved årsoppgjeret (31.12.2024):
| Konto | Tekst | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|
| 6340 | Straum | 8 000 | |
| 2900 | Påløpne kostnader (kortsiktig gjeld) | 8 000 |
Denne posteringa sikrar at straumkostnaden blir belasta rett år (2024), sjølv om fakturaen først blir motteken i 2025.
Ved utgangen av kvar mva-termin blir det gjort eit mva-oppgjer. Differansen mellom utgåande mva (konto 2700, det bedrifta har kravd inn frå kundar) og inngåande mva (konto 2710, det bedrifta har betalt til leverandørar) utgjer mva som skal betalast til staten. Dersom inngåande mva er størst, får bedrifta pengar tilbake.
Eksempel: Utgåande mva kr 45 000 minus inngåande mva kr 30 000 = kr 15 000 skuldig til staten.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.