Faste, variable, direkte og indirekte kostnader.
Kvifor er kostnadsforståing viktig?
For kvar verksemd er det avgjerande å forstå kva for kostnader som oppstår i samband med produksjon og sal av varer og tenester. Utan god oversikt over kostnadene kan verksemda korkje setje rette prisar, vurdere lønnsemda til ulike produkt eller ta gode avgjerder om framtida.
I dette kapittelet skal vi sjå på dei viktigaste måtane å klassifisere kostnader på. Vi skil mellom faste og variable kostnader, og mellom direkte og indirekte kostnader. Til slutt ser vi på korleis vi reknar ut einingskostnader, altså kostnaden per produserte eining.
Faste og variable kostnader
Den mest grunnleggjande inndelinga av kostnader handlar om korleis dei endrar seg med produksjonsvolumet. Nokre kostnader er dei same uansett kor mykje verksemda produserer, medan andre kostnader aukar i takt med produksjonen.
Døme:
- Husleige for lokale
- Forsikringar
- Lønningar til administrasjonen
- Avskrivingar på maskiner og utstyr
- Renter på lån
Faste kostnader vert òg kalla kapasitetskostnader fordi dei er knytte til verksemdas kapasitet.
Døme:
- Råvarer og materialar
- Direkte løn (akkordløn, timeløn til produksjonsarbeidarar)
- Emballasje
- Energi brukt direkte i produksjonen
- Provisjon til seljarar
Dersom dei variable kostnadene aukar proporsjonalt med volumet, vert dei kalla proporsjonale kostnader.
Den totale kostnaden for verksemda er:
Ein møbelfabrikk har følgjande kostnader per månad:
- Husleige: 50 000 kr
- Forsikring: 10 000 kr
- Trevirke: 800 kr per stol
- Lim og skruar: 50 kr per stol
- Administrasjonsløn: 80 000 kr
- Akkordløn snikkar: 200 kr per stol
Identifiser faste og variable kostnader, og rekn ut totalkostnadene dersom fabrikken produserer 200 stolar.
- Husleige: 50 000 kr
- Forsikring: 10 000 kr
- Administrasjonsløn: 80 000 kr
- Sum FK = 140 000 kr
Variable kostnader per stol:
- Trevirke: 800 kr
- Lim og skruar: 50 kr
- Akkordløn: 200 kr
- VK per eining = 1 050 kr
Ved 200 stolar:
- Variable kostnader totalt: 200 1 050 = 210 000 kr
- Totale kostnader = FK + VK = 140 000 + 210 000 = 350 000 kr
Direkte og indirekte kostnader
Ei anna viktig inndeling handlar om kvorvidt kostnadene kan knytast direkte til eit bestemt produkt eller ei bestemt avdeling. Denne inndelinga er spesielt viktig når verksemda skal rekne ut kva det kostar å produsere kvart einskild produkt.
Merk at dei to inndelingane (fast/variabel og direkte/indirekte) er uavhengige av kvarandre. Ein kostnad kan til dømes vere variabel og indirekte (straum til oppvarming av fabrikken) eller fast og direkte (avskriving på ei maskin som berre vert brukt til eitt produkt).
Dei viktigaste direkte kostnadene er:
- Direkte materialar - råvarer som inngår direkte i produktet
- Direkte løn - arbeidstid som kan knytast direkte til produksjon av eit bestemt produkt
Direkte kostnader er som regel variable, men det finst unntak.
Døme:
- Husleige for fabrikklokale
- Straum til oppvarming og belysning
- Løn til leiing og administrasjon
- Vedlikehald av maskiner
- Kontorrekvisita
Indirekte kostnader vert òg kalla felleskostnader og må fordelast på produkta ved hjelp av fordelingsnøklar.
Eit bakeri produserer både rundstykke og grovbrød. Klassifiser følgjande kostnader som direkte eller indirekte:
a) Mjøl brukt i rundstykkedeigen
b) Husleige for bakeriet
c) Løn til bakaren som bakar rundstykke
d) Straum til omnane
e) Gjær brukt i grovbrøddeigen
f) Løn til rekneskapsførar
- a) Mjøl til rundstykke - direkte material (kan knytast til produktet)
- c) Løn til bakar av rundstykke - direkte løn (kan knytast til produktet)
- e) Gjær til grovbrød - direkte material (kan knytast til produktet)
Indirekte kostnader:
- b) Husleige - felleskostnad for heile bakeriet
- d) Straum til omnane - vert brukt til begge produkt (vanskeleg å fordele nøyaktig)
- f) Løn til rekneskapsførar - administrasjonskostnad som er felles
Einingskostnader
Einingskostnader viser kva det kostar å produsere ei eining av eit produkt. Denne informasjonen er viktig mellom anna for prissetjing. Vi skil mellom variable einingskostnader, faste einingskostnader og totale einingskostnader.
Det er viktig å merke seg at medan dei variable einingskostnadene normalt er konstante (like mykje materialar per eining), så søkk dei faste einingskostnadene når produksjonen aukar. Dette kjem av at dei faste kostnadene vert fordelte på fleire einingar - dette er grunnlaget for stordriftsfordelar.
Merk: VEK er normalt konstant, medan FEK søkk med auka produksjon.
Ei verksemd har faste kostnader på 600 000 kr per år og variable kostnader på 150 kr per eining. Rekn ut total einingskostnad ved produksjon av:
a) 2 000 einingar
b) 6 000 einingar
c) 12 000 einingar
VEK = 150 kr (konstant uansett volum)
a) 2 000 einingar:
- FEK = 600 000 / 2 000 = 300 kr
- TEK = 150 + 300 = 450 kr per eining
b) 6 000 einingar:
- FEK = 600 000 / 6 000 = 100 kr
- TEK = 150 + 100 = 250 kr per eining
c) 12 000 einingar:
- FEK = 600 000 / 12 000 = 50 kr
- TEK = 150 + 50 = 200 kr per eining
Vi ser at einingskostnaden søkk monaleg med auka produksjon. Dette er stordriftsfordelen - dei faste kostnadene vert fordelte på stadig fleire einingar.
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.