6.2 Klimapolitikk og bærekraftig utvikling

Klimapolitikk og berekraftig utvikling

Klimaendringane er den kanskje mest alvorlege globale utfordringa i vår tid. FNs klimapanel (IPCC) har slått fast at menneskeskapte klimaendringar alt fører til meir ekstremvêr, stigande havnivå, tap av biologisk mangfald og truga levekår for millionar av menneske. Utan kraftige utsleppskutt vil konsekvensane bli stadig meir dramatiske.

Klimapolitikk handlar om korleis statar og det internasjonale samfunnet kan redusere klimagassutslepp, tilpasse seg endringane som alt skjer, og fordele ansvaret mellom land på ein rettferdig måte. Dette reiser djupe politiske og etiske spørsmål: Kven har ansvaret for klimaendringane? Kven bør bere kostnadene ved omstillinga? Og korleis kan vi sikre at overgangen til eit lågutsleppssamfunn skjer på ein måte som ivaretek menneskerettar og sosial rettferd?

Frå Kyoto til Paris

Det internasjonale klimaarbeidet har utvikla seg gradvis sidan FNs rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC) blei vedteken i 1992.

Kyotoprotokollen (1997)

Kyotoprotokollen var den første juridisk bindande avtalen om å redusere klimagassutslepp. Avtalen påla industrilanda konkrete utsleppsforpliktingar, men utviklingsland som Kina og India blei unnatekne. USA, det største utsleppslandet i verda på den tida, ratifiserte aldri avtalen. Denne skeivskapen blei eit sentralt stridsspørsmål i internasjonal klimapolitikk.

Parisavtalen (2015)

Parisavtalen representerte eit gjennombrot i klimaforhandlingane. For første gong forplikta nesten alle land i verda seg til felles klimamål. Hovudmålet i avtalen er å avgrense global oppvarming til godt under 2 grader, helst 1,5 grader, samanlikna med førindustrielt nivå.

I motsetnad til Kyotoprotokollen byggjer Parisavtalen på at alle land set sine eigne klimamål gjennom nasjonalt fastsette bidrag (Nationally Determined Contributions, NDC). Kvart femte år skal landa rapportere framgangen sin og skjerpe måla sine.

Styrken til Parisavtalen er at han er universell – nesten alle land i verda har slutta seg til han. Veikskapen er at dei frivillige bidraga til landa til saman ikkje er tilstrekkelege for å nå 1,5-gradersmålet. FNs miljøprogram (UNEP) har gjentekne gonger åtvara om at det er eit stort gap mellom lovnadene til landa og dei utsleppskutta som faktisk trengst.

COP-møta

Dei årlege klimatoppmøta (COP – Conference of the Parties) er arenaen der landa forhandlar om klimapolitikk. COP26 i Glasgow (2021) og COP27 i Sharm el-Sheikh (2022) var viktige for å setje dagsorden. Ved COP27 blei det for første gong semje om eit fond for tap og skade (loss and damage) – kompensasjon til sårbare land som blir råka av klimaendringar dei sjølve har lita skuld i. COP28 i Dubai (2023) markerte den første globale statusgjennomgangen av Parisavtalen.

Klimarettferd

Omgrepet klimarettferd handlar om at klimaendringane og klimapolitikken har svært ulike konsekvensar for ulike grupper og land. Klimarettferd byggjer på to sentrale observasjonar:

1. Rike land har størst historisk ansvar. Industrilanda i Europa og Nord-Amerika har stått for mesteparten av dei historiske klimagassutsleppa som har skapt dagens problem. Land i det globale sør har bidrege minst til utsleppa.

2. Fattige land blir hardast råka. Klimaendringane rammar sårbare utviklingsland i uforholdsmessig stor grad. Små øystatar blir truga av havnivåstigning, land i Sahel-regionen blir råka av tørke og ørkendanning, og monsunflaum i Sør-Asia intensiverast. Desse landa har minst ressursar til å tilpasse seg endringane.

Eit rettferdsperspektiv

Klimarettferd inneber at dei som har størst ansvar for problemet, òg bør ta den største byrda ved å løyse det. Dette tyder at rike land bør kutte utslepp raskare, finansiere klimatilpassing i fattige land, og kompensere for tap og skade.

Prinsippet om felles, men differensiert ansvar (common but differentiated responsibilities) har vore sentralt i klimaforhandlingane sidan 1992. Det tyder at alle land har eit felles ansvar for å verne klimaet, men at rike land med høgare historiske utslepp bør gå føre.

Klimarettferd har òg ein generasjonsdimensjon: Dagens barn og unge vil leve med konsekvensane av klimaendringane i mykje større grad enn generasjonane som har forårsaka dei. Dette har inspirert den globale ungdomsklimastreikrørsla, leidd av svenske Greta Thunberg frå 2018.

Det grøne skiftet

Det grøne skiftet nemner omstillinga frå ein økonomi basert på fossile brensel til ein berekraftig økonomi driven av fornybar energi. Denne omstillinga omfattar alle sektorar: energi, transport, industri, landbruk og forbruk.

Nødvendige tiltak

For å nå klimamåla krevst det raske og gjennomgripande endringar:
- Utfasing av kol, olje og gass som energikjelder
- Massiv utbygging av fornybar energi (sol, vind, vatn)
- Elektrifisering av transport og industri
- Energieffektivisering av bygningar
- Endringar i forbruksmønster og matproduksjon
- Utvikling av ny teknologi for karbonfangst og -lagring

Det spesielle dilemmaet til Noreg

Noreg er i ein unik posisjon i klimapolitikken. På den eine sida er Noreg eit av dei rikaste landa i verda takka vere olje- og gassressursane, og landet har høge ambisjonar om utsleppskutt. Klimamålet til Noreg er å redusere utsleppa med minst 55 prosent innan 2030 (samanlikna med 1990-nivå), og å bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050.

På den andre sida er Noreg ein av dei største eksportørane i verda av olje og gass. Norsk olje- og gasseksport bidreg til store klimagassutslepp i landa som kjøper og brenner drivstoffet. Kritikarar meiner det er hyklersk av Noreg å framstå som eit grønt føregangsland medan landet held fram med å leite etter og produsere meir olje og gass. Tilhengjarar av norsk oljeproduksjon argumenterer med at norsk gass er reinare enn kol og kan bidra til å redusere utslepp i andre land i ein overgangsperiode.

Oljefondet og etikk

Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), det største statlege investeringsfondet i verda, har òg blitt eit verktøy i klimapolitikken. Fondet har trekt seg ut av investeringar i selskap som produserer kol, og har skjerpa forventningane sine til selskap om klimarisiko og utsleppsreduksjonar. Samstundes eig fondet store aksjedelar i olje- og gasselskap, noko som reiser spørsmål om konsistens.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Klimaendringar: Klimaendringar viser til langsiktige endringar i klimasystemet til jorda, først og fremst forårsaka av menneskelege utslepp av klimagassar som karbondioksid (CO₂) og…
- Frå Kyoto til Paris – internasjonal klimapolitikk
- Klimarettferd
- Det grøne skiftet og rolla til Noreg

Nøkkelomgrep