4.5 Bergarter, erosjon og jordas historie
Lær om bergartssyklusen, ulike bergarter, forvitring og erosjon, og jordas geologiske historie.
Bergartar, erosjon og historia til jorda
Fjella rundt oss ser kanskje evige og uforanderlege ut, men dei er heile tida i endring. Bergartar blir danna, brotne ned og danna på nytt i eit krinsløp som har gått føre seg i milliardar av år. Jorda vår er ca. 4,6 milliardar år gammal, og gjennom denne tida har kontinent bevega seg, fjell har reist seg og blitt slitne ned, og livet har utvikla seg frå enkle celler til det mangfaldet vi ser i dag.
Alle bergartar blir delte inn i tre hovudgrupper basert på korleis dei er danna:
1. Magmatiske bergartar (størkningsbergartar)
Blir danna når smelta berg (magma) blir kjølt ned og stivnar.
- Plutoniske (djupbergartar): Blir kjølte ned seint djupt nede i jordskorpa → store krystallar. Døme: granitt
- Vulkanske (dagbergartar): Blir kjølte ned raskt på overflata → små eller ingen synlege krystallar. Døme: basalt
2. Sedimentære bergartar (avsetningsbergartar)
Blir danna når lausmateriale (sand, grus, skal, organisk materiale) blir avsett i lag og pressa saman (kompaksjon) og kittar seg (sementering) over lang tid.
- Døme: sandstein, kalkstein, skifer (leirskifer)
- Fossil finst nesten utelukkande i sedimentære bergartar
3. Metamorfe bergartar (omdanna bergartar)
Blir danna når eksisterande bergartar blir utsette for høgt trykk og/eller høg temperatur djupt i jordskorpa, utan å smelte heilt.
- Døme: gneis (frå granitt), marmor (frå kalkstein), kvartsitt (frå sandstein)
Kva for ein type bergart er granitt?
Bergartssyklusen
Bergartar er ikkje permanente – dei blir stadig omdanna i eit krinsløp som blir kalla bergartssyklusen:
1. Magma stig opp frå det indre av jorda og stivnar til magmatiske bergartar
2. Magmatiske bergartar blir utsette for forvitring og erosjon og brotne ned til lausmateriale
3. Lausmaterialet blir transportert og avsett → pressa saman til sedimentære bergartar
4. Sedimentære (eller magmatiske) bergartar kan bli pressa djupt ned og utsette for varme og trykk → omdanna til metamorfe bergartar
5. Viss metamorfe bergartar smeltar heilt, blir det danna magma igjen, og syklusen startar på nytt
Bergartssyklusen blir driven av indre krefter (varme frå det indre av jorda, platetektonikk) og ytre krefter (sol, vatn, vind, is).
Mekanisk (fysisk) forvitring:
- Frostsprenging: Vatn trengjer inn i sprekker, frys og utvidar seg (ca. 9 %), noko som sprengjer fjellet i bitar
- Temperatursvingingar: Gjenteken oppvarming og nedkjøling sprekker opp berg
- Planterøter: Veks inn i sprekker og sprengjer dei vidare
Kjemisk forvitring:
- Vatn og syrer (t.d. CO₂ oppløyst i regnvatn som dannar svak karbonsyre) løyser opp mineral i bergarten
- Spesielt kalkstein er utsett for kjemisk forvitring → dannar holer og grotter
Biologisk forvitring:
- Lav, mose og bakteriar bryt ned bergoverflata
Erosjon er transporten av forvitra materiale bort frå opphavsstaden. Erosjon blir utført av:
- Rennande vatn (elvar, bekkar)
- Is (isbrear)
- Vind
- Bølgjer langs kysten
- Tyngdekrafta (ras, skred)
Store delar av det norske landskapet vart forma av istida. Forklar korleis isbrear har skapt fjordar, U-dalar og morener.
Fjordar:
Isbrear grov seg ned i eksisterande elvedalar og gjorde dei djupare og breiare. Då isen smelta, strøymde havet inn i dei djupe dalane → fjordar. Sognefjorden er over 1300 meter djup.
U-dalar:
Isbreane grov dalane til ei karakteristisk U-form med flat botn og bratte sider, i motsetning til V-dalar som blir grovne av elvar.
Morener:
Isbrear transporterer stein, grus og sand. Når isen smeltar, blir dette materialet lagt igjen som morener:
- Endemorene: Avsett framfor breen (markerer endepunktet til breen)
- Sidemorene: Avsett langs sidene
- Botnmorene: Avsett under breen
Ra-morenen gjennom Austlandet (Raet) er ei stor endemorene frå istida.
Kva er frostsprenging?
I kva for ein type bergart finn ein vanlegvis fossil?
Den geologiske historia til jorda
Jorda er ca. 4,6 milliardar år gammal. Geologane deler historia til jorda inn i tidsperiodar basert på store hendingar:
Prekambrium (4600–541 millionar år sidan)
- Jorda blir danna, atmosfæren utviklar seg
- Dei første enkle livsformene oppstår (bakteriar, ca. 3,8 mrd. år sidan)
- Fotosyntese startar og oksygen byggjer seg opp i atmosfæren
- Dei første fleircella organismane
Kambrium – Devon (541–359 mya)
- Den kambriske eksplosjonen: Mange nye dyregrupper oppstår brått
- Livet erobrar land (plantar, leddyr, deretter virveldyr)
- Fiskar dominerer havet
Karbon – Perm (359–252 mya)
- Store skogar av bregner og tre (som vart til kol)
- Reptil utviklar seg
- Den store masseutryddinga ved slutten av perm: Ca. 96 % av alle marine artar døyr ut
Trias – Krit (252–66 mya)
- Tida til dinosaurane
- Dei første pattedyra og fuglane oppstår
- Blomsterplantar utviklar seg
- Masseutrydding ved slutten av krit: Dinosaurane døyr ut (asteroideinnslag)
Kenozoikum (66 mya – no)
- Pattedyra tek over
- Utviklinga av menneskearten (dei siste ca. 2–3 millionar år)
- Istider formar landskapet
- Homo sapiens oppstår for ca. 300 000 år sidan
Ein geolog finn eit lag med bergartar som inneheld trilobittfossil og eit lag over som inneheld ammonittfossil. Kva kan geologen seie om alderen til bergartane?
Geologen kan seie at:
1. Laget med trilobittar er eldre enn laget med ammonittar (djupare lag er eldre – lova om superposisjon).
2. Trilobittlaget er minst 252 millionar år gammalt (då trilobittane døydde ut).
3. Ammonittlaget er mellom 400 og 66 millionar år gammalt.
Leiefossil som trilobittar og ammonittar blir brukte til å fastsetje alderen på bergartar. Dei er gode leiefossil fordi dei:
- Var utbreidde over store område
- Levde i ein avgrensa tidsperiode
- Finst i store mengder
- Er lette å kjenne att
Typar plategrenser:
- Divergerande (spreiingsgrenser): Platene beveger seg frå kvarandre → ny havbotn blir danna. Døme: Midtatlanterhavsryggen mellom Noreg og Grønland.
- Konvergerande (kollisjonsgrenser): Platene beveger seg mot kvarandre → fjellkjeder blir danna eller ei plate dukkar under den andre (subduksjon). Døme: Himalaya (India kolliderer med Asia).
- Transform (sidelengs): Platene glir sidelengs forbi kvarandre → jordskjelv. Døme: San Andreas-forkastninga i California.
Platetektonikk forklarar jordskjelv, vulkanar, fjellkjeder og kvifor kontinenta har bevega seg over tid (kontinentaldrift).
Bergartssyklusen.
Skildr bergartssyklusen med eigne ord. Forklar korleis éin type bergart kan omdannast til ein annan.
Forklar forskjellen mellom forvitring og erosjon.
Omtrent kor gammal er jorda?
Platetektonikk og overflata til jorda.
Kva skjer ved ei divergerande plategrense? Gi eit døme.
Korleis blir fjellkjeder som Himalaya danna?
Kvifor er det mange jordskjelv og vulkanar rundt Stillehavet (Eldringen)?
Den geologiske tidslina til jorda.
Set følgjande hendingar i rett kronologisk rekkjefølgje (eldst først):
1. Dinosaurane døyr ut
2. Dei første bakteriane oppstår
3. Den kambriske eksplosjonen
4. Homo sapiens oppstår
5. Dei store kolskogane veks
Kva forårsaka masseutryddinga ved slutten av kritperioden for ca. 66 millionar år sidan?
Den geologiske historia til Noreg.
Forklar korleis isbrear har forma det norske landskapet. Nemn minst to landformer som er skapte av isbrear.
Fjella i Noreg er blant dei eldste bergartane i verda. Gneis på Vestlandet er over 1,5 milliardar år gammal. Kva slags bergart er gneis, og korleis er han danna?
Samanhengar mellom geologi og liv.
Det er funne fossil av tropiske plantar på Svalbard. Kva fortel dette oss om fortida til Svalbard?
Masseutryddingar har skjedd fleire gonger i historia til jorda. Forklar kvifor masseutryddingar paradoksalt nok kan føre til auka biologisk mangfald på lang sikt.
Forskarar kallar den noverande perioden for den sjette masseutryddinga. Kva blir meint med dette, og kva er hovudårsaka?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Tre bergartgrupper: magmatiske, sedimentære og metamorfe.
- Bergartssyklusen: bergartar blir omdanna mellom gruppene.
- Forvitring og erosjon: bergartar blir brotne ned og transporterte.
- Den geologiske historia til jorda: frå prekambrium til kenozoikum.
- Platetektonikk: jordskorpa er delt i plater som beveger seg.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Forvitring | Nedbryting av bergart på staden |
| Erosjon | Transport av forvitra materiale |
| Platetektonikk | Teorien om at jordskorpa er delt i plater i rørsle |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.