Tilbake
3.6
Asbjørnsen og Moe

3.6 Asbjørnsen og Moe

Lær om innsamlingen av norske folkeeventyr og dens betydning.

50 min
11 oppgaver
FolkeeventyrAsbjørnsen og MoeMuntlig tradisjonNasjonsbygging
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver

Asbjørnsen og Moe - skaparane av det norske eventyret

Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) er Noregs mest berømte eventyrsamlarar. "Norske Folkeeventyr" deira (første hefte 1841) vart ein nasjonal klassikar og bidrog sterkt til å forme norsk identitet og språk.

Innsamlingsarbeidet

Asbjørnsen og Moe reiste rundt i norske bygder og samla eventyr frå munnleg tradisjon. Dei intervjua bønder og tenestefolk og skreiv ned forteljingane dei høyrde.

Men dei gjorde meir enn å skrive ned - dei bearbeidde materialet til litterær form. Dei skapte ein eventyrstil som kombinerte munnleg forteljartone med litterær kunst.

Eventyrstilen

Asbjørnsens og Moes språk vart normgjevande for norsk prosa:
- Folkeleg tone med munnlege vendingar
- Dialektord og uttrykk
- Rytmisk, flytande forteljing
- Humor og ironi

Tyding

Folkeeventyra fekk enorm tyding:
- Dei definerte "det norske" gjennom forteljingar
- Dei inspirerte kunstnarar, komponistar og forfattarar
- Dei bidrog til å fornorske skriftspråket
- Dei vart pensum i norsk skule i generasjonar

Kjende eventyr

- "Askeladden og de gode hjelperne"
- "De tre Bukkene Bruse"
- "Mannen som skulle stelle hjemme"
- "Kvitebjørn kong Valemon"
- "Gutten som gikk til Nordavinden"

Eventyrets funksjon

Folkeeventyra hadde fleire funksjonar i det norske samfunnet:

Underhaldning: Eventyra vart fortalde i sosiale samanhengar og var viktige for fellesskapen.

Oppseding: Eventyra formidla verdiar som kløkt, uthald og medmenneskelegheit.

Identitet: Gjennom eventyra vart det skapt ein felles norsk kulturarv som batt folk saman.

Språkutvikling: Asbjørnsen og Moes eventyrstil viste at det var mogleg å skrive god litterær norsk med folkeleg tone.

Eventyrsjangeren
Folkeeventyr: Eventyr frå munnleg tradisjon, samla og nedskrivne.

Kunsteventyr: Eventyr dikta av ein forfattar (som H.C. Andersen).

Eventyrtypar:
- Undereventyr: Overnaturlege element (troll, kongar, prinsesser)
- Dyreeventyr: Dyr er hovudpersonar
- Skjemteeventyr: Kvardagslege, humoristiske

Eventyrstrukturen:
- Opningsformel: "Det var ein gong..."
- Tretalslova: Tre brør, tre oppgåver, tre forsøk
- Hjelparar og motstandarar
- Lykkeleg slutt
- Avslutningsformel: "Snipp, snapp, snute..."

Askeladden:
Den typiske norske eventyrhelten - yngste bror, blir undervurdert, brukar list og vinn.

Primærtekst: Asbjørnsen og Moe – «Askeladden som kappåt med trollet»
Primærtekst: Asbjørnsen og Moe – «Smørbukk»
📝Oppgave 1

Analyser folkeeventyranes tyding.

a

Korleis arbeidde Asbjørnsen og Moe?

b

Kvifor vart eventyra viktige for norsk identitet?

📝Oppgave 2

Kva er tretalslova i folkeeventyra?

📝Oppgave 3

Kva kjenneteiknar Askeladden som eventyrfigur?

📝Oppgave 4

Les primærteksten "Askeladden som kappåt med trollet". Skildr kort handlinga og identifiser typiske eventyrtrekk.

📝Oppgave 5

Les primærteksten "Smørbukk". Kva type eventyr er dette? Forklar med eksempel frå teksten.

📝Oppgave 6

Asbjørnsen og Moe bearbeidde eventyra dei samla. Drøft: Er det eit problem at dei endra på dei munnlege forteljingane?

📝Oppgave 7

Samanlikn Askeladden med ein moderne helt frå film, TV eller litteratur. Kva er likt og ulikt?

📝Oppgave 8

Gjer greie for dei tre eventyrtypane (undereventyr, dyreeventyr, skjemteeventyr) og gi eit eksempel på kvar.

📝Oppgave 9

Analyser Askeladden-figuren som uttrykk for norske verdiar. Kva seier denne eventyrhelten om norsk sjølvbilete?

📝Oppgave 10

Skriv ein kort analyse (250-350 ord) av "Askeladden som kappåt med trollet" der du brukar fagomgrep om eventyrsjangeren.

📝Oppgave 11

Samanlikn norske folkeeventyr med eventyr frå eit anna land (t.d. Grimms eventyr frå Tyskland eller russiske folkeeventyr). Kva er likt og ulikt?

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Asbjørnsen og Moe: Samla og gav ut norske folkeeventyr på 1800-talet.
- Skriftleggjering: Dei gav eventyra ei skriftleg form på eit folkeleg, norsk-prega språk.
- Nasjonal tyding: Eventyra vart ein viktig del av norsk nasjonal identitet.
- Eventyrsjangeren: Faste mønster, typar og motiv kjenneteiknar folkeeventyret.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Asbjørnsen og MoeInnsamlarane av norske folkeeventyr
FolkeeventyrMunnleg overlevert forteljing med fast mønster
Nasjonal identitetFelles kjensle av å høyre til ein nasjon

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.