1.1 Ulike teksttyper
Lær å skille mellom skjønnlitterære og sakpregede tekster, og forstå kjennetegnene ved ulike sjangre.
Kva er ein tekst?
Ein tekst er meir enn berre ord på papir. Ein tekst er ei samanhengande ytring som formidlar meining til ein lesar eller lyttar. Tekstar kan vere skriftlege, munnlege, eller samansette (med bilete, lyd og video).
I norskfaget deler vi tekstar inn i to hovudkategoriar:
- Skjønnlitterære tekstar (fiksjon)
- Sakprega tekstar (fakta)
Døme på skjønnlitterære sjangrar:
- Romanar
- Noveller
- Dikt
- Skodespel
- Eventyr og segn
Døme på sakprega sjangrar:
- Nyhendeartiklar
- Fagartiklar
- Lesarinnlegg
- Biografiar
- Bruksrettleiingar
Les tekstane nedanfor og avgjer om dei er skjønnlitteratur eller sakprosa:
Tekst 1: "Den vesle jenta sprang gjennom skogen medan regnet pISka mot andletet hennar. Ho måtte finne hola til trollet før mørket fall på."
Tekst 2: "Ifølge Statistisk sentralbyrå auka talet på arbeidslause med 2,3 prosent i tredje kvartal 2024."
- Oppdikta handling (troll finst ikkje i røynda)
- Fortel ei historie med spenning
- Bruk av fantasielement
Tekst 2 er sakprosa:
- Handlar om røynda
- Bruker fakta og tal
- Viser til ei kjelde (SSB)
Sjekk at du forstår skilnaden mellom skjønnlitteratur og sakprosa.
Kva er hovudskilnaden mellom skjønnlitteratur og sakprosa?
Kva av desse er eit døme på skjønnlitteratur?
Skjønnlitterære sjangrar
Novella
Ei novelle er ei kort forteljing med få personar og éi hovudhandling. Novella har ofte eit vendepunkt og ein open eller overraskande slutt.
Kjenneteikn på novella:
- Kort tekst (ca. 2-30 sider)
- Få personar
- Kort tidsrom
- Ofte eitt vendepunkt
- Open eller overraskande slutt
Romanen
Ein roman er ei lengre forteljing med fleire personar og handlingstrådar. Romanen kan strekkje seg over lang tid og ha fleire miljøskildringar.
Diktet
Eit dikt er ein tekst som ofte har rytme, rim og biletspråk. Dikt kan uttrykkje kjensler og tankar på ein komprimert måte.
Les dei to tekstutdraga og avgjer kva sjanger dei høyrer til:
Tekst A: "Klokka var halv tre om natta då han endeleg tok mot til seg. Han opna døra forsiktig og gjekk inn i stova. Der, på bordet, låg brevet han hadde venta på i tre månader."
Tekst B: "Maria voks opp i ei lita bygd på Vestlandet. Faren var fiskar, mora arbeidde på den lokale butikken. Dei første ti åra av livet hennar var prega av tryggleik og rutinar, men så skjedde det noko som skulle forandre alt..."
- Startar midt i handlinga (in medias res)
- Fokuserer på eitt augneblink
- Byggjer opp spenning mot eitt punkt
Tekst B er sannsynlegvis frå ein roman:
- Startar med bakgrunnsinformasjon
- Introduserer fleire personar og miljø
- Antydar ein lang tidsperiode
Test kunnskapen din om skjønnlitterære sjangrar.
Kva kjenneteiknar ei novelle?
Kva er eit vendepunkt i ei forteljing?
Kva er skilnaden mellom ei novelle og ein roman?
Sakprega sjangrar
Nyhendeartikkel
Ein nyhendeartikkel informerer om aktuelle hendingar. Han skal vere objektiv og svare på spørsmåla: kven, kva, kvar, når, kvifor og korleis.
Lesarinnlegg / Debattinnlegg
Eit lesarinnlegg er ein tekst der forfattaren uttrykkjer meininga si om ei sak. Målet er å påverke lesaren.
Fagartikkel
Ein fagartikkel formidlar kunnskap om eit emne på ein sakleg og grundig måte. Han bruker ofte fagomgrep og kjeldetilvisingar.
Kva sakprosasjanger høyrer desse tekstane til?
Tekst A: "Regjeringa la i dag fram framlegget sitt til statsbudsjett. Finansministeren forklarte at det vil bli kutt i forsvarsbudsjettet."
Tekst B: "Eg meiner skulen bør satse meir på fysisk aktivitet. Forsking viser at elevar som er i rørsle, lærer betre."
- Informerer om ei aktuell hending
- Objektiv framstilling
- Svarar på kven, kva, når
Tekst B er eit lesarinnlegg:
- Uttrykkjer ei meining ("Eg meiner...")
- Argumenterer for eit syn
- Ønskjer å påverke lesaren
Test kunnskapen din om sakprega sjangrar.
Kva tekst er eit døme på sakprosa?
Kva kjenneteiknar ein nyhendeartikkel?
Kva er hovudformålet med eit lesarinnlegg?
Spør deg sjølv:
1. Er dette dikta opp, eller handlar det om røynda?
2. Vil forfattaren underhalde meg, eller informere meg?
3. Finst personane i teksten i røynda?
Hugs at nokre tekstar kan blande sjangrar - til dømes ein historisk roman som blandar fiksjon med fakta.
I dag møter vi ofte samansette tekstar som kombinerer fleire uttrykksformer: tekst, bilete, lyd og video. Døme er nettsider, reklame, filmar og sosiale medium. Desse tekstane krev at vi kan tolke fleire element samtidig.
Test forståinga di av samansette tekstar og sjangerblandingar.
Ein forfattar skriv ei bok om andre verdskrigen der hovudpersonen er oppdikta, men historiske hendingar er ekte. Kva slags tekst er dette?
Kva er ein samansett tekst?
Kva kjenneteiknar ein open slutt i ei novelle?
Praktisk oppgåve: Analyser ein tekst
No skal du bruke det du har lært til å analysere ein valfri tekst. Vel anten ei novelle, ein roman, ein nyhendeartikkel eller eit lesarinnlegg.
Les ei sjølvvald novelle og identifiser følgjande element. Skriv svaret ditt for hand eller last opp eit bilete av svaret.
Kven er hovudpersonen, og korleis blir hen skildra?
Kva er konflikten eller problemet i novella?
Kvar er vendepunktet i handlinga?
Korleis er slutten - open eller lukka?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Tekstomgrepet: Ein tekst er ei samanhengande ytring som formidlar meining, og kan vere skriftleg, munnleg eller samansett.
- Skjønnlitteratur vs. sakprosa: Skjønnlitteratur er oppdikta (roman, novelle, dikt), medan sakprosa handlar om røynda (nyhendeartikkel, fagartikkel, lesarinnlegg).
- Skjønnlitterære sjangrar: Novella er kort med få personar og ofte eitt vendepunkt, romanen er lengre med fleire handlingstrådar, og diktet er komprimert med rytme og biletspråk.
- Sakprega sjangrar: Nyhendeartikkelen informerer objektivt, lesarinnlegget vil påverke, og fagartikkelen formidlar kunnskap sakleg.
- Samansette tekstar: Tekstar som kombinerer ord, bilete, lyd og video, og som krev at vi tolkar fleire element samtidig.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Skjønnlitteratur | Oppdikta (fiktive) tekstar som vil underhalde og røre |
| Sakprosa | Tekstar om røynda som formidlar faktisk informasjon |
| Vendepunkt | Avgjerande augneblink der handlinga tek ei ny retning |
| Samansett tekst | Tekst som kombinerer fleire uttrykksformer |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.