Tilbake
7.4
Kritisk tenkning og kildekritikk

7.4 Kritisk tenkning og kildekritikk

Validitet, reliabilitet, replikasjonskrise og pseudovitenskap.

55 min
6 oppgaver
Kritisk tenkningValiditetReliabilitetPseudovitenskap
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver
✏️WEIRD-problemet i psykologisk forsking

I 2010 publiserte Henrich, Heine og Norenzayan ein innflytelsesrik artikkel med tittelen "The Weirdest People in the World?" Dei peikte på eit alvorleg problem med ekstern validitet i psykologi.

WEIRD-utval:
Mesteparten av psykologisk forsking er basert på deltakarar frå WEIRD-samfunn:
- Western (vestlege)
- Educated (utdanna)
- Industrialized (industrialiserte)
- Rich (rike)
- Democratic (demokratiske)

Omfanget av problemet:
- 96% av deltakarane i psykologiske studiar kom frå WEIRD-land
- 68% av alle deltakarane var amerikanske universitetsstudentar
- Desse representerer berre ca. 12% av folkesetnaden i verda

Døme på kulturelle skilnader som WEIRD-forsking oversér:

Müller-Lyer-illusjonen:
Den velkjende optiske illusjonen der to linjer med piler i ulik retning ser ut til å ha ulik lengd, sjølv om dei er like. Det viser seg at denne illusjonen er mykje svakare hos folk i ikkje-vestlege kulturar som lever i miljø utan rette vinklar og firkanta bygningar.

Individualisme vs. kollektivisme:
Forsking på sjølvoppfatning, motivasjon og sosial åtferd i vestlege land speglar ein individualistisk kulturell kontekst. Funn om sjølvhevding, personleg autonomi og konkurranseorientering generaliserer dårleg til kollektivistiske kulturar.

Konsekvensar:
- Teoriar utvikla på WEIRD-utval blir presenterte som universelle
- Psykologisk kunnskap har ein vestleg bias
- Behandlingsmetodar utvikla i Vesten fungerer kanskje ikkje i andre kulturelle kontekstar

Løysingar:
- Inkludere meir kulturelt mangfaldige utval
- Gjennomføre krysskultur-studiar
- Vere forsiktig med å generalisere
- Anerkjenne kulturelle avgrensingar i forskingsresultata

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Typar reliabilitet: Reliabilitet kan vurderast på fleire måtar, avhengig av kva vi er bekymra for.
- Typar validitet: Validitet er eit meir komplekst omgrep enn reliabilitet og kan vurderast på fleire nivå.
- Konfunderande variablar og kontroll: Konfunderande variablar (confounds) er ein av dei største truslane mot intern validitet i forsking.
- Replikasjonskrisa i psykologien: I 2015 publiserte Open Science Collaboration ein studie som rista psykologien: Dei forsøkte å replikere 100 publiserte psykologiske studiar.
- Tiltak mot replikasjonskrisa: Psykologien har teke replikasjonskrisa alvorleg, og ei rekkje tiltak er innførte for å betre pålitelegheita og reproduserbarheita til forskinga.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Typar reliabilitetReliabilitet kan vurderast på fleire måtar, avhengig av kva vi er bekymra for.
Typar validitetValiditet er eit meir komplekst omgrep enn reliabilitet og kan vurderast på fleire nivå.
Konfunderande variablar og kontrollKonfunderande variablar (confounds) er ein av dei største truslane mot intern validitet i forsking.
Replikasjonskrisa i psykologienI 2015 publiserte Open Science Collaboration ein studie som rista psykologien: Dei forsøkte å replikere 100 publiserte psykologiske studiar.

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.