Intervju, observasjon, fenomenologi og grounded theory.
David Rosenhan gjennomførte ein av dei mest kjende og kontroversielle kvalitative studiane i historia til psykologien - ein deltakande observasjonsstudie av psykiatriske institusjonar.
Design:
8 mentalt friske personar (pseudopasientar), inkludert Rosenhan sjølv, fekk seg innlagde på ulike psykiatriske sjukehus i USA. Dei rapporterte at dei høyrde stemmer som sa "tom", "hol" og "dunk", men var elles heilt ærlege om livshistoria si og noverande tilstand.
Resultat:
Ved innlegging:
- Alle 8 vart diagnostiserte med schizofreni (éin med manisk-depressiv psykose)
- Ingen vart avslørte som pseudopasientar av personalet
- Opphald varierte frå 7 til 52 dagar (gjennomsnitt 19 dagar)
Under opphaldet:
- Pseudopasientane oppførte seg normalt og sa dei ikkje lenger høyrde stemmer
- Normal åtferd vart tolka som symptom ("pasienten driv med skriveaktivitet" - det å ta notat vart sett som patologisk)
- Ekte pasientar uttrykte mistanke om at pseudopasientane var journalistar eller inspektørar
- Personalet hadde lite interaksjon med pasientar
Ved utskriving:
- Alle vart skrivne ut med diagnosen "schizofreni i remisjon" - diagnosane vart aldri trekte tilbake
Oppfølgingsstudie:
Rosenhan varsla eit sjukehus om at pseudopasientar ville forsøkje å bli innlagde dei neste tre månadene. Sjukehuset rapporterte at dei hadde identifisert 41 pseudopasientar blant 193 innleggingar. Rosenhan hadde ikkje sendt nokon.
Konklusjon:
Rosenhan argumenterte for at psykiatriske diagnosar er upålitelege og at konteksten (å vere på ei psykiatrisk avdeling) fargar korleis personalet tolkar all åtferd.
Metodologiske betraktningar:
- Deltakande observasjon gav innsikt som eksterne observatørar ikkje ville fått
- Kvalitativ tilnærming avdekte subtile dynamikkar i institusjonskulturen
- Etiske problem: Lurte helsepersonell, tok opp sengeplassar frå ekte pasientar
- Generaliserbarheit: 8 sjukehus på 1970-talet - representerer dette psykiatrien generelt?
Kritikk og etterspel:
- Mange psykiatarar kritiserte studien for å vere unfair (det er fornuftig å diagnostisere nokon som seier dei høyrer stemmer)
- Studien bidrog likevel til reformer i psykiatrien og auka fokus på pasientrettar
- Seinare undersøkingar har stilt spørsmål ved kor nøyaktig Rosenhan rapporterte funna
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Kvalitative intervju: Det kvalitative intervjuet er ein strukturert samtale der forskaren søkjer å forstå perspektivet til informanten på eit fenomen.
- Observasjonsstudiar: Observasjon inneber at forskaren systematisk iakttek og registrerer åtferd i naturlege eller kontrollerte settingar.
- Casestudiar: Ein casestudie er ei djupneutforsking av eit enkelt individ, ei gruppe eller ei hending.
- Tematisk analyse og kvalitativ databehandling: Når vi har samla inn kvalitative data (intervju, observasjonsnotat, caseskildringar), må vi analysere dei systematisk.
- Fenomenologi: Å forstå levd erfaring: Fenomenologi er både ein filosofi og ein kvalitativ forskingsmetode som fokuserer på å forstå dei levde erfaringane til menneske slik dei opplever dei sjølve.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Kvalitative intervju | Det kvalitative intervjuet er ein strukturert samtale der forskaren søkjer å forstå perspektivet til informanten på eit fenomen. |
| Observasjonsstudiar | Observasjon inneber at forskaren systematisk iakttek og registrerer åtferd i naturlege eller kontrollerte settingar. |
| Casestudiar | Ein casestudie er ei djupneutforsking av eit enkelt individ, ei gruppe eller ei hending. |
| Tematisk analyse og kvalitativ databehandling | Når vi har samla inn kvalitative data (intervju, observasjonsnotat, caseskildringar), må vi analysere dei systematisk. |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.